DEBATT:
Politiets praksis skader tilliten til mediene
Tillit og troverdighet er helt sentralt for at de redaktørstyrte mediene skal kunne gjøre sin jobb i samfunnet. Når politiet krever opplysninger om folks mediebruk og kundeforhold til mediene som en del av etterforskningen, skader de ikke bare denne tilliten. De bidrar også til å svekke informasjons- og ytringsfriheten.
Foto: Fædrelandsvennen
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
- En kortere versjon av innlegger er publisert i Aftenposten.
4. og 5. juni skal Høyesterett behandle en svært viktig prinsipiell sak for norske medier og norsk offentlighet. I forbindelse med etterforskning av en brannstiftelse, ville politiet ha utskrift av den mistenktes abonnements- og lesehistorikk hos Fædrelandsvennen. Etterforskerne ville vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesningen kom fra og når vedkommende hadde vært abonnent.
Da henvendelsen kom til Fædrelandsvennen i fjor høst, sa avisa nei til å utlevere disse opplysningene. Mens Agder tingrett ga politiet medhold, opphevet lagmannsretten kjennelsen, med den begrunnelsen at tingretten ikke hadde vurdert forholdet til ytringsfriheten.
Politiet ga seg ikke og leverte en fornyet begjæring som både tingretten og lagmannsretten samtykket i. Det er bakgrunnen for at saken nå behandles av Høyesterett i avdeling. Fordi dette handler om helt sentrale prinsipielle spørsmål for mediene, har Norsk Redaktørforening erklært partshjelp til Fædrelandsvennen i saken.
For redaktører, redaktørforeningen og mediene generelt er dette et helt grunnleggende spørsmål som handler om det viktige forholdet mellom publikum og frie og uavhengige medier. Som leser av Fædrelandsvennen eller andre aviser og som publikum av alle typer redaktørstyrte medier, skal du være trygg på at historikken over hvilke saker du har lest, lyttet til eller sett, ikke kan utleveres til noen.
De siste årene har stadig flere norske redaktører fått denne typen henvendelser.
For samfunnet vil det ha alvorlige konsekvenser hvis politiet gis medhold i at leserhistorikk, IP-adresser og abonnementsopplysninger kan innhentes i alle straffesaker som omtales i mediene. Det vil kunne ha en sterkt nedkjølende effekt både på informasjonsfriheten og meningsdannelsen i det norske samfunnet.
De siste årene har stadig flere norske redaktører fått denne typen henvendelser. I 2023, i forbindelse med etterforskningen av trusler mot Pride-paraden, begjærte politiet at Dagbladet skulle levere ut en fullstendig logg over alle IP-adresser som hadde vært inne på en aktuell artikkel i et gitt tidsrom. Lagmannsretten sa nei og konstaterte samtidig at en slik praksis ville kunne skade pressens rolle.
For journalister og redaktører er kildevernet absolutt. Som det heter i Vær varsom-plakaten: «Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.» Også rettslig står kildevernet meget sterkt i Norge. Det er slått fast gjennom flere høyesterettsdommer de siste 20 årene.
Når politiet ber om lesehistorikk og IP-adresser, handler det om medienes grunnleggende tillitsforhold, men det kan også skade kildevernet, fordi det kan virke nedkjølende på potensielle kilders tillit til at mediene kan ivareta publikums personvern.
Også rettslig står kildevernet meget sterkt i Norge. Det er slått fast gjennom flere høyesterettsdommer de siste 20 årene.
Saken berører også et annet viktig prinsipp for mediene – regelen om at ingen kan kreve å få utlevert upublisert materiale fra mediene. Dette er både av hensyn til kildevernet og medienes uavhengighet. I tillegg til en økende tendens til å ønske seg IP-adresser og lesehistorikk fra mediene, får norske redaktører og journalister stadig henvendelser fra politiet om å utlevere upublisert materiale. Det kan være bilder, film og dokumenter som ligger til grunn for journalistikken som er eller skal bli publisert. I alle slike saker er det viktig at det gjøres tydelig både innad og utenfor redaksjonene at det er et redaktøransvar å avgjøre hva som eventuelt skal utleveres. Redaktørforeningens råd er å være meget restriktive her nettopp av hensyn til kildevernet og den generelle tilliten til mediene.
I de fleste sakene der politiet begjærer utlevering av kundeopplysninger eller upublisert materiale, handler det ikke om alvorlig kriminalitet, men rutinemessig etterforskning. I saker som ikke handler om alvorlig og pågående kriminalitet, bør politiet også vise langt større forståelse for medienes viktige samfunnsrolle. Det håper vi at Høyesterett nå vil hjelpe dem med.
Vi kan ikke ha en situasjon der både potensielle kilder og publikum generelt kvier seg for å oppsøke kontroversielle temaer i mediene av frykt for at Storebror ser deg.
