Pressen kan gjøre mer for å bremse konspirasjons­tenkning

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Konspirasjonsteorier lever og ånder på mistillit. Mistillit til medier, myndigheter og mektige mennesker. De som allerede er overbevist om at pressen er en del av en hemmelig agenda om å ødelegge verden, er fryktelig vanskelig å nå frem til, så hovedfokuset bør være å forebygge at flere mister tilliten. Det krever at pressen gjør jobben sin som samfunnets vaktbikkje, og viser åpenhet om sine valg, metoder og ufullkommenhet.

1. Begrunn alltid de presseetiske valgene

Flere alternativmedier har funnet en slags nisje i å identifisere personer som de tradisjonelle mediene er varsomme med å navngi. For lesere som ikke vet så mye om presseetikk, kan dette forsterke forestillingen om at norske medier holder tilbake eller skjuler viktig informasjon. Derfor er det viktig å begrunne hvorfor man har valgt å ikke identifisere. Hver eneste gang. Begrunn og forklar også andre presseetiske valg, arbeidsmetoder og beslutningsprosesser.

2. Skriv mer om betente og komplekse temaer

Verden trenger mer tilgjengeliggjøring av kunnskap og erfaringer fra fagfolk og mennesker som jobber direkte med komplekse og betente områder som organdonasjon, vaksiner, overvåkning, værmodifisering, barnevern, kunstig intelligens, stråling, menneskehandel, virusforskning og genteknologi. «Når redaktører og journalister unngår viktige temaer av frykt for at deres publikum ikke kan håndtere de komplekse sannhetene, kveler det ikke konspirasjonsteorier – det gir dem næring», skriver Naomi Klein i boka «Dobbeltgjenger». Gjør også mer gravearbeid i bransjene konspirasjonsteoretikere oftest retter mistanken mot, som legemiddel- og matvareindustrien.

3. Dekk temaer som desinformasjon tettere

Gjør oss mer motstandsdyktige mot desinformasjon og konspirasjonsteorier ved å dekke temaene tettere og grundigere. Skriv mer om hvordan kognitive skjevheter påvirker måten vi tolker informasjon på og hvordan algoritmer og propaganda forsterker disse skjevhetene. Hjelp oss med å forstå hvordan verden henger sammen og gjør oss flinkere til å sortere, vurdere og verifisere informasjon vi kommer over. Forklar oss igjen og igjen poenget med vitenskapelig metode, farene ved polarisering, viktigheten av kritisk tenkning og forskjellen på korrelasjon og årsakssammenheng.

4. Bidra til økt mediekunnskap

Ikke overlat dekningen av journalistiske problemstillinger til bransjenettsteder som Medier24 og Journalisten. Alle har nytte av å se at det kontinuerlig foregår viktige diskusjoner om presseetikk og arbeidsmetoder. Hjelp leserne med å forstå hvorfor de kan stole på at uavhengige, redaktørstyrte medier gjør jobben sin. Og hjelp dem med å skille mediene fra hverandre. Både hos NRK og Document.no kaller de seg journalister og redaktører, men arbeidsmetodene er svært forskjellige. Forklar forskjellene.

5. Finn nye og gode ekspertkilder

Det svekker troverdigheten til mediene at det er de samme ekspertene som uttaler seg hele tiden. Finn nye kilder som kan noe om temaet. Det finnes flere som kan KI enn Inga Strümke og flere som kan ytringsfrihet enn Anine Kierulf. Hent frem professorene som prøver å gjemme seg i en krok. De er våre professorer og deres kunnskap er vår kunnskap.

6. Enkelte saker bør være åpne for alle

Illustrert Vitenskaps «8 håndgripelige beviser på at jorden er rund» bør være åpen for alle på kloden. Det samme bør gjelde for saker som Jo Moen Bredeveiens kommentar i Dagsavisen om hvordan Document.no og deres kommentarfelt angrep hans 77 år gamle far. Få av dem som hadde hatt godt av å lese kommentaren, abonnerer på Dagsavisen, men mange av dem er ivrige i kommentarfeltet under. Jeg heier også på at barn og unge får tilgang til kvalitetsjournalistikk gratis, slik Amedia allerede tilbyr. Det er et konkret og gjennomførbart tiltak som både kan sikre mediebransjen fremtidige lesere og landet vårt mer opplyste borgere.

7. Ikke overlat tomrommene til konspirasjonsteorier

Mediene må fylle informasjonstomrommene før konspirasjonsteoriene gjør det. Det var riktig å dekke Shada-saken fordi nesten all «informasjon» om den var basert på rykter, påstander og konspirasjonsfortellinger. Om konspirasjonsteorier dominerer søketreffene og samtalene rundt et tema eller en hendelse, er det et hint om at her trengs det mer solid journalistikk.

8. Dekk de menneskelige konsekvensene

En konspirasjonsteoretikers overbevisning om at vaksiner er biovåpen og at kreftbehandling er organiserte drap, kan koste liv. Slike historier kommer sjelden frem i lyset, selv om de finnes – også her i Norge. Hjelp de pårørende med å forstå at deres historier kan gjøre at andre familier slipper å oppleve det samme. Vis også frem hvordan konspirasjonsteoretikernes mistenkeliggjøring, trakassering og demonisering skader ekte mennesker i barnevernet, politiet, helsevesenet og på Stortinget. Bli tøffere på å fortelle de vanskelige historiene om enkeltskjebnene. Familier splittes og lange ekteskap rakner når verdensbildene blir så ulike. Det finnes barn som har vokst opp med konspiratoriske foreldre og blitt oppdratt til å dyrke mistillit til medier og myndigheter, men hvor er disse historiene?

9. Ansvarliggjør og eksponer storsprederne

Dekk profittørene mer systematisk. Mennesker som sprer konspirasjonsfortellinger for å tjene penger eller drive propaganda bør omtales og konfronteres. Skriv også kritisk om konspirasjonssprederne som har påvirkningskraft gjennom mange følgere, viktige roller i samfunnet eller som svekker tilliten til sin egen yrkesgruppe. La sitatene deres tale for seg selv, slik Filter Nyheter gjorde i saken om Document-redaktør Hans Rustad. Slike saker blir et viktig arkiv for folk som senere ønsker å bakgrunnssjekke disse figurenes pålitelighet.

10. Let etter exit-historier

Det finnes knapt historier om eks-konspirasjonsteoretikere, rett og slett fordi det er så utrolig få av dem. Men de få som har sluttet å tro på konspirasjonsteorier sitter på verdifull erfaring. Let opp historiene om dem. De kan hindre at flere trekkes inn, gi håp til de pårørende og hjelpe folk med å snu.

11. Begrens faren for mistolkninger

Det er journalistens jobb å gi nok informasjon og kontekst til at ting ikke kan misforstås, uansett hvilke briller man leser med. Tittelen, ingressen og bildet som brukes i delingen av saken bør tåle å bli lest isolert og med vrangvilje. Konspirasjonsteoretikere finner hint, skjulte betydninger eller bevis og bekreftelser overalt. Gjør jobben vanskeligst mulig for dem.

12. Slipp til flere vanlige folk

Lokalavisene har en spesielt viktig demokratisk oppgave i å bidra til at folk føler seg sett, hørt og representert. Alle trenger å vite at det er mulig å få plass i debattspaltene, så lenge de forholder seg til saklighet og etterprøvbarhet. Når de byr på seg selv og deler sine egne historier, må avisen også ta vare på dem i etterkant. Ikke kast dem til ulvene i et umoderert kommentarfelt.

13. Tydeligere sjangermerking

Hjelp leserne med å forstå forskjellen på nyhetsjournalistikk, kommentarstoff og andre sjangre. Husk at noen leser alt bokstavelig, spesielt om det passer med fordommene man har. Det bør ikke være mulig å lese satiresaker i den tro at de er vanlige nyhetssaker. Likevel må faktasjekkere stadig ut å dementere saker basert på satire. «Det er umulig å lage så ekstreme parodier at ikke ekstreme miljøer vil kunne ta det på alvor», skriver Terje Emberland og Asbjørn Dyrendal i boka «Hva er konspirasjonsteorier». Derfor er det viktig at merkingen følger med hele veien, uansett hvor eller hvordan saken deles.

14. Avdekk mer maktmisbruk

Vis at dere ikke lar dere stoppe fra å avdekke maktmisbruk og kritikkverdige forhold, uansett hvem det rammer, enten det er kongen eller redaktøren på nabokontoret.

IKKE GJØR DETTE: Denne typen vinklinger plukkes enkelt opp av konspirasjonsmiljøer som bevis, uansett hva saken egentlig handler om. (Trodde du også at den handlet om vaksiner? Nix, den handler om botox.)