Sivilombudet ut mot departementet etter NRKs innsynsnekt
Refser Kultur- og likestillingsdepartementet for å ha brukt over ett år på å behandle Aftenpostens innsynskrav rundt NRKs reiseregningssaker.
Allmennheten fratas informasjon som ville gjort det mulig å ha en offentlig samtale om NRKs bruk av norske skattepenger, mener journalist Vegard Venli. Nå har Sivilombudet uttalt seg.
Foto: Marte Vike Arnesen
Over ett år etter Aftenpostens tre innsynskrav til NRK, er sakene
ennå ikke avgjort hos Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå kommer
Sivilombudet med krasse uttalelser om behandlingen i saken.
NRK har ikke overholdt frister, saksbehandlingstiden har
vært i strid med loven og departementet har ikke fulgt opp raskt nok, mener
Sivilombudet.
Holder tilbake
Innsynskravene ble sendt av daværende Aftenposten-journalist
Vegard Venli i kjølvannet av diskusjonen rundt innsyn i NRKs reiseregninger til
ski-VM 2023.
Saken skapte et tidvis skarpt
ordskifte mellom rikskringkasteren, eierne i Kulturdepartementet og
Sivilombudet. Venli deltok selv i debatten.
NRK vil nemlig ikke utlevere de redaksjonelle reiseregningene,
verken til privatpersonen som først søkte innsyn eller til Kulturdepartementet som
klageinstans. De viser til unntaket i
offentlighetsloven og kildevernet.
Målet med de «nye» innsynsforespørslene var å finne ut av
hva som skapte så mye motstand hos NRK, sier Venli til Journalisten.
– Jeg ba om innsyn i litt forskjellig
dokumentasjon. Dokumentene handler stort sett om hvordan NRK behandler innsynskrav,
forteller han.
Med andre ord inneholder dokumentene informasjon om hvordan
NRK selv ser på NRK-unntaket i offentlighetsforskriften.
– Her har NRK brukt en ikke ubetydelig mengde energi
på å holde informasjon tilbake, sier Venli.
Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, sier til Journalisten at det er riktig at de har brukt mye ressurser på alle innsynssakene fra Venli.
– Men det har vært for å
ivareta NRKs redaksjonelle uavhengighet. Jeg
minner om at både Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund har støttet NRK, skriver han i en e-post.
Undergraver tillit
Sivilombudets uttalelse i saken handler kort sagt om at NRK
ikke har fulgt fristene departementet har satt, og dermed har ikke departementet
kunnet fatte vedtak.
Ombudet skriver blant annet at behandlingstiden i Kulturdepartementet
er «i strid med lovens krav». Videre heter det at: «Departementet må nå påse at den videre
behandlingen av de tre innsynssakene skjer uten videre opphold.»
Slik situasjonen er nå, brukes det tid og ressurser på
innsynssaker uten at de som ber om innsyn får en rask og reell prøving av den
grunnlovfestede innsynsretten i NRKs dokumenter, fortsetter ombudet – og legger til:
«Dette bidrar til å undergrave allmennhetens tillit til
retten til innsyn i offentlig finansiert virksomhet.»
Ekstraordinær arbeidsbyrde
Olav Nyhus i NRK, skriver i en uttalelse til Journalisten at de nettopp har mottatt kopi av uttalelsen som formelt
retter seg mot Kulturdepartementet, og at de må studere denne nærmere.
NRKs umiddelbare kommentar må derfor begrenses til følgende:
– Vi registrerer at ombudet kritiserer departementet for
saksbehandlingstiden knyttet særskilt til tre klagesaker over NRKs avslag på
innsyn. Dette er tre av en rekke omfattende og ressurskrevende innsynssaker fra
samme aktør. Mengden av innsynssaker har påført NRK – og departementet som
klageorgan – en ekstraordinær arbeidsbyrde, blant annet fordi de reiser prinsipielle
spørsmål knyttet til NRKs uavhengighet og beskyttelse som redaktørstyrt medie.
Vi har hatt en løpende dialog med departementet i disse sakene, skriver han i en e-post.
NRK noterer seg også at ombudet gir uttrykk for at det er «behov for å tydeliggjøre rekkevidden av unntaket for redaksjons- og
programvirksomheten, særlig sett i lys av krav om kildevern og prinsippet om
redaksjonell uavhengighet».
– Det er vi enige i. Den usikkerhet som er skapt om
NRKs redaksjonelle uavhengighet er i seg selv svært alvorlig, uttaler Nyhus.
– Bryter egen paragraf
Venli mener at NRK også bryter paragraf 13 i sin egen plakat,
der det står:
«NRK skal bidra til å
fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får
tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.»
Når det gjelder NRK-plakaten, sier Nyhus i NRK at de mener den ikke er særskilt relevant i denne sammenhengen.
Venli er likevel svært kritisk til at departementet i over ett år har sett på
at Aftenposten ikke får sin lovfestede rett til å prøve sitt innsyn i hvordan
NRK praktiserer og ser på offentleglova.
– Sakene er eksempler på at Kulturdepartementet tillater at allmennheten fratas tilgang til informasjon,
som ville gjort det mulig å ha offentlig samtale om NRKs bruk av norske
skattepenger, avslutter han.
Journalisten har henvendt seg til Kultur- og likestillingsdepartementet, som foreløpig ikke har svart.