Støy skal knuse fakta

Skulle vi bøye oss for Nordsjødykkeralliansens boikott av TV 2, ville vi åpne for yrkesforbud i pressen. Verken Knut Ørjasæter eller hovedpersonene Tom Engh og Rolf Guttorm Engebretsen har klart å tilbakevise noe som helst i TV 2-dokumentaren om dem og deres falskspill. Selv har de og deres advokat forsøkt å sabotere pionerdykkersaken.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Uten snev av dokumentasjon, med direkte usannheter og fordreininger bedriver journalist og forfatter Knut Ørjasæter en vendetta mot pionerdykkere og andre som ikke ukritisk faller for hans versjon av dykkersaken. Sjikanen pågår med navns nevnelse på e-post. I mediene – som Rogalands Avis 15.5. og Journalisten.no 25.5. – er navn fjernet. Nordsjødykkeralliansens (NSDAs) sjikane og mobbing av dykkerkolleger gjennom flere år, Ørjasæters egen sjikane den senere tid, og usanne oppslag på deres eget nettsted som uthengte ikke får svare på, gjør TV 2-dokumentaren til en søndagsskoleberetning i forhold. Ørjasæter har (som jeg) vært part i sakskomplekset i mange år. Det ser ut til å prege hans støyende men like fullt ufunderte artikkel.

Knut Ørjasæter hevder at TV 2s dokumentar er et falsum. Men ikke på ett punkt prøver han å underbygge sine påstander. På nettstedet nsda.no hevder de to hovedpersonene i dokumentaren at alt kan tilbakevises, men så langt har ikke et eneste punkt blitt det. Hertil kommer at TV 2 tilbød dem å komme med sin versjon og dertil se programmet på forhånd, uten at de benyttet muligheten. De hevder at man boikottet TV 2 på grunn av misnøye med Torgeir Foss’ arbeidsmetoder.

Skulle vi i pressen godta den slags ultimatum, ville vi åpne for yrkesforbud for kritiske journalister.

Behandlingen av pionerdykkerne er en skamplett i det norske samfunn. Vi kan ikke vaske bort denne flekken med skitne midler. Fakta står sterkt nok alene. De trenger ikke sprites opp med Nordsjødykkeralliansens eller Ørjasæters fantasier. Nå ser jeg at de sentrale mobberne skal saksøke TV 2, vel bekomme.

Oppdiktet rådgiver

Overfor dykkerkamerater, Stortinget, regjeringen og støttespillere som Ørjasæter og meg, har NSDA (som slett ikke samler dykkerne) solgt inn en internasjonal rådgiver som sterkt støtter deres sak. Blant hans klienter befant seg flere arabiske kongehus og oljeselskaper. Etter at TV 2 avslørte at fyren ikke finnes, og heller ikke kunne skrive korrekt engelsk, heter det nå at fyren valgte å støtte saken under psevdonym. Det var det ingen av oss som fikk vite, og det forklarer heller ikke hvorfor denne engelskspråklige rådgiveren ikke kan engelsk.

Etter at ei britisk dykkerkone påpekte dette, fikk rådgiveren sparken av Tom Engh – avskjeden ble dokumentert av TV 2. Om han finnes, er det ufint å sparke en gammel mann som stiller opp gratis, for formuleringer i et brev som NSDA selv har spredt til kreti og pleti.

Andre funn

Trygve Brattelis åpningstale på Ekofisk i 1971 har vært NSDAs propagandapilar i årevis. Selvfølgelig er det tungt for Ørjasæter å fordøye at ingen husker eller kan se av manus at Bratteli uttalte seg om dykkerne. Like ille er det at Rolf Guttorm Engebretsen åpenbart ikke var til stede under talen, slik hans angivelige øyenvitneskildring alltid har tydet på.

Nå hevder Ørjasæter at han har 20 vitner på at Engebretsen var til stede. Jeg skulle tro at i hvert fall en av dem skulle ha manns mot til å fortelle dette i TV 2-dokumentaren, men ingen har så langt våget å stå fram. Når Ørjasæter anklager, kunne han kanskje presentere noen av disse vitnene sine?

Ørjasæter angriper en advokat Sandvold for helt andre ting enn han bidro med i dokumentaren. Det Sandvold bekrefter, er hva både Ørjasæter, jeg og flere har kjent til, nemlig at i hvert fall en av NSDAs tillitsvalgte har krevd dykkere for andel av deres erstatning fra staten. Denne strategien var jo også en av årsakene til at alliansen sprakk. Det som da står igjen, er om disse emosjonelle utpressingsforsøkene ble gjennomført av alliansen eller av sentrale enkeltpersoner. Hvor mange som betalte, vet jeg ingenting om. Men de som måtte ha gjort det, har i hvert fall nå krav på pengene tilbake.

«Hvordan skulle Engebretsen vite at de mottok penger? Det vet bare de selv, samt nemnda som behandler søknadene», hevder Ørjasæter. Når Stortinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fraveket normale krav til dokumentasjon, og gir erstatning praktisk talt til alle, er ikke den oversikten vanskelig å skaffe seg. Dykkerne er selv helt åpne på dette. Stort sett alle som søkte fikk den erstatningen.

«Engebretsen er en spinkel kar som har det mest i kjeften. Han har også gitt dykkeren på skjermen sparken fra et dykkerfirma de drev sammen da det kom krav om å få betalt svart,» hevder Ørjasæter. Det er jo en heller alvorlig anklage mot dykkeren, og som ikke stemmer med bobestyrers beretning. Oftest nøler svartarbeidere med å kontakte myndighetene. Ørjasæter kjenner til at det var vedkommende dykker som begjærte selskapet konkurs etter at Engebretsen nektet ham innsyn i regnskapene. Ifølge bobestyrers rapport forfalsket Engebretsen dokumenter og kunne ikke redegjøre for flere store utbetalinger, (PDS A/S, Sandnes skifterett 1984).

Eksklusjoner

Ørjasæter hevdet at to dykkere ble ekskludert av foreningen fordi de truet «Engebretsen med bank i fylla en natt i november 2004». Det var jo litt av en virkelighetsbeskrivelse. Men står i forhold til at Tom Engh selv splittet nordsjødykkerne da han i sine brev krevde at alliansen skulle være en kamporganisasjon under en sterk leder med uinnskrenket makt. De som krevde demokratiske spilleregler ble brutalt fjernet, eller ekskludert, uten anklage, uten mulighet til forsvar, uten mulighet til å overprøve eksklusjonen. Det gjorde at en stor flokk pionerdykkere forlot alliansen og startet Offshoredykkerunionen (ODU) som på egen hånd har forberedt den pionerdykkersaken som står til doms i Oslo tingrett. (Dom faller i slutten av juni).

Så lenge eksklusjonene ikke er behandlet i noe organ, er det freidig av Ørjasæter å uttale seg. Men metodene vedkjenner han seg tydeligvis. Julingen som han så heroisk stoppet er en ikke-sak. Det er rett at enkelte pionerdykkere var forbannet etter at Engebretsen etter deres oppfatning løy for Stortinget under behandlingen av Lossius-utvalgets rapport. Men Engebretsen bodde ikke på hotellet, og var derfor utenfor rekkevidde om en verbal utblåsning skulle eskalere til en korporlig avstraffelse.

For øvrig var det flere eksklusjoner. En nå avdød pionerdykker ble under Troll-dykket nektet behandling for potensielt dødelig trykkfallssyke; det passet åpenbart ikke med den fasit industrien og myndighetene presenterte etter dykket. Denne saken er sentral når pionerdykkere skal bevise menneskerettighetsbrudd under forskningsdykkingen. Denne dykkeren opplevde også det rettsbruddet å bli ekskludert uten rett til å forsvare seg. Han påpekte dessuten at han aldri hadde meldt seg inn i NSDA, og følgelig burde være utenfor rekkevidde av eksklusjon.

Men Ørjasæter støtter altså emosjonelt belastende eksklusjoner, uten prøvingsrett, av ikke-medlemmer fra ikke-eksisterende organisasjoner.

Kim Il Sung

«Jeg ville bøyd meg i beundring for de to storsvindlerne Engh og Engebretsen som har klart å forlede hele Norge gjennom et 10 år dersom TV 2s beskyldninger holder vann. Se på merittlisten,» hevder Ørjasæter åpenbart sarkastisk, men med gjenkjennelig underdanighet i forhold til sin oppdragsgiver. Han påstår:

Forening med vel 250 medlemmer.

Da forstår jeg ikke hvorfor det skulle være nødvendig for NSDA å ty til mange ikke-medlemmer for å skrape sammen 131 dykkere og pårørende i en individualisert stevning mot staten for brudd på menneskerettighetene, (for øvrig en problemstilling også i den pågående pionerdykkersaken som NSDA ikke er en del av). Ørjasæter er rettslig medhjelper i søksmålet, der dykkerne har fått mangelfull informasjon, mange har ikke gitt fullmakt til søksmål, og de risikerer solidarisk et tosifret beløp i saksomkostninger om de skulle tape saken. Dessuten driver Ørjasæter personsjikane mot sentrale vitner i saken, som flere testdykkere. Om han lykkes å svekke deres troverdighet, skader han jo sine egne klienter. (Her er for øvrig grunnlag for mye interessant lokalstoff, ettersom dykkerne er spredt over hele landet). Hele søksmålet virker dårlig forberedt. Flere saksøkere reagerer også på at de skal til fem måneders menneskerettighetssak i tingretten uten at det er satt av i hvert fall et par uker til å vurdere erstatningsspørsmålet også etter intern norsk rett. I verste fall kommer ikke erstatningsspørsmålet opp før om sju-åtte år. Slett saksforberedelse spør du meg.

Helseundersøkelse av dykkere.

Ja vel, men det var den gang. Mange av de personene som fikk til dette ble ekskludert eller forlot NSDA da alliansen bikket over.

Granskningskommisjon.

Samme. Mange av de sentrale bidragsyterne har for lengst forlatt NSDA.

Nødtelefon for skadde dykkere.

Hovedarkitekten bak denne er for lengst ekskludert. Men før eksklusjonen fikk han sitt frivillige arbeid formalisert gjennom Sjømannsmisjonen i det som i dag er Dykkerkontakten.

Etablering av strakshjelp for gjeldstyngede dykkere.

Som ovenfor.

Kompensasjonsordning for dykkere.

Dette var resultatet etter Lossius-kommisjonens arbeid, der dykkere i fellesskap samlet dokumentasjon, Haukeland Sykehus bidro sentralt, en rekke personer som ikke har noe med NSDA å gjøre bidro til den kompensasjonen. Daværende NSDA er ikke mer enn en brikke i et samspill.

Dykkerkontakten.

Resultat av dugnadsarbeidet før splittelsen, og en velvillig sjømannsmisjon.

Midler fra Statoil.

Samme

Fått medieoppmerksomhet på saken.

Som følge av dugnadsarbeid. Men den medie-oppmerksomhet NSDA har bidratt til etter splittelsen, tror jeg de fleste dykkere ville vært foruten.

Sabotasje

Samlet og systematisert dokumentasjon til i en rettssak mot den norske stat som avslører at norske myndigheter visste meget godt at de ville skade dykkerne, hevder Ørjasæter.

Dokumentasjonsarbeidet skjedde på dugnad, blant daværende NSDA, med tunge bidrag fra dykkere som nå er i ODU. (Jeg har fotobevis fra Riksarkivet på dette). Det virkelig graverende, som Ørjasæter ikke forteller, er at hans side aktivt har prøvd å sabotere pionerdykkersaken som gikk for Oslo tingrett i mars, jf. advokat Marius Reikerås artikkel på nsda.no. Syke dykkere som kjører en pilotsak som skal komme alle dykkere til gode, ble forsøkt nektet tilgang til felles dokumenter som kan opplyse saken til alle dykkernes fordel. Med slike venner, trenger ikke pionerdykkerne fiender.

«Nei, Foss, nå begynner jeg å lure, hvem er svindleren – du eller de,» skriver Ørjasæter. Kanskje speilet gir svar?

Powered by Labrador CMS