– Noen saker er viktigere enn andre
Vesentlighetskravet i journalistikken er et honnørord alle redaktører og journalister trekker fram, men hva betyr det egentlig?
Høyskolelektor Audgunn Oltedal på journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo er en av dem som har forsøkt å problematisere og tenke igjennom hva vesentlighetskravet får å si for journalistikken vår. Blant annet i boken «Den myndige journalisten» (IJ-forlaget 2001) bruker hun mye plass på temaet.
– Jeg mener det er mulig å si at noe er viktigere enn andre ting. Spesielt innen nyhetsjournalistikken er kravet til viktighet framtredende. Vi bruker jo velkjente formler som VISAK med krav og kriterier for journalistikken, som står for vesentlig, identifikasjon, sensasjon, aktuelt og konflikt. Dette kravet til vesentlighet har alltid fulgt journalistikken. Allerede Amandus Schibsted understreket at det viktige var ikke å bringe sensasjonene til torgs, men informere om vesentlige ting. Og i Trine Østlyngen og Turid Øvrebøs lærebok i journalistikk er det et viktig punkt at det å mestre den journalistiske metode innebærer å fokusere på det som er viktigst, sier Oltedal.
Rettferdighet
Hun nevner NRKs journalistiske regler, der det allerede i NRKs formålsparagraf er slått fast at «programvirksomheten skal preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og legge vekt på det vesentlige.»
– Alle journalister mener at den saken de holder på med eller nettopp har levert til desken er det viktigste som skjer i verden akkurat nå. Men hva er viktig?
– Det er absolutt mulig å si noe om hva som er vesentlig. Jeg vil si at det har noe med rettferdighet å gjøre. Det er for eksempel viktigere å avsløre maktmisbruk enn å skrive om folk som har hatt en hyggelig ferie, sier Oltedal.
Hun viser til filosofen Knut Erik Tranøy som har jobbet mye med spørsmål som har å gjøre med etikk og allmennmoral. Her ligger det stoff som kan brukes når journalister skal avgjøre hva som er viktig og mindre viktig. Hvorfor journalister er opptatt av å peke på det som er galt i stedet for å skrive om det som er bra.
Demokratiet hviler på mediene
Oltedal er opptatt av at demokratiet hviler på at mediene informerer riktig om vesentlige forhold. Folk må få riktig og viktig informasjon for å ta de valg som demokratiet byr.
– Man kan for eksempel spørre seg hva som er de grunnleggende behov for et menneske, og lage en slags glideskala. Hva er viktigst av å gjøre noe godt eller å forhindre at noen lider ondt? Vi gjør begge deler og skal gjøre det, men vesentlighetskravet betyr å rette søkelyset på folks rettigheter, på maktstrukturer og slike ting. Det holder ikke å bare skrive om det som er vanskelig og trist. Tyngdepunktet er samfunnsoppdraget om hva som er viktige behov.
Journalistikk og politikk
– Sklir vi lett over i politikken?
– Ja og nei. Mye av avveiningen mellom hva som er viktig eller ikke handler om vinkling. Røkkes hytteflyplass er ikke noen viktig sak i seg selv om han er kjendis. Livssituasjonen for en alenemor på Tøyen i Oslo Øst er mye viktigere, men vinkler man hytteflyplassen riktig, så kan også den saken være en viktig sak.
– Hva mener du?
– Man kan for eksempel tenke seg en vinkling om hva dette arealet som flyplassen beslaglegger kunne vært brukt til. Det ville sette hele flyplassen inn i en samfunnsmessig viktig sammenheng.
Audgunn Oltedal sier at alle pressefolk er for ytringsfrihet, men så snart man trekker inn rettferdighetsaspekter, så blir svarene mer ulike. Til syvende og sist ender man ofte opp i en diskusjon om hva som er viktig innhold.
– Å ja, da er vi fort over i politikken. Det er også årsaken til at mange pressefolk er litt engstelige for å diskutere begreper som vesentlig journalistikk.
Vesentlighetskravet
– Hvordan forklarer du at journalister går på kryss og tvers i mediene dersom det er ulikheter når det gjelder hva som er vesentlig stoff?
– Vi har jo kastet bort partipressen, og pressefolk føler mer at de er i samme båt. Det viktige her tror jeg er at vi har en felles forståelse når det gjelder presseetikk. Profesjonaliseringen og økt utdanning bidrar også sterkt til dette. Men vi må tenke mer igjennom første del av Vær Varsom-plakaten. Det som står der om pressens samfunnsrolle er grunnleggende for pressens plass i demokratiet og det legitimerer hele pressestøtten, sier Oltedal.
Hun mener en løpende diskusjon om vesentlighetskravet i journalistikken er viktig for å holde mediene på sporet. Det er viktig at journalister hele tiden spør seg selv om hvorfor de holder på med dette. Etter hvert som underholdningsaspektet blir stadig mer framtredende i mediene, så er det viktig å holde fast ved vesentlighetskravet.
– Har vi en felles presseetikk?
– Ja, jeg tror det. Både som journalist og samfunnsborger tror jeg vi har en del felles verdier, sier Audgunn Oltedal.