Onsdag mottok justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl rapporten fra Rolleforståelsesutvalgets leder, Anne-Mette Magnussen.
Onsdag mottok justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl rapporten fra Rolleforståelsesutvalgets leder, Anne-Mette Magnussen.

Redaktør utskjelt etter NNPF-rapport: – Har fått noen lesere til å gå i svart

Lokalavisredaktører peker på at navnet Norsk Narkotikapolitiforening skaper forvirring.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Onsdag kom rapporten som ga krass kritikk til norske mediers dekning av narkotikasaker. «Politi og rolleforståelse» var tittelen på rapporten, som har vurdert forholdet mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

Det var særlig norske mediers bruk av NNPF som eneste kilde i narkotikasaker som fikk kritikk.

Misvisende navn

Dagen etter rapporten kom ut hadde Møre-Nytt en sak der det lokale lensmannskontoret oppsummerte fjoråret. Blant temaene i artikkelen var narkotikabruk blant unge, og da Journalisten ringer ansvarlig redaktør Svein Aam, sitter han og svarer på eposter fra folk som er sinte på saken.

– Det er en årlig rapport og som vanlig kontaktet vi politistasjonssjefen. Han har hatt med seg en medarbeider som sannsynligvis er medlem av NNPF, det vet ikke jeg noe om, men han jobber med forebygging blant ungdom lokalt. Det har fått noen lesere der ute til å gå i svart, sier Aam med henvisning til epostsenderne.

Ansvarlig redaktør Svein Aam i Møre-Nytt.
Ansvarlig redaktør Svein Aam i Møre-Nytt.

Møre-Nytt har imidlertid lenge vært klar over at NNPF har et navn som er misvisende, sier Aam, men de vet ikke hvilke eventuelle lokale politifolk som er medlem i foreningen.

– Vi har liksom ikke hatt mange saker som er berørt av foreningen, så det er ikke en så aktuell problemstilling for oss.

Aam sier han har tillitt til at den lokale lensmannen gir korrekt informasjon, men sier de behandler informasjonen på en vanlig journalistisk måte.

– Har vi mulighet til å dobbeltsjekke gjør vi selvsagt det, men den foreninga her ikke vært så mye på banen. Vi trenger også helt normale politikilder, og man må anta at de opptrer profesjonelt.

Hos Møre-Nytt har de ikke erfaringer som tilsier noe annet, sier Aam.

– Når man ber et lokalt lensmannskontor om en kommentar, må man som lokalavis kunne gå ut ifra at det er politiet man snakker med, ikke en pressgruppe eller en forening.

– En ekstremvariant

Blant mediene som tidligere har skrevet om NNPFs kampanjer, og som også er nevnt i rapporten, er Tønsbergs Blad.

Nyhetsredaktør Erik Wold Aunemo, sier at de har fått med seg rapporten og bekrefter at de tidligere har brukt NNPF som kilde i saker de har dekket.

Erik Wold Aunemo, nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad.
Erik Wold Aunemo, nyhetsredaktør i Tønsbergs Blad.

– Det sier seg selv at man ser på den organisasjonen, og det de kommer med, nøyere nå. Sånn blir det jo. Men det er ikke sånn at vi skriver så veldig mye om dem, sier han til Journalisten.

Som lokalavis skriver Tønsbergs Blad mye om politi, helse, det offentlige og det er ofte sterke interesser når man dekker slike temaer, sier Aunemo.

– Sånn er det i nesten alle saker vi skriver. Men dette her er jo en ekstremvariant. Man vil vel tenke seg om to ganger når man har NNPF som kilde, men der det er et budskap må vi vurdere det på lik linje som alle andre. Bakenforliggende interesser er uansett viktig.

– Egna til forvirring

Ansvarlig redaktør i Nordlys, Helge Nitteberg, sier til Journalisten at de har registrert at det er kommet kritikk og tydelige tilbakemeldinger i rapporten. Tidligere har også Nordlys skrevet saker der NNPF har vært kilde.

– Navnet deres er jo egna til forvirring. Det har vi også pekt på tidligere, og vi har pekt på at mange av de sentrale medlemmene som har roller i NNPF er politifolk som er ganske synlige i mediene.

Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg.
Sjefredaktør i Nordlys, Helge Nitteberg.

Men Nitteberg sier man ikke kan slutte å bruke medlemmer av NNPF som kilder. Det er imidlertid behov for å informere i de sakene om narkotika, der medlemmer uttaler seg som politifolk, mener han.

– Da må det komme tydelig frem at denne personen har to roller som kan være relevant. For eksempel når politifolk holder foredrag på skoler, bør det informeres om at de også er medlem.

Politiet burde informere om at de har to roller, enten det dreier seg om foredrag på skoler eller i samtaler med aviser, sier Nitteberg, men det er journalistenes ansvar å informere dersom ikke politiet gjør det.

– Vi har et ansvar for å belyse mulige dobbeltroller og bindinger der man bruker politiuniformen. Det florerer ikke av sånne saker, men det har forekommet og vil forekomme. Rapporten bidrar forhåpentligvis til at politifolk med dobbeltroller tenker seg om også.

Powered by Labrador CMS