Tim Davie om BBC-feil: – Ikke uttrykk for politisk agenda

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

2. april hadde Davie sin siste arbeidsdag som generaldirektør i BBC, og onsdag var han på scenen under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen, der han snakket om journalistikk, tillit, redaksjonelle feil og presset mot allmennkringkastere.

På scenen ble han intervjuet av TV 2-journalist Hilde Gran.

Davie var BBCs toppsjef fra 2020 og fram til i våres, en periode preget av store strategiske omstillinger og flere krevende redaksjonelle saker og konflikter.

Han varslet sin avgang i november i fjor etter økende kritikk av BBCs redaksjonelle vurderinger, særlig klippingen av en Donald Trump-tale i dokumentarprogrammet Panorama.

– Én dårlig ting

I Bergen ble han blant annet spurt om BBCs håndtering av denne Panorama-klippingen. 

Andre saker som ble løftet fram var den omdiskuterte dokumentaren om barn i Gaza der BBC ikke hadde opplyst om fortellerens familiebånd til Hamas, og direktestrømmingen fra musikkfestivalen Glastonbury der en artist ropte slagord mot det israelske militæret.

Å gå fra The Sun til The Times var enkelt for Tony Gallagher: – Jepp, kun én etasje opp

Davie beskrev sakene som «redaksjonelle feil av betydning», men advarte samtidig mot at enkeltfeil blir brukt som bevis på at hele institusjonen er politisk skjev.

– Du kan produsere 200 gode ting, gjøre én dårlig ting, og så sier folk: Nå er dette et eksempel på at organisasjonen åpenbart er partisk, sa Davie.

Han brukte ordet weaponization om hvordan feil kan bli brukt politisk eller ideologisk mot medier.

– Når du gjør en feil, blir den et våpen. Da går folk i forsvarsposisjon. Men du må skille mellom dine egne handlinger opp mot egne standarder, og støyen rundt, sa han.

Opptatt av upartiskhet

Mot slutten av intervjuet fikk Davie et direkte spørsmål fra salen: I hvilken grad skyldtes BBCs redaksjonelle feil politiske holdninger og fordommer, og i hvilken grad var de tekniske?

– Tekniske, tekniske, tekniske, tekniske, svarte Davie.

Han sa at hans erfaring fra BBCs redaksjoner var at journalistene var opptatt av upartiskhet.

– De har ikke en politisk agenda. Nei, selvfølgelig ikke, sa han.

Om Gaza-dokumentaren sa Davie at BBC burde ha kontrollert bedre.

– BBC burde ha sjekket. BBC kunne ha stilt flere spørsmål. Så jeg skyver ikke alt over på det uavhengige produksjonsselskapet. Men det var tekniske feil. Det var ikke et forsøk på en politisk agenda fra noen i BBC.

Ikke avvise kritikk

Samtidig understreket Davie at BBC må tåle å bli målt mot egne standarder. Han mente faren oppstår dersom redaksjoner automatisk avviser kritikk fordi den kommer fra politiske motstandere.

– Ikke si: De ville sagt det, fordi de er X. Kanskje må du si: Dette er faktisk ikke godt nok journalistisk, og vi har gjort en feil her.

Davie trakk også fram tillit som det sentrale spørsmålet for allmennkringkastere. Han mente tillit særlig bygges gjennom at publikum føler seg lyttet til, og opplever at institusjonen handler i deres interesse.

Han advarte mot urban slagside i redaksjonelle miljøer, og viste til at kreative bransjer i Storbritannia i stor grad var mot brexit.

– I et slikt miljø er det ganske vanskelig for en nyhetsredaksjon å virkelig forstå, lytte til og respektere andre syn.

Davie mente redaksjoner må være mer åpne om hvordan journalistikken blir til.

– Jeg tror dere må være mye mer tydelige nå og si: Dette er hvordan vi gjør journalistikken vår.

Tøft liv

Han beskrev offentlig liv som langt hardere enn før, og fortalte at pressen flere ganger sto utenfor hjemmet hans under kriser i BBC. 

Likevel sa han at det var en del av prisen for pressefriheten.

– 75 prosent av verden har ikke fri presse nå. Dette er dyrebart, og det er sjeldent, sa Davie.