– Vi møter i stor grad utgivere som forstår hvilken verdi uavhengig journalistikk har, og som virkelig ønsker å gi ut journalistikk, sier Per Brikt Olsen inne på kontoret sitt på Pressens hus.
Journalisten har spurt fagpressegeneralen om et intervju i forkant av Fagpressedagen, og Olsen tar også med seg nestleder Ingrid Nergården Jortveit til praten.
Bakteppet er nylige utviklinger i enkelte fagpresseredaksjoner.
Tidligere i høst kunne Journalisten fortelle at Forbundet Styrke hadde sagt opp avtalen med LO Media om produksjonen av Magasinet Styrke, selv om de fremdeles så for seg å støtte opp om fellesnettavisa FriFagbevegelse.
I våres unngikk fagbladet I skolen, eid av Skolenes Landsforbund, nedleggelse med et nødskrik etter hard debatt på forbundets landsmøte.
Og etter nyheten om at det 170 år gamle fagbladet Teknisk Ukeblad ikke skulle ha papirutgave lenger fra nyttår 2025, har Journalisten omtalt eiernes planer for utgivelsen i flere artikler. Eierforeningene Tekna og NITO er i gang med utfasing av betalingen TU Media fikk for å lage papirmagasin til medlemmene, og har åpnet for eierskifte.
– Ikke fryktelig mange
Men det generelle bildet, når Fagpressen møter foreninger, fagforbund og andre som utgir egne fagmedier, er et ganske annet enn de eksemplene som nå får medieomtale, forteller Olsen, Fagpressens administrerende direktør.
Journalistens hypotese inn i møtet med Fagpressens ledelse er at fagpresseutgivere som begynner å se på de store utgiftene ved å sende papirutgaver til alle medlemmer, også kan begynne å spørre seg hvorfor de i det hele tatt skal eie en redaksjon og gi ut journalistikk.
– Det er jo en mulig problemstilling. Men det er ikke fryktelig mange som har gått den veien ennå, påpeker Olsen.
Papirutgavenes bortfall må ikke få bli synonymt med at kommunikasjonsavdelingene får ta over, understreker han, og peker på hvorfor de mange ulike norske fagpresseeierne faktisk ønsker å holde seg med digitale utgaver som også er redaktørstyrte:
– Det er dels medlemsfordelen og dels betydningen for organisasjonsdemokratiet.
Da er det viktig at også fagbladenes digitale utgaver blir sett på som en medlemsfordel, mener Olsen.
Skeptisk til TU-grep
– Så dere er ikke enig i at disse nylige eksemplene er en bekymringsverdig trend?
– Jo, absolutt, sier Olsen, før han minner på at drivkreftene bak de ulike eksemplene er forskjellige.
I TUs tilfelle handler det for eksempel om at eierne nå definerer det tradisjonsrike fagtidsskriftet som et mer allment rettet «breddemedium», mener han.
Eierforeningenes medlemmer får nå rabattert, men ikke gratis tilgang, og etter nedtrappingen av eierbetaling skal rabattene bort og TU Media til slutt stå på helt egne bein.
Fagpressetoppen er skeptisk.
– Jeg kan ikke begripe hvordan dette skal være bærekraftig over tid, med mindre man får en annen løsning, sier Olsen.
– Kan miste hele utgangspunktet
Han peker på en ting han er opptatt av å formidle til Fagpressens medlemmer, som altså er både redaktører og utgivere, når de står i overgang fra papir til digital:
– Hvis du er gratis digitalt, blir du veldig fort for bred. Hele utgangspunktet for din eksistens er ofte at du dekker en nisje. Hvis papiret forsvinner, og du står igjen som en bred digital flate uten innlogging, uten personalisering, så er det veldig fort gjort at det redaksjonelle blir bredere, sier Olsen, og konkluderer:
– Da er faren at du mister hele utgangspunktet for verdien du har.
Det er helt grunnleggende at fagmedier forstår verdien i å være lojal til nisjen sin, understreker Olsen.
– Ble overrasket
– Vi har snakket lenge om papirdøden for de store, nasjonale avisene, uten at den har kommet helt ennå. Men i fagpressen skjer det faktisk nå, er dere enig?
– Nei, sier Olsen.
Før han erkjenner at tidspunktet der fagpresseutgivelser ikke lenger hovedsakelig er papirutgivelser, eller finnes på papir i det hele tatt, bare rykker nærmere.
Ikke minst handler det om omlegginger for postgangen, som kan bety postlevering hjemme én dag i uka.
– Det er ingen tvil om at presset på papir er helt åpenbart. Så ja, temaet er oppe hos så godt som alle, og mange er i kontakt med oss om hva vi kan hjelpe med i transformasjonen.
Fagpressen har kontakt med både Posten og aktører som Helthjem om distribusjon, og har gjenopptatt dialogen med Amedia om å tilrettelegge innloggingsløsningen aID for fagpresseutgivelser, nevner Olsen, i tillegg til eksisterende fellesavtaler om annonsestyringsplattform og analyseverktøy.
Bakgrunnen for at Olsen svarer et så tydelig nei på om papirdøden har inntruffet, ligger i noen tall han ikke kan dele med Journalisten helt ennå. Men de virker lovende:
– Jeg ble fryktelig overrasket selv over å se opplagstallene våre, og hvor godt det holder, sier Olsen.
– Ingen tegn til død?
– Ikke i det hele tatt. Verken på frekvens eller opplag.
De nøyaktige tallene skal legges fram under Fagpressedagen.