Skavl Media lanserer nok en lokalavis

Tirsdag 27. mai er det klart for et nytt møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Åtte saker får full behandling på dette møtet, tre av dem bak lukkede dører.

Blant klagene er Dyrebeskyttelsen Norges klage mot Nettavisen og 15 andre Amedia-aviser. Utvalget skal også behandle en ny klage fra Erland Bakke mot VG.

Her er sakslista for mai-møtet:

• Emanuel Holmberg mot Sunnmørsposten
• Dyrebeskyttelsen Norge mot Nettavisen og 15 andre Amedia-aviser
• Nils J. og Kristin H. Vanebo mot Glåmdalen
• Sentrum Bygg mot Dalane Tidende
• Erland Bakke mot VG
• NN mot Fædrelandsvennen
• NN mot KRS Avisen Kristiansand
• NN ved advokat mot Helgelands Blad

Journalisten strømmer alle de åpne sakene. Møtet startet klokka ni.

For å fortelle den virkelige historien om «Norges sleipeste svindler» veksler regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen mellom dokumentariske intervjuer og filmatiske dramatiseringer, i NRKs nye serie «Fantomet Philip», som lanseres torsdag.

– Vi har valgt å filme dramatiseringene som en dramaserie nettopp fordi jeg vil at publikum skal føle – og forstå smerten som følger i fotsporene til en svindler som Philip. Det handler ikke bare om å vise hva som skjedde – det handler om å få publikum til å kjenne det. Derfor har vi valgt et visuelt uttrykk som gjør inntrykk, uttaler Imtiaz Rolfsen i NRKs egenomtale.

Det skal ligge fem år med research bak serien, som intervjuer både krimeksperter og tidligere medsammensvorne av Philip Holst-Cappelen.

Norsk Journalistlag (NJ) meldte i en pressemelding tidlig i mai, at de hadde kommet til enighet med Virke om en tariffavtale for NJs medlemmer i produksjonsbransjen.

Men det som skulle bli en historisk begivenhet for NJ endte med at de brøt forhandlingene med Virke få dager etter pressemeldingen. Siden har ikke NJ vært i kontakt med Virke, får Journalisten bekreftet torsdag.

– Virke har gått tilbake på vesentlige områder i det som var avtalt. Det kan vi ikke akseptere, derfor ber vi nå Riksmekleren om hjelp til å finne en løsning, sa forhandlingsleder for NJ, Elin Nykaas, da det ble kjent at de brøt forhandlingene tidlig i mai.

Virke på sin side, bestred at de hadde kommet med nye krav:

– Partene var klar over at vanskelige temaer gjensto, uttalte forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Onsdag var navnebytte på agendaen for styret i NTB. Administrasjonen har foreslått å fjerne navnet Norsk Telegrambyrå, slik at NTB bare skal hete NTB fremover.

Klubbleder i NTB, Andreas Løf, uttalte overfor Journalisten tirsdag at de ansatte var omtrent delt på midten i spørsmålet om navnendringen – halvparten mot og halvparten nøytrale.

Nå bekrefter Løf at styret har innstilt på navnendring etter det deres representanter beskriver som et godt møte onsdag.

– Styret har innstilt på navneendring, men klubbens representanter signaliserte at vi ønsker å beholde det gamle navnet og fikk det protokollført. Nå er det opp til generalforsamlingen å avgjøre, skriver Løf til Journalisten.

Hver vår og høst undersøker Medietilsynet om aktørene overholder reklameregelverket, og ser særlig på de populære tv-programmene.

Denne våren er TV 2, TVNorge og VGTV kontrollert, i tillegg til boligkanalen Heim TV og Bergensavisens programsatsing Oppsig. Totalt er 16 programmer kontrollert, og to mindre brudd avdekket, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

– Den positive trenden fra fjorårets kontroll fortsetter, og vi ser at tilbyderne også i år er flinke til å følge reglene for reklame, sponsing og produktplassering, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i Medietilsynet.

Regelbruddene i vårkontrollen gjaldt for kort merking av produktplassering hos TV 2, og ett tilfelle av noe fremtredende produktplassering i Oppsig hos Bergensavisen (BA).

Begge tilfeller ble løst gjennom dialog og veiledning, opplyser tilsynet.

– Dette er et tilsyn vi har prioritert over lengre tid, og det ser ut til å gi resultater. Målet er å sikre at seerne ikke får mer reklame enn det som er tillatt, og at programmer med sponsing og produktplassering er tydelig merket, sier Sekkelsten.

NRK har sikret seg rettighetene til å vise verdens største friidrettsstjerner i Diamond League fra 2025 til 2029.

– Med denne avtalen garanterer vi at hele det norske folk kan være tett på våre største idrettsprofiler gjennom hele året. Norsk friidrett har vært gjennom et eventyr de siste årene, og NRK er selve friidrettskanalen. Vi gleder oss stort til fortsettelsen, sier Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK, i en pressemelding.

NRK har også rettigheter til blant annet VM i friidrett til og med 2029, EM i friidrett i 2026 og OL til og med 2032.

– Vi er veldig fornøyde med å ha landet denne avtalen frem til 2029. Friidrett er attraktivt innhold, og nå får publikum alt av det beste på NRK. Vi har en veldig sterk friidrettsportefølje, sier Runar Østmo, rettighetssjef i NRK.

NRK sitter på følgende rettigheter i friidrett:

• Diamond League, inkludert Bislett Games, frem til august 2029

• World Athletics Continental Tour fra 2025 til 2029

• World Athletics Indoor Tour fra 2025 til 2029

• Friidrett i Norge (NFIF) frem til 2028

• EM i friidrett 2026

• VM i friidrett 2025, 2027 og 2029

• Olympiske leker i 2028 og 2032

Teknisk Ukeblad Media AS, som gir ut TU.no og Digi.no, skal ut av kontorene i Grensen i Oslo og flytte rundt 600 meter til St. Olavs Plass.

Det bekrefter ansvarlig redaktør og daglig leder Kristina Fritsvold Nilsen, som tirsdag orienterte redaksjonen om flytteplanene.

1. oktober skal TU Media være ute av de gamle lokalene, og på plass i bygget kjent som Trekanten, eid av Entra Eiendom.

Fritsvold Nilsen sier seg meget fornøyd med løsningen.

– Leieavtalen vår går etter hvert ut, og de nåværende lokalene der vi har holdt til lenge er ikke tilpasset vår nåværende drift. Det var helt naturlig å gå ut i markedet og lete, og vi har vært på 13-14 visninger, forteller hun.

Aftenposten og Gyldendal Undervisning lanserer en ny, digital nyhetstjeneste for ungdomsskolen.

Aftenposten skole skal gi elever tilgang til kvalitetssikret, redaktørstyrt og troverdig nyhetsinnhold – og lærere et viktig verktøy for å engasjere elevene og gjøre en urolig verden litt lettere å forstå.

Den nye tjenesten bygger videre på erfaringene fra Aftenposten Junior skole, som elever i 5., 6. og 7. trinn har tatt i bruk i 160 kommuner over hele landet, skriver Aftenposten i en pressemelding.

– Vi har fått mange henvendelser fra lærere som kjenner til Aftenposten Junior skole, og som har ønsket at vi også skal tilby nyheter til de eldre elevene, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior.

– Daglig blir norske ungdommer eksponert for innhold fra ukjente avsendere på sosiale medier. Det kan være både vanskelig og lite intuitivt å vite hva man kan stole på. Samtidig vet vi at ungdom ønsker å forstå verden rundt seg. Det er her Aftenposten skole kommer inn – med journalistikk som tar dem på alvor og er laget spesielt for dem, fortseter hun.

Midtstigen forteller at Aftenposten har hatt en rekke samtaler med elever og lærere underveis i utviklingen av Aftenposten skole.

– Vi ser et økende behov i skolen for å gi elevene verktøy til å orientere seg i en uoversiktlig informasjonsverden. Aftenposten skole kombinerer solid journalistikk med didaktiske verktøy som gjør det enkelt å bruke innholdet i undervisningen, sier Hanne-Mari Eide Bennett, forlagsdirektør for undervisning i Gyldendal.

Aftenposten skole vil også tilby nyheter og tekster på forskjellige språk, som engelsk, fransk, spansk og tysk.

Flere aktører har det siste året tatt steg for å gjøre nyheter mer tilgjengelige for unge. Aftenposten skole skiller seg ut ved å være utviklet for å fungere i skolehverdagen.

– Vi gir ikke bare ungdom tilgang til nyheter – vi gir dem også verktøyene de trenger for å forstå dem. Aftenposten skole bygger på den samme journalistiske troverdigheten og faglige kvaliteten som kjennetegner redaksjonen i Aftenposten, inkludert Aftenposten Junior og Aftenposten Junior skole, sier redaktør for avis og forlag i Aftenposten, Audun Solberg.

Han legger til:

– Etter nesten 15 år med nyhetsformidling for barn og unge, har vi opparbeidet oss solid erfaring og innsikt. Nå bruker vi alt vi har lært, og det vi kan, for å gi et tilbud også til ungdomsskolen. Det er utrolig motiverende,

Pål Vegard Hagesæther (48) er ansatt som Aftenpostens nye Europa-korrespondent, skriver mediehuset i en pressemelding.

Han får base i Brussel fra 1. september 2025.

Hagesæther har de siste årene jobbet i A-magasinet. Han har tidligere jobbet som nyhetsleder og nyhetsjournalist, og har også gitt ut fire bøker.

– Vi er veldig glade for å få en så erfaren reportasjejournalist som vår nye korrespondent i Europa, sier utenrikssjef John Hultgren i Aftenposten i pressemeldingen.

Hagesæther mener selv at han har fått drømmejobben.

– Med det som skjer i verden nå, er Europa blitt enda viktigere for alle som bor i Norge. Å være med å fortelle om dette til leserne, ser jeg som svært meningsfylt, og jeg ser veldig frem til å begynne.

Hagesæther tar over etter Rakel Haugen Strand (32) som i sommer flytter hjem til Oslo for å gå inn i avisens kommentaravdeling.

Christer Johan Pettersen-Dahl blir programredaktør radio for NRKs region midt, og skal lede rundt 60 medarbeidere i Trondheim og region midt i produksjonen av radioinnhold.

Det melder NRK i en pressemelding.

Pettersen-Dahl har bakgrunn fra både NRK og kommersiell radio, og kommer nå fra stilling som flyt- og formatsjef i NRK P3 og NRK mP3.

Ifølge pressemeldingen ser Pettersen-Dahl fram til å dyrke «en hel haug med radio-passion» videre i nye og eksisterende medarbeidere.

– Så er det jo ingen hemmelighet at jeg ser utfordringene som er i radiomarkedet, og vet at NRK betyr mye for mange – så denne nye oppgaven for meg, går jeg inn i med viten om at vi har en spennende tid foran oss, sier Pettersen-Dahl selv i meldingen.

Gjennom det siste halve året har NRKs podkast-journalist Trude Lorentzen hatt telefonkontakt med en livstidsdømt nordmann, som soner i Storbritannia, melder NRKs pressesider.

Resultatet er en ny NRK-podkastserie om mannen som ble omtalt som «evnukkmakeren», og som ble dømt for å operere ulovlig på flere titalls menn som selv ønsket å bli kastrert. Operasjoner ble også filmet og delt på en nettside.

Mannen deltar i serien, og uttaler seg til media for første gang.

Det er Lorentzen og NRK-kollega Irina Tjelle som står bak serien «Evnukkmakeren».

I NRK-programmet Debatten tirsdag kveld avslørte lederen for partiet Fred og rettferdighet (FOR) hvem som har betalt for partiets reklamekampanje i Oslo. Men for å fortelle navnet på vedkommende satte partileder Marielle Leraand som krav at de måtte få slippe til og debattere krigen i Ukraina i NRK-programmet.

Det var Aftenposten som først kunne fortelle at NRK gikk med på dette kravet.

– For at de skulle stille, ville de ha en debatt om Ukraina, sier programleder Fredrik Solvang til Aftenposten.

– Det var både et dilemma at hun ikke ville si hvem det var på forhånd, og et dilemma at hun tilsynelatende var der for å få presset frem sin agenda.

Solvang sier videre at dette ikke er ideelt, men at det ikke er uvanlig at deltagere i programmet stiller betingelser.

Etter at Medietilsynet avviste å behandle bransjeavisas Kampanje klage om konkurrenten Medier24s pressestøttetildeling, gikk saken til Kulturdepartementet som klageinstans.

Men departementet har ikke rukket å behandle klagen. Allerede 25. april beklaget de saksbehandlingstiden overfor Kampanje, og lovet å prioritere den, viser dokumentinnsyn.

En snau måned senere er klagen fremdeles ikke behandlet; på spørsmål fra Journalisten opplyser departementet at de nå tar sikte på å behandle den tidlig i juni.

Kampanje mener pressestøttetildelinger til Medier24 har vært i brudd med kriteriene, på grunn av eierskapsstrukturen for Medier24 og søsteravisa KOM24, som ikke mottar pressestøtte.

Medier24 og KOM24 har siden blitt kjøpt av Watch Media.

YouTube-kanalen «Gutta» har oppdaget at de treffer godt med politisk debatt, og mandag sa en av kanalens bakmenn, Snorre Klanderud, på Dagsrevyen:

– Nå er målet å ha alle partilederne på debatt hos «Gutta».

Først arrangerte kanalen politisk debatt mellom Gutta-profil «Baris» Brevik og artisten Marstein. De siste ukene har kanalen publisert debattvideoer i formatet «20 mot 1», der Fpu-leder Simen Velle og Rødt-politiker Mimir Kristjansson hittil har deltatt.

Og videoene har blitt godt sett, ifølge Klanderud.

– Folk elsker tydeligvis debatt. Vi har to-tre ganger flere visninger på debattvideoene enn andre typer innhold vi poster, sa han til Dagsrevyen.

YouTube-gutta har innsett at de kan bidra til høyere valgdeltakelse, og jobber nå med nettopp dette som mål for høstens valg, ifølge Klanderud.

Dreiningen mot politisk fokus fikk nylig ros fra VG-kommentator Astrid Meland:

«Om det er ektefølt eller om det dreier seg om posisjonering, det har ikke så mye å si. Det er bra folk snakker om politikk, uansett om motivasjonen skulle være merkevarebygging», skrev Meland.

Styret i avisa Telen på Notodden har ansatt Åslaug Birgitte Græsvold (50) som ny ansvarlig redaktør og daglig leder, skriver Amedia i en pressemelding.

Hun har vært konstituert i stillingen siden mars.

– Jeg er stolt, ydmyk og veldig glad for at jeg nå får muligheten til å lede den gjengen jeg har blitt kjent med og fått sånn respekt for de siste fem årene. Sammen skal vi møte en spennende mediehverdag der vi må nå nye lesere gjennom varierte kanaler og uttrykk, sier Græsvold i pressemeldingen.

Hun legger til:

– God og viktig journalistikk er alltid en vinner, enten den formidles på video, lyd, reels eller i artikkelform. Jeg gleder meg til å gjøre denne reisen sammen med de dyktige og engasjerte folkene jeg er så heldig å jobbe med.

Fram til hun ble konstituert som toppsjef i mars, jobbet Græsvold som digitalredaktør i avisen. En stilling hun har hatt i fem år. Hun bor på Notodden og har mange års erfaring som journalist og innholdsprodusent fra blant annet Egmont, Core Content og Cloud Story.

– Hun er en erfaren journalist og redaktør med et sterkt engasjement for Telen og Notodden. I tillegg til en solid journalistutdannelse, har hun en spennende kommersiell bakgrunn som er en god ballast i rollen som daglig leder, sier styreleder Øyvind Bladt Hagen i Telen AS.

I perioder de siste månedene har New York Times i gjennomsnitt publisert en ny sak om Donald Trump omtrent hver halvtime.

Det fortalte avisens sjefredaktør, Joe Kahn, da han deltok på konferansen Sir Harry Evans Investigative Journalism Summit i London i forrige uke, skriver Press Gazette.

Da Kahn fikk spørsmål om hvorvidt Trump bevisst hadde «tatt over» nyhetsbildet, insisterte Kahn på at journalistene må forholde seg til den realiteten at det den amerikanske presidenten gjør alltid er nyhetsverdig.

Marie Røssland er fast ansatt som redaksjonsleder for Nyheter Bergen i TV 2, melder mediehuset i en pressemelding.

Røssland har vikariert i stillingen siden april 2024.

– Det er en stor glede og ære å få tilliten til å fortsette i denne rollen. Jeg er veldig heldig som får lov til å jobbe med en gjeng skikkelig dyktige journalister – og utrolig fine mennesker, sier Røssland i en pressemelding.

Joakim Medin, den svenske journalisten som har sittet fengslet i 51 dager i Tyrkia, er satt fri og skal nå være på vei hjem til Sverige, melder hans arbeidsgiver Dagens ETC.

Ifølge den svenske avisen lettet flyet hans nettopp fra Istanbuls flyplass.

– Nå rekker ikke Tyrkias lange fingre Joakim lenger. Han er på vei hjem. Han er trygg, sier Dagens ETCs sjefredaktør Andreas Gustavsson til egen avis.

Medin skal være løslatt i påvente av rettssak, men kan forlate landet.

Det opplyser leder for Rampelys i VG, Randi Elise Midtskog, overfor Journalisten.

Det var torsdag morgen at VG og MinMote publiserte en artikkel om en merkevarekrangel mellom Vendela Kirsebom og Victoria Beckham.

I artikkelen ble det gjengitt to falske sitater, og Kirsebom fikk feilaktig mellomnavnet «Birgitta». I artikkelens rettelogg oppga VG at det hadde skjedd en feil ved bruken av kunstig intelligens (KI/AI), som burde vært kvalitetssikret bedre.

Torsdag uttalte VG til Journalisten at de ikke hadde fått klarhet i nøyaktig hva som hadde skjedd.

Nå uttaler Midtskog til Journalisten at de beklager de uriktige opplysningene, og opplyser om at det var menneskelig feil i bruk av et internt verktøy som benyttet KI, som var årsaken til feilene.

– Dette burde kvalitetssikringen vår fanget opp før publisering, men det gjorde vi dessverre ikke denne gangen. Vi har nå gjort endringer i verktøyet for å unngå at vi kan gjøre samme feil igjen. Vi har også gjennomgått rutinene våre for å sikre at vi skal lære av feilen til neste gang, sier hun.

VG har ikke ønsket å oppgi hva de falske sitatene i den originale artikkelen var. På spørsmål om det var KI som hallusinerte frem sitater og navnet «Birgitta», svarer Midtskog at de av konkurransehensyn, og av hensyn til ansatte, ikke går inn på hvordan interne verktøy fungerer.

– Poenget er uansett at all journalistikk publisert i VG holder samme høye etiske standard. Her gjorde vi en beklagelig feil, som har ført til skjerpede rutiner og som gjør oss enda mer bevisste på hvordan unngå slikt i fremtiden.

Da Journalisten var i kontakt med Vendela Kirsebom torsdag fortalte hun at det ikke hadde vært en helt morsom formiddag, men at VG hadde beklaget.

– Veldig tydelig at KI ikke kan erstatte journalister. Falske nyheter kan spre seg fort og det er ikke hyggelig, sa en svært tilgivende Kirsebom i en sms til Journalisten, der hun understreket at alle kan gjøre feil.