Pressestøtten har gått ut på dato – hvorfor skal lyd og video holdes utenfor?

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

For ti år siden tok både politikerne og mediebransjen et nødvendig oppgjør med en utdatert mediepolitikk. Pressestøtten var bundet til papir, mens leserne for lengst hadde flyttet til digitale flater. Kampen for «plattformnøytralitet» ble vunnet. Nettavisene kom inn. Demokratiet ble styrket.

Nå gjentar historien seg – men med en ny dimensjon. Medietilsynet har nylig foreslått at pressestøtten fortsatt skal være forbeholdt tekstbaserte medier i perioden 2027–2030 (Medietilsynet, 2025). Lyd og video holdes bevisst utenfor. Dette skjer samtidig som medievanene endrer seg dramatisk.

Medietilsynets forslag treffer en fortid der tekst var alt. I dag er virkeligheten en annen: 63 prosent av nordmenn bruker lydmedier daglig, og 50 prosent bruker videomedier, mens papiraviser er nede på 15 prosent (SSB Norsk mediebarometer 2024). 

Blant unge er tallene enda mer tydelige – TikTok, YouTube og podkast er nyhetsarenaene, mens bare 14 prosent sier de ofte får nyheter fra nettaviser (Medietilsynet Barn og medier 2024).

Dette er ikke bare en teknologisk utvikling. Det er en demokratisk utfordring. Når unge får nyheter der algoritmene styrer, ikke redaktørene, svekkes fellesskapets felles virkelighetsbilde. Det gjør oss mer sårbare for desinformasjon – akkurat det regjeringens nye mediestrategi advarer mot (Regjeringens mediestrategi). 

Strategien slår fast at redaktørstyrte medier er avgjørende for et motstandsdyktig samfunn, og at vi må nå unge der de er. Men hvordan skal vi lykkes med det hvis støtteordningen fortsatt favoriserer tekst?

Og mens Norge nøler, har våre naboland allerede tatt steget.

• Danmark åpnet i 2024 for at medier med «levende billeder, lyd m.v.» kan motta produksjonsstøtte, så lenge minst en tredjedel av innholdet er skriftlig (Kulturministeriet).

• Sverige har gått enda lenger: Den nye mediestøtteloven definerer «allmänt nyhetsmedium» bredt og inkluderer løpende nyhetsformidling uavhengig av format (Myndigheten för press, radio och tv).

Norge? Vi sitter fast i en tekstfelle som gjør at store aviser som Morgenbladet, som i 2025 mottok 31,4 millioner i pressestøtte, kan bruke deler av disse pengene til en lydsatsning, mens et lydsatsende mediehus som Svarttrost – der jeg jobber – får null. Det er konkurransevridende, urettferdig og fullstendig ulogisk.

I Svarttrost spesialiserer vi oss på journalistikk i lydformatet. Redaksjonen vår teller ti årsverk, vi følger Vær varsom-plakaten, vi har en ansvarlig redaktør i tråd med Medieansvarsloven. 

Gjennom podkastserier om blant annet Arfan Bhattis terrortilale, Jan Helge Andersens nye rettsrunder og Bærum-søstrene som deltok i IS, har vi dekket aktuelle hendelser med samme presisjon og dybde som en nettavis – men uten tilgang til den ordningen som skal sikre mediemangfold. Når støtteordningen definerer journalistikk snevert som tekst, ekskluderer den store deler av befolkningen fra redaktørstyrt innhold i de formatene de faktisk bruker. 

Pressestøtten må derfor igjen bli plattformnøytral – denne gangen også for lyd og video. 

Motargumentene vil komme. «Dette blir dyrt.» «Det fragmenterer markedet.» «Det er vanskelig å måle.» De samme innvendingene dukket opp i 2014. Svaret fra den gangen gjelder fortsatt: Det er dyrere å miste demokratisk deltakelse. Det er mer fragmenterende å la algoritmene vinne. Og måling? Det løser vi med klare krav til redaksjonell uavhengighet, minimumsproduksjon og transparens.

Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål: Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Da må mediepolitikken følge med. Vi kan ikke ha en støtteordning som henger igjen i en tekstbasert fortid. Vi trenger en ordning som speiler dagens medievirkelighet – og som sikrer at journalistikken, uansett format, fortsatt er en bærebjelke i demokratiet.

Så kjære kulturminister Lubna Jaffery – ikke la pressestøtten bli en museumsgjenstand for tekst. Les Medietilsynets forslag og spør: Skal vi virkelig ha en ordning som ekskluderer de formatene unge faktisk bruker? 

Hvis vi mener alvor med en «åpen og opplyst offentlig samtale», må vi ta den samtalen der folk er: i tekst, lyd og bilde.

LES OGSÅ:

Vil femdoble krav om egen­produserte saker for pressestøtte

Ny rapport: Foreslår å fremskynde pressestøtten