VG har over flere artikler fulgt Alexander Karlsen, som nå saksøker
staten for å få tilbake jobben sin i politiets IT-enhet. Karlsen mener han ble sparket fordi han varslet om kritikkverdige forhold og snakket med mediene.
Ytringsfriheten ender ofte opp med å tape mot lojalitetsplikten, sier Norsk Redaktørforening.
Saken er oppdatert med tilsvar fra Politidirektoratet.
Kontakt med VG
«Et intervju med VG ble brukt som begrunnelse for at
tilliten til Alexander Karlsen ikke kunne gjenopprettes», skrev VG forrige uke om en årelang konflikt mellom Karlsen og hans arbeidsgiver, politiet.
VG sikter til ett av flere punkter som blir brukt som årsak for oppsigelsen av Karlsen. Det sentrale ansettelsesrådet i politiet skriver blant annet at Karlsen over tid har rettet henvendelser, varslet på og anmeldt forhold rundt arbeidsgiver, kollegaer og ledere, med en slik styrke og intensitet at det har brutt ned tilliten som er nødvendig i stillingen.
Journalisten har lest oppsigelsen, som også inneholder en konkret setning som refererer til Karlsens kontakt med VG:
«Samme dag som DSA behandlet avskjeds og suspensjonssaken
(var Karlsen) ute i VG med et lydopptak fra et møte med arbeidsgiver», heter
det.
Annonse
Prinsipielt viktig
Karlsen selv sier til Journalisten at han oppfatter at kontakten
med VG blir brukt som moment for oppsigelsen.
– Hvordan skal den fjerde statsmakt gjøre jobben
sin, hvis det er et problem at man i det hele tatt snakker med mediene, spør
Karlsen.
Han mener hans sak er
prinsipielt viktig for ytringsfriheten og pressens tilgang på kilder i det
offentlige.
– Hva skjer med pressens rolle når staten straffer
kildene?
– Spesielt
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun
Kjelling Nybø, sier til Journalisten at begrunnelsen fra arbeidsgiver som refererer til kontakten med VG, er noe hun ikke har sett mye av før.
Reidun Kjelling Nybø.Foto: Morgane Fauconnier
– Det er spesielt at det står der.
Hun understreker at hun bare har lest VGs artikler om saken,
og at hun kun uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det vi vet, er at mange som kontakter mediene
for å si ifra, får reaksjoner fra arbeidsgiver. Det er klart at det har en
nedkjølende effekt for ytringsklimaet og påvirker medienes tilgang til kilder,
sier Nybø.
Annonse
– Trenger å bli sett i kortene
Hun legger til at ytringsfrihetskommisjonen har slått fast
at arbeidslivet er et problemområde for ytringsfriheten i Norge.
– Man har en lojalitetsplikt som skal veise opp
mot ytringsfriheten, og det er klart at ytringsfriheten ofte ender opp med å
tape.
– Dette er en del av offentligheten som har
mulighet til å utøve vold på samfunnets vegne, og trenger å bli sett i kortene.
På dette feltet har vi et sterkere vern i lovverket enn det som er praksis nå, avslutter Nybø.
Helt ulike syn
Seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum, skriver i en uttalelse til Journalisten at Karlsen og arbeidsgiver har helt ulike syn på denne saken.
– Forholdene er tidligere behandlet i både tingrett og lagmannsrett der Karlsen
har saksøkt staten/arbeidsgiver. Her vant arbeidsgivers/statens syn frem på
alle punkter og Karlsen ble idømt å betale statens sakskostnader, uttaler han.
Karlsen er
suspendert og avskjediget av et enstemmig ansettelsesråd og deretter enstemmig
klageråd, skriver Aarum, som legger vekt på at begge disse rådene består av representanter fra både arbeidsgiver- og
fra arbeidstakersiden.
– Ansettelsesrådene har begrunnet dette med hans
utilbørlige atferd mot arbeidsgiver og enkeltmedarbeidere over mange år. Ansatte i politiet har selvsagt alminnelig ytringsfrihet.
Men vi deler ikke Karlsens fremstilling av hans avskjedssak eller premissene
for hans påstander og dermed deres spørsmål, avslutter han og understreker at de ikke har flere kommentarer til media i denne personalsaken.
