Sivilombudet ut mot departementet etter NRKs innsynsnekt 

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Artikkelen er oppdatert med svar fra Kultur- og likestillingsdeparementet.

Over ett år etter tre avslåtte innsynskrav fra Aftenposten til NRK, er klagesakene om innsynsnekten ennå ikke avgjort hos Kultur- og likestillingsdepartementet. Nå kommer Sivilombudet med krasse uttalelser om behandlingen i saken.

NRK har ikke overholdt frister, saksbehandlingstiden har vært i strid med loven og departementet har ikke fulgt opp raskt nok, mener Sivilombudet.

Vil til bunns i motstanden

Innsynskravene ble sendt av daværende Aftenposten-journalist Vegard Venli i kjølvannet av diskusjonen rundt innsyn i NRKs reiseregninger til ski-VM 2023. 

Saken skapte et tidvis skarpt ordskifte mellom rikskringkasteren, eierne i Kulturdepartementet og Sivilombudet. Venli deltok selv i debatten.

Medietilsynet varsler flere medier om krav om tilbakebetaling

NRK vil nemlig ikke utlevere de redaksjonelle reiseregningene, verken til privatpersonen som først søkte innsyn eller til Kulturdepartementet som klageinstans. De viser til unntaket i offentlighetsloven og kildevernet.

Målet med de «nye» innsynsforespørslene var å finne ut av hva som skapte så mye motstand hos NRK, sier Venli til Journalisten.

– Jeg ba om innsyn i litt forskjellig dokumentasjon. Dokumentene handler stort sett om hvordan NRK behandler innsynskrav, forteller han.

Med andre ord inneholder de etterspurte dokumentene informasjon om hvordan NRK selv ser på NRK-unntaket i offentlighetsforskriften.

– Holder informasjon tilbake

Heller ikke dokumentene Aftenposten har krevd innsyn i, har NRK villet dele med departementet som klageinstans.

– Her har NRK brukt en ikke ubetydelig mengde energi på å holde informasjon tilbake, sier Venli.

Juridisk direktør i NRK, Olav Nyhus, sier til Journalisten at det er riktig at de har brukt mye ressurser på alle innsynssakene fra Venli. 

– Men det har vært for å ivareta NRKs redaksjonelle uavhengighet. Jeg minner om at både Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund har støttet NRK, skriver Nyhus i en e-post. 

Presseorganisasjonenes støtte gjelder den innholdsmessige fortolkningen av NRK-unntaket i offentlighetsforskriften, presiserer Venli.

Det stemmer derimot ikke at presseorganisasjonene skal ha støttet NRK i å bryte offentlighetslovens saksbehandlingsregler eller å unnlate å forholde seg til de frister Kulturdepartementet har satt, innvender han.

Undergraver tillit

Sivilombudets uttalelse i saken handler kort sagt om at NRK ikke har fulgt fristene departementet har satt, og dermed har ikke departementet kunnet fatte vedtak.

NRK nekter innsyn, men produsenten letter på sløret om prislappen for «Den sorte svane»

Ombudet skriver blant annet at behandlingstiden i Kulturdepartementet er «i strid med lovens krav». Videre heter det at: «Departementet må nå påse at den videre behandlingen av de tre innsynssakene skjer uten videre opphold.»

Slik situasjonen er nå, brukes det tid og ressurser på innsynssaker uten at de som ber om innsyn får en rask og reell prøving av den grunnlovfestede innsynsretten i NRKs dokumenter, fortsetter ombudet – og legger til:

«Dette bidrar til å undergrave allmennhetens tillit til retten til innsyn i offentlig finansiert virksomhet.»

NRK: – Ekstraordinær arbeidsbyrde

Olav Nyhus i NRK skriver i en uttalelse til Journalisten at de nettopp har mottatt kopi av uttalelsen som formelt retter seg mot Kulturdepartementet, og at de må studere denne nærmere.

NRKs umiddelbare kommentar må derfor begrenses til følgende:

– Vi registrerer at ombudet kritiserer departementet for saksbehandlingstiden knyttet særskilt til tre klagesaker over NRKs avslag på innsyn. Dette er tre av en rekke omfattende og ressurskrevende innsynssaker fra samme aktør. Mengden av innsynssaker har påført NRK – og departementet som klageorgan – en ekstraordinær arbeidsbyrde, blant annet fordi de reiser prinsipielle spørsmål knyttet til NRKs uavhengighet og beskyttelse som redaktørstyrt medie. Vi har hatt en løpende dialog med departementet i disse sakene, skriver han i en e-post.  

NRK noterer seg også at ombudet gir uttrykk for at det er «behov for å tydeliggjøre rekkevidden av unntaket for redaksjons- og programvirksomheten, særlig sett i lys av krav om kildevern og prinsippet om redaksjonell uavhengighet». 

– Det er vi enige i. Den usikkerhet som er skapt om NRKs redaksjonelle uavhengighet er i seg selv svært alvorlig, uttaler Nyhus. 

– Fratas tilgang

Venli mener at NRKs opptreden strider mot verdiene i paragraf 13 i NRK-plakaten, der det står:

 «NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.»

Når det gjelder NRK-plakaten, sier Nyhus i NRK at de mener den ikke er særskilt relevant i denne sammenhengen. 

Venli er likevel svært kritisk til at departementet i over ett år har sett på at Aftenposten ikke får sin lovfestede rett til å prøve sitt innsyn i hvordan NRK praktiserer og ser på offentleglova.

– Sakene er eksempler på at Kulturdepartementet tillater at allmennheten fratas tilgang til informasjon, som ville gjort det mulig å ha offentlig samtale om NRKs bruk av norske skattepenger, avslutter han.

Departementet svarer

Via informasjonsavdelingen svarer Kultur- og likestillingsdepartementet at de har lest uttalelsen og tar den til etterretning. 

«Som det følger av ombudets uttalelse, har de omtalte sakene vært tidkrevende, og det har vært behov for å foreta nærmere undersøkelser, samt behandle de stadig nye anførslene på en forsvarlig måte. Dette er et omfattende arbeid som dessverre har vært tidkrevende.»

Departementet skriver videre at det er enig i at det er viktig å kunne ha en offentlig samtale om NRKs bruk av norske skattepenger, og de forstår Aftenpostens innvendinger når det gjelder dette.

«Departementet har også gjentatte ganger krevd at NRK oversender sakens dokumenter eller foretar en nærmere beskrivelse av dokumentenes innhold, slik at vi får den informasjonen vi trenger for å kunne avgjøre klagesakene. All den tid NRK ikke har villet etterkomme våre anmodninger, står vi fortsatt uten egnede reaksjonsmidler til å kunne avgjøre sakene», heter det videre. 

Situasjonen er krevende, da departementet i tillegg til å ha rollen som klageinstans etter offentleglova, også er eier av NRK, fortsetter departementet: 

«Medieansvarslova slår klart fast at eier ikke kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, ei heller kreve å få gjøre seg kjent med skrift, tekst eller bilde før det er gjort allment tilgjengelig. Det er derfor vanskelig for departementet å skulle bruke eierrollen til å kreve å få utlevert dokumenter som NRK selv mener at er tilknyttet deres redaksjonelle virksomhet.»

 E-posten avslutter:

«Som Sivilombudet har understreket i sine uttalelser, er det i disse sakene et behov for å klargjøre avveiningen mellom allmennhetens krav på innsyn på den ene siden, og kildevernet og prinsippet om redaksjonell uavhengighet på den andre. Vi er enig i at regelverket er for uklart slik det er i dag, og vi vil derfor jobbe for å presisere og klargjøre rekkevidden av NRK-unntaket, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.»

KOMMENTAR:

Du vet at nullmoms­kampen er over, når statsråden bruker ordet «pragmatisk»