Vil femdoble krav om egen­produserte saker for pressestøtte  

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Onsdag i forrige uke presenterte Medietilsynet sin rapport om de direkte pressestøtte­ordningene på Kulturhuset i Oslo. I rapporten kommer tilsynet med anbefalinger som skal gi grunnlag for de fireårige styringssignalene i norsk mediepolitikk.

Blant annet foreslår tilsynet at såkalte nasjonale nummerto-medier må publisere fem ganger så mange egenproduserte saker i året, dersom de skal kvalifisere til pressestøtte.

Vanskelig

Minstekravet for antall egenproduserte saker har tidligere vært 480 for tilskuddskategorien nasjonale nummerto-medier. Blant avisene som har fått støtte i kategorien er Morgenbladet, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Dagen.

Foreslår å fremskynde pressestøtten

Tilsynet mener imidlertid at minstekravet skal settes til 2400 i året, samtidig som det settes et minstekrav på 20 i uka.

– Det er ikke tall som er problematiske for oss, men jeg stiller spørsmål om det er så lurt å sette et så høyt minstekrav, når det allerede er vanskelig å forstå kravet til egenproduksjon, sier redaksjonssjef for nye satsinger i Morgenbladet, Ane Farsethås, til Journalisten.

Under overleveringen av rapporten onsdag, var hun invitert for å komme med innspill til departementet.

Sterk økning

Om alle fremtidige medier må forholde seg til et så strengt krav, er det et spørsmål om man ikke griper for mye inn i den redaksjonelle friheten når det kommer til sjanger, antall, kvantitet, kvalitet og ulike formater, uttaler Farsethås.

Slik hun ser det har Morgenbladet selv kun egenproduserte saker, og hun har forståelse for at et mer rettferdig og etterprøvbart system krever kriterier som er kvantitative.

– For det er vanskelig om staten skal vurdere kvalitet. Men det er en sterk økning av kravet, og det kommer sammen med en diskusjon rundt hva en egenprodusert sak skal være, sier hun.

Dersom både det er strenge krav om antall saker og veldig tydelige krav til hva en egenprodusert sak er, kan man diskutere om det griper for mye inn i det redaksjonelle.

– En artikkel med én sitert kilde er egenprodusert, men det er også en gravesak som har tatt flere måneder.

Potensielt problem

Dersom man skal starte et medium som baserer seg på tidkrevende journalistikk, kan det være vanskelig å komme opp i riktig antall, og dermed vil kriteriene gripe inn i hva slags medier det er mulig å få, sier hun.

– Jeg er veldig bekymret

Minstekravene kan også ha sitt å si for et annet tema i rapporten, nemlig tiltak som kan nå de unge.

Farsethås har imidlertid ikke inntrykk at det de unge etterspør er mange flere saker, men snarere overblikk og hjelp til å sette nyhetene i kontekst.

– Det finnes jo allerede veldig mye informasjon. Det er ikke gitt at mange korte oppdateringer i tekst er veien å gå for verken eksisterende eller nye medier.

Hun viser også til hva VG-sjef Gard Steiro nylig uttalte til Morgenbladet, der han sier at mange redaksjoner i dag flytter informasjon fra A til B, og at KI-selskapene kommer til å gjøre det mer effektivt enn mediene fremover.

– Da blir kvantifisering et potensielt problem. Men departementet står i en vanskelig situasjon, for det må finnes kvantitative kriterier, avslutter Farsethås.

DEBATT:

Åpenhet, selvkritikk og presseetikk: Der kampen om sannheten står