MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Var PFU på feil klode i møte med Thomas Seltzers univers?

I 2028 er det 100 år siden Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble opprettet. Det er derfor ikke umulig at det har skjedd før, men det var likevel en helt spesiell situasjon da utvalgets medlemmer onsdag denne uka ikke klarte å bli enige.

Seltzer in space.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 4 min
  • Spalte uttrykker skribentens egne synspunkter.

Og om dette har skjedd før, så er det i hvert fall ikke noe som har skjedd i nyere tid. 

Saken de ikke klarte å bli enige om, var en klage fra to privatpersoner mot NRK-podkasten Trygdekontoret. Nærmere bestemt Thomas Seltzers intervju med den avskiltede psykiateren Finn Skårderud, publisert i september i fjor.

I cirka 45 minutter diskuterte utvalget klagen, før det ente med tre mot tre, da de skulle ta stilling til om NRK hadde brutt god presseskikk. 

Saken kommer derfor opp til ny behandling på et senere tidspunkt.

Normalt er ikke dette noe som skal kunne skje, men denne onsdagen var ikke PFU fulltallig. Allmennheten manglet en av sine. Hadde alle syv representantene vært til stede, sier det seg selv at saken hadde fått en avklaring.

Men med et så delt PFU, er jeg ikke sikker på hvor avklarende denne avklaringen hadde vært.

Symptom på noe

Stemmelikheten i PFU var kanskje en statistisk sjeldenhet, men jeg lurer på om den kanskje også er et symptom på andre utfordringer.

Om forfatteren

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Men aller først: Det er mange problematiske sider med Seltzers Skårderud-intervju. De to er venner, Seltzer anser seg som en av Skårderuds støttespillere i prosessen han har vært igjennom – og historisk har de også behandler- og pasient-forhold, selv om dette er noen år tilbake i tid. 

Hvis ikke alt dette får alarmklokkene til å ringe hos en redaktør, er det kanskje redaktøren som bør avskiltes. Det er åpenbart at innholdet i denne episoden ligger tett opp mot presseetikkens grenser. Samtidig er det også det som gjør mye av det Seltzer lager for NRK interessant – både i podkasten, men også TV-dokumentarene fra USA og Norge.

NRK beskriver i sitt tilsvar til PFU at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet subjektiv podkast i kategorien underholdning – som bygger rundt «Seltzers univers».

En stadig større del av det totale mediekonsumet foregår nå i et multivers som Seltzer er en liten del av – og hvor de redaktørstyrte mediene utgjør en stadig mindre del for mange.

For mange i de tradisjonelle mediene oppleves det kanskje også litt som for Sigbjørn Obstfelder i 1893: 

Jeg er vist kommet paa en feil klode! 
Her er saa underligt...

Liker ikke blanding

Mitt inntrykk, som ikke bygger på annet enn magefølelsen og alle timene jeg har brukt på å følge behandlingene i PFU de siste årene, er sjangerblandende innhold utløser en underliggende skepsis i utvalget. Det er best hvis det er tydelige skiller. Som mellom nyhetsartikkel og meningsstoff.

Noe også Vær Varsom-plakaten (VVP) fastslår at det skal være.

Kapitals metode der det ofte synses i teksten i nyhetsartikler, for å ta et eksempel, blir ofte kritisert. På det siste møtet skjedde det samme for «søsteren», Finansavisen. Og Tore Strømøys forsøk på å være både hjelper og kritisk journalist ble slaktet av utvalget. Jeg har forståelse for alt dette, i stor grad er jeg også enig. Samtidig tror jeg vi vil se en utvikling mot at flere journalister opererer med en mer personlig stil hvor skillet mellom meninger og fakta blir utydeligere. 

– Akkurat nå peker alt mot individuell tillit, sa medieinnovatør Ryan Y. Kellett da han deltok på et møte i regi av bransjeorganisasjonen Nona i fjor høst.

Kellett argumenterer for at publikums tillit i dag flyttes fra tradisjonelle mediehus til individuelle formidlere og at folk stoler mer på individer enn redaksjoner. Han mener journalistikken må lære av «skaperøkonomien» for å overleve. 

Det er i dette området Seltzer opererer, og jeg tror at det er viktig at det er rom innenfor presseetikken til å være ham. Til å intervjue venner og fiender – og fortelle leserne og lytterne at de er nettopp det. Og heller ikke legge skjul på egne meninger, når det er naturlig.

Ville felle

PFU-sekretariatet innstilte på fellelse på punkt 2.2 i VVP. Punktet som sier at det pålegger den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdig – og videre at man må unngå bindinger som kan føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Selv om det i episoden fortelles om bindingene, og at man dermed gjør et forsøk på å oppfylle VVP-punkt 2.3 – som NRK også var klaget inn på – om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold, er ikke dette nok i denne saken, argumenterte PFU-sekretariatet.

Øyvind Kvalnes, professor ved BI og representant for allmennheten i PFU, mente at det ligger et paradoks her. Å være åpen om bakenforliggende forhold vil ikke være nok hvis det eksisterer bindinger som kan skape spekulasjoner. Bindingene vil jo være der uansett. Dermed kan det skapes spekulasjoner.

Jeg synes han om ikke annet reiser noen interessante problemer.

Kunne vært løst

Min største utfordring med den innklagede episoden, er elementer som NRK kunne redigert bort. Premissene for hele intervjuet er at Seltzer og Skårderud ikke skal snakke om saken hans, men om Skårderuds nye bok og hvordan det var for ham å bli psykiatrisk pasient mens det hele sto på. Han ble innlagt etter at han kollapset på sitt eget kontor.

Men så klarer de ikke helt dette. Skårderud gjentar stadig at han ikke skal prosedere, og selv om han kanskje ikke formelt gjør det, oppfattes det slik. Dette skjer også uten kritiske spørsmål fra Seltzer, og det fremstår som at man ikke helt tar alvoret i saken på alvor. 

Samtidig blir kritikken mot Helsetilsynet hengende i lufta mens Seltzer forsøker å få samtalen i den retningen han ønsker.

Dette kunne med fordel blitt fjernet. Programmet hadde kanskje likevel blitt klaget inn, klagerne fremstår i stor grad mest provosert over at det ikke er et kritisk intervju, men det ville trolig gjort det enklere for NRK å forsvare ideen om å ikke intervjue Skårderud om tilsynssaken.

Dårlig eksempel

Alt i alt gjør dette at Trygdekontoret-episoden kanskje ikke er det beste eksemplet på hvordan en mer personlig journalistikk bør løses. 

Jeg ønsker meg likevel en litt større nysgjerrighet og åpenhet i PFU for nye måter å formidle journalistikk på, for sjangerblandinger og rariteter. Det er ikke det at den er ikke-eksisterende, men jeg føler at det ofte finnes en underliggende skepsis der.

Mitt tips er også at punkt 4.2 i VVP, som sier at mediene skal gjøre klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer, kommer til å få kjørt seg i tiden som kommer.

I mellomtiden blir det spennende å se hvordan PFU får dratt Trygdekontoret-diskusjonen ned på landjorda i neste møte.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS