Rømte til Norge fra diktaturet – nå frykter hun å bli sendt tilbake

I april 2018 foregikk det massive protester mot Nicaraguas president Daniel Ortega. Her deltok også journaliststudenten Solange Saballos. Hun bor nå i Bergen, har søkt politisk asyl og frykter hun vil bli sendt tilbake til diktaturet.

Siden 2006 har Ortega sakte, men sikkert, konsolidert nærmest all makt i Nicaragua. Han rakk til og med å utnevne sin egen kone, Rosario Murillo, til visepresident før protestene brøt ut i flere byer. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned og flere hundre mennesker ble drept.

Mange av demonstrantene var studenter. Blant dem var journalisten Saballos. Hun studerte for å bli kulturjournalist, drev sin egen blogg, men nå dekket hun brått opptøyene i hovedstaden Managua.

– Jeg var bare en 25 år gammel student da dette skjedde. Jeg hadde ikke noe politisk bakgrunn eller utdanning, og måtte bare lære mens alt foregikk. Jeg så folk bli drept rundt meg, sier Saballos til Journalisten.

Måtte rømme fra Nicaragua: – Ydmykende og smertefullt

Ortega-regimet reagerte hardt på demonstrasjonene og politiske demonstrasjoner er nå forbudt. 

Som Journalisten har omtalt tidligere, har angrepene mot presse og opposisjon i det lille mellom-amerikanske landet eskalert. Flere titalls medier er stengt ned, flere hundre journalister er i eksil og eiendommene til landets store mediehus er konfiskert.

Utvist

Saballos ble aldri ferdig med studiene i Managua. Hun ble utvist fra universitetet for å ha deltatt i protestene, og hun forteller at flere ble arrestert av samme grunn. Under opptøyene hadde hun jobbet sammen med en fotograf, som nå også er i eksil i Europa, og sammen planla de å rømme landet.

– Onkelen hans jobbet i et departement og begynte å true oss. Han ville ha alle bilder av studenter fra demonstrasjonene og gi dem til de militære. Vi følte oss ikke trygge, så vi gjemte oss i forskjellige hus i Managua for at de ikke skulle vite hvor vi bodde.

Sammen krysset de grensen til Honduras, reiste gjennom El Salvador før de til slutt kunne ta seg inn i Guatemala.  

Til Norge

I 2019 ankom Saballos Norge ved hjelp av SAIH-stipendet Student At Risk (StAR). For to år siden fullførte hun mastergraden sin i spansk og latinamerikanske studier, der hun skrev om nettopp opptøyene i 2018.

Nå frykter hun at hun blir sendt tilbake til Nicaragua. Hun forteller at hun har ventet 20 måneder på et vedtak i asylsaken. Hun sier at UDI er skeptiske til at hun er på en svarteliste for journalister i Nicaragua.

– Svartelistene er lokale, og på flere nivåer. Jeg har skrevet masse artikler om nicaraguanske kvinner i eksil og jeg har jobbet som «skjult» journalist i Nicaragua, sier hun.

Samtidig har hun skrevet mastergraden om Nicaragua, som gjør at hun står overfor ytterligere fare dersom hun skulle bli sendt tilbake, mener Saballos.

– Min drøm var å bli kulturjournalist. Nå håper jeg Norge vil gi meg beskyttelse. Jeg har ventet seks år for å være trygg fra diktaturet. Jeg kom på studentvisum og har ikke noe annet visum. Jeg har utdanning fra Norge, jeg snakker norsk og synes Norge burde vite mer om hva som skjedde i Nicaragua.

Facebook-likes

UDI bekrefter overfor Journalisten at Saballos har ventet 20 måneder og at det ikke er fattet noe vedtak ennå. Hun sier hun også reagerer på at UDI lurte på hvor mange «likes» hun hadde på Facebook.

– Hva slags spørsmål er det? Jeg kan ha null «likes» på Facebook og samtidig være politisk forfulgt. De sier det kommer et vedtak om to måneder, men jeg er bekymret. De har kastet ut nicaraguanere fordi de ikke er offentlige personer.

Hun har heller ikke tro på at situasjonen kommer til å bedre seg med det første. Ortega-regimet er blitt mer paranoid, sier hun, og tror alle er fiender. Nå trakasseres til og med statsansatte, forteller Saballos.

– Jeg elsker landet mitt. Hver dag ser jeg ut av vinduet, tenker på Nicaragua og blir trist. Men å endre det er vanskelig. Det er den samme historien for alle journalister. De blir trakassert og tvunget i eksil på grunn av politisk forfølgelse av dem selv og familien, avslutter hun.

Forståelse fra UDI 

Enhetsleder i UDI Beskyttelse, Nina Ø. Skaugvolldal, skriver i en e-post til Journalisten at det de siste par årene har kommet svært mange asylsøkere til Norge, og at det derfor dessverre er for lange ventetider både på intervjuer og behandling av søknader. 

– Vi har stor forståelse for at det er belastende å vente, og derfor jobber vi også målrettet for å få ned ventetiden for søkerne som har ventet lengst, skriver Skaugvolldal.

– De kastet piss og steiner på oss

Hun legger til at ventetiden til Solanges søknad ikke avviker fra asylsøknader fra Latin-Amerika. På spørsmål om hvorfor Saballos har fått spørsmål om Facebook-likes, svarer Skaugvolldal at de gjennomfører intervjuer i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for pålitelig informasjonsinnhenting.  

– Under et intervjuet kartlegger vi hva personen har opplevd som gjør at hen ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt i dag. Hva vi spør om og hvor mye informasjon vi trenger, avhenger av hvem personen er og hvor personen kommer fra. I noen situasjoner trenger vi detaljert informasjon om aktiviteter som er relevante for vurderingen av behovet for beskyttelse, sier hun. 

Ny journalistoppdatering

Skaugvoll legger til at UDI er klar over at journalister og andre som har vært politisk uenige med regimet i Nicaragua, har blitt utsatt for vilkårlige arrestasjoner og trakassering over tid. 

– I januar 2021 vedtok også myndighetene en cyberkriminalitetslov som skal straffe handlinger som spredning av falske og fordreiede nyheter. Hva som er å anse som falske/uriktige nyheter og konfidensiell informasjon er basert på regimets skjønn. 

Loven blir sett på som et middel for å bringe befolkingen til taushet og for å stoppe protestene mot regimet, legger Skaugvoll til. 

–  Ifølge Landinfos rapport «Nicaragua: Ny lov om begrensning av ytringsfriheten» (15.02.2021) vil trolig ytringer på sosiale medier kunne bli rammet av cyberkriminalitetsloven. Med dette bakteppet kan det være naturlig å be asylsøkere forklare seg om egen aktivitet på sosiale medier, avslutter hun. 

UDI opplyser at det er forventet at Landinfo, som er en av UDIs informasjonskilder, snart vil komme med oppdateringer om situasjonen for journalister i Nicaragua.  

LES OGSÅ:

Flyktet fra diktaturet i Nicaragua: – De har ikke lyktes med å stoppe journalistikken