Ulike hjemmekontor-ordninger i mediehusene: – Veldig mange sa at de savnet kolleger

Bruken av hjemmekontor økte betraktelig da mange ble nødt til å jobbe hjemmefra etter at koronapandemien inntraff – og situasjonen har vedvart.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at totalt 44 prosent av de sysselsatte i alle næringer benyttet seg av hjemmekontor i 2022.

Ifølge statistikken er yrkesgruppen som benyttet seg mest av hjemmekontor ansatte innenfor informasjon og kommunikasjon, inklusive pressefolk. Her oppga kun 11 prosent at de ikke hadde hjemmekontor, mens 34 prosent oppga at de jobbet hjemmefra halvparten eller mer av arbeidstiden.

Men hvordan praktiserer mediehusene den nye hverdagen, og hva betyr hjemmekontorbølgen for arbeidsmiljøet?

– Noe helt annet nå

Debattjournalist i Fædrelandsvennen Johanne Ousdal var journaliststudent under pandemien, og fikk praksisplass på sitt nåværende arbeidssted i januar 2021. Da var de aller fleste ansatte på hjemmekontor, og Ousdal tilbrakte kun noen få dager i redaksjonslokalet i løpet av praksisperioden.

– Jeg fikk en brå start som journalist. Jeg ble tvunget til å jobbe veldig selvstendig, men det tror jeg at det man har litt godt av også, sier Ousdal til Journalisten.

Etter praksisperioden fikk Ousdal tilbud om å fortsette i Fædrelandsvennen, og etter hvert være fysisk til stede i redaksjonen med kolleger.

– Da alle kom tilbake, føler jeg at jeg fikk utviklet meg mest. Det er lettere å be om hjelp og å være en del av miljøet. Det er noe helt annet å jobbe nå, for det er en utrolig fin og varm arbeidsplass, sier hun.

Forstyrrelser, i positiv forstand

Nå jobber de fleste ansatte i Fædrelandsvennen på kontoret, men det er lav terskel for å jobbe hjemmefra dersom en har behov for det, sier Ousdal. 

– Jeg opplever det som veldig uproblematisk å be om å ta en dag hjemme eller på hytta iblant.

Ousdal mener at det er både ulemper og fordeler ved å jobbe hjemme og på kontoret, derfor fungerer den hybride løsningen godt. Hjemme kan hun for eksempel sitte uforstyrret med arbeidsoppgaver. 

– På jobb er det mye forstyrrelser, men i positiv forstand, sier hun.

Hybrid løsning

– Vi ser at de aller fleste i Aftenposten ønsker seg en hybridløsning, men det viser seg at det er også veldig mange som sa at de savnet kolleger når de først var på kontoret. 

Det sier Cecilie Asker, kulturredaktør i Aftenposten, til Journalisten. I 2021 skrev hun masteroppgaven «Borte bra, men hjemme best?» om journalistisk kreativitet, samhandling og arbeidskultur i digitale rom på hjemmekontor. 

Etter to år på hjemme-kontor sa han opp og flyttet til Trøndelag

I masteroppgaven undersøkte hun hvordan tolv journalister fra VG, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad opplevde arbeidshverdagen under koronapandemien. 

I Aftenposten har de laget klare kjøreregler om hjemmekontor basert på to funn:

– Det ene er at de ansatte gjerne vil jobbe hybrid og ha den fleksibiliteten, men de ønsker også et kollegialt samhold når de først er på jobb. Det andre funnet var at vi så at hybride møter, der noen er på hjemmekontor og noen er i rommet, fungerer veldig dårlig, sier hun.

Asker mener de som er med digitalt alltid vil føle seg utenfor. Forskningen hennes viser at mye av den journalistiske arbeidsprosessen i stor grad handler om de uformelle samtalene. 

– Det er utrolig mange Skup-saker som startes med å prate ved kaffemaskinen, sier hun. 

Faste dager

Hver avdeling i Aftenposten har én eller to faste dager der alle er på kontoret. Disse dagene prøver de å ha flere møter hvor det er viktig å delta fysisk. Andre dager er de mer fleksible, sier Asker. 

De er likevel liberale angående hjemmekontoret, fortsetter Asker, selv om noen avdelinger naturligvis ikke kan ha hjemmekontor, som breaking-avdelingen.

– Du kan ikke være breaking-journalist på hjemmekontor. Og absolutt alle har noen faste dager hvor alle må møte opp fysisk på kontoret.

Asker sier Aftenposten ser på den hybride løsningen som en positiv mulighet.

– Vi må bruke de digitale mulighetene, man må bruke de riktig, og man må bruke de der de faktisk egner seg, på områder som logistikk og informasjonsflyt. 

– Overrasket

HR-leder i Adresseavisen, Maria Stub Røhling, forteller Journalisten om at de etter pandemien har hatt som prinsipp at alle ansatte i utgangspunktet har arbeidssted på Adressa-huset. 

Men det er fortsatt mulig å jobbe hjemmefra etter nærmere avtale med ledelsen og ut ifra avdelingens behov. 

– Vi er opptatte av å være en fleksibel arbeidsgiver som legger til rette for våre ansatte, samtidig er det viktig at vi treffes for å utvikle oss, bygge kultur og skape godt arbeidsmiljø, sier Røhling til Journalisten. 

Gunnar Okstad, journalist i Adresseavisen, tilpasset seg raskt hjemmekontorordningen da den ble innført under pandemien. Han har et hjem han trives godt i, har ingen barn i huset lenger, og finner arbeidsro der i større grad enn på kontoret. 

Etter pandemien trodde Okstad derfor at han kom til å benytte seg av hjemmekontorordningen i større grad, men slik ble det ikke.

– Jeg er overrasket av meg selv, og overrasket er også andre. Vi trodde jeg kom til å jobbe mye mer hjemmefra enn det som viser seg å være tilfelle, sier han til Journalisten. 

Teknologisk tilrettelegging

Det siste året har Okstad hatt hjemmekontor kun et par ganger i måneden i snitt, men det varierer, sier han.

– Hva kommer det av? 

– Årsaken er ikke godt å si, men det sosiale er i alle fall viktigere enn jeg hadde trodd. Og jeg trenger bare å si ifra til sjefen at jeg skal jobbe hjemme, så i praksis er det opp til meg selv.

Adresseavisen-journalisten mener ulike mennesker har ulike fysiske forutsetninger for å jobbe på kontoret eller hjemme, derfor synes han det er flott at det fortsatt er en mulighet å ha hjemmekontor dersom en ønsker det.

– Det er et privilegium å kunne velge, sier han.

Ifølge Okstad er det ikke pandemien, men den teknologiske tilretteleggingen som er den største faktoren til den hybride hjemmekontorordningen. Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere for journalister å ta opp telefonen i stedet for å møte opp til et intervju, og å være med på møter via teknologiske plattformer.

– Men det er ikke det samme, og det må vi anerkjenne. Selv om teknologien er strålende, så handler kontakten om små blikk, kroppsspråk og alle de små tingene vi kanskje ikke alltid er så bevisste på, sier han.

LES OGSÅ:

Klarer ikke å skille mellom arbeid og fritid: – Vi må jobbe med kulturen og forventningene