1. april i år trådte den nye finanstilsynsloven i kraft. Samme dag ble Finanstilsynsklagenemda opprettet, og ansvaret for innsynsklagesaker ble overført fra Finansdepartementet til den nye nemnda.
Det har konsekvenser for innsynsforespørsler fra journalister. For dersom Finanstilsynet nå avslår en innsynsforespørsel, er det nemnda det skal klages til, ikke Finansdepartementet.
– Jeg er usikker på om det er mulig å finne på et dummere system
enn dette. Jeg skjønner ikke hvordan noen har ment dette var en god idé, sier BankShift-journalist Sebastian Holsen til Journalisten.
Etter et innsynsavslag fra Finanstilsynet måtte Holsen vente
12 uker på å få svar på klagesaken fra den nye Finanstilsynsklagenemnda.
– Hårreisende
– Jeg kan ikke få sagt nok negative ting om hvordan det fungerer, og
det er hårreisende at det er gjort på den måten. Finanstilsynet har i
utgangspunktet en dårlig medieforståelse, sier Holsen.
I jobben i nettavisen BankShift har han en
god del kontakt med tilsynet, forteller Holsen, og han mener de uten sammenligning er
den aller vanskeligste offentlige instansen å ha kontakt med som journalist.
– De er lite pressevennlige. Jeg trodde
ikke det var mulig å bli verre, men med denne nemnda har de faktisk klart det.
Departement vs utvalg
At ansvaret for innsynsklager skulle ende opp i en ny nemd,
er likevel verken Finanstilsynet eller den nye nemndas skyld. Både
tilsynet og det utnevnte lovutvalget, mente at departementet
fortsatt burde ha ansvaret for behandling av innsynsklager.
«Utvalget mener at klager på innsynsforespørsler fortsatt
bør behandles av departementet», heter det blant annet i NOU-en fra
lovutvalget.
Det var imidlertid ikke departementet enige i, og i
proposisjonen heter det:
«Etter departementets vurdering bør klagenemnda også
behandle klager over Finanstilsynets avgjørelser etter offentleglova.
Departementet vektlegger at dette innebærer at samme organ behandler klager
over avslag på krav om partsinnsyn og offentlig innsyn».
Stortinget støttet til slutt departementet, og dermed var det
klart for en helt ny Finanstilsynsklagenemnd.
Kongen i statsråd
Holsen mener den nye ordningen er overbyråkratisering, der
man bare har lagt til et organ, som nå blir siste klageinstans for journalister
som ønsker innsyn, altså i praksis Kongen i statsråd.
– Den nye nemnda har ingen kompetanse på offentlighet, og det
er blitt økt behandlingstid, som i prinsippet kan gå i det uendelige. Da forstår
man jo ikke hvordan medier fungerer. Vi må få svar når
historien pågår. At det ikke skjer, betyr at de ikke forstår hva de holder på
med.
Han legger til at han aldri tidligere har opplevd å klage på et
innsynsavslag hos tilsynet uten å ha fått delvis medhold i
Finansdepartementet. Et departement som etter hans erfaring normalt har brukt pluss minus tre dager på
å svare på en klage.
– Fare for demokratiet
– Nå har vi fått et tilsynsorgan i nemnda som går
enda hardere til verks for å unngå å gi offentligheten innsyn. Det tar utrolig
lang tid, det er mer byråkratisk og betydelig mer krevende for journalist. Det
er en fare for demokratiet. Hva om det sprer seg til andre etater, spør Holsen.
Kommunikasjonsdirektør i Finanstilsynet, Lisbeth Strand, uttaler
til Journalisten at det er litt vanskelig å kommentere påstandene fra Holsen, men sier at tilsynet legger vekt på åpenhet om vurderinger,
tilsynspraksis, data og beslutninger.
– Vi
publiserer derfor blant annet analyser og alle tilsynsrapporter på vårt
nettsted – finanstilsynet.no. I
2024 publiserte vi 143 tilsynsrapporter og hittil i år har vi publisert 135
tilsynsrapporter. Vi besvarer dessuten 300-400 mediehenvendelser hvert år, sier
hun.
Gjennom tilsynsvirksomheten får tilsynet tilgang til
informasjon som vi ikke kan dele med offentligheten. Innsynsbegjæringer som
avslås, kan påklages, fortsetter Strand:
– Det følger av ny finanstilsynslov at
Finanstilsynsklagenemnda skal overprøve Finanstilsynets vurderinger i
klagesaker, inkludert klagesaker knyttet til offentleglova.
Hyppige møter
Leder av Finanstilsynsklagenemnden, Kåre Idar Moljord,
skriver i en uttalelse til Journalisten at innsynsklagesaker prioriteres og at
nemnda har som mål å behandle sakene så raskt som mulig.
– Hvor lang tid som brukes på å behandle
klagesaken avhenger av sakens kompleksitet, klagers innspill og behovet for
eventuelle ytterligere undersøkelser, skriver han.
Når det gjelder den konkrete klagen fra Holsen, forteller
Moljord at det tok om lag 12 uker å behandle den. Han legger til at nemnda ikke
har faste møter, men møtes når sakene er ferdig forberedt fra sekretariatet,
som normalt tar tre dager.
– Møtene er hyppige, og denne uken og neste uke er
det eksempelvis flere møter, uttaler han.
– Høyt kvalifisert
Hva som var saksbehandlingstid på innsynsklagesaker
i Finansdepartementet, kjenner ikke Finanstilsynsklagenemnda til, skriver
Moljord, men slik nemnda forstår det behandlet heller ikke
Finansdepartementet slike klagesaker på noen få dager, slik Holsen hevder, fortsetter han.
Når det gjelder påstanden om at nemnda ikke har kompetanse
på offentliglova, svarer Moljord at Finanstilsynsklagenemnda er bredt
sammensatt av høyt kvalifiserte medlemmer.
– Jeg kan
forsikre at både Finanstilsynsklagenemnda og sekretariatet er svært godt kjent
med offentleglovas regler, forvaltningsloven, kravene til forsvarlig
saksbehandling og til pressens samfunnsoppdrag.
At det reises spørsmål om saksbehandlingstid og omfattende
avgjørelser som et demokratisk problem ligger nok utenfor hans mandat å svare
på, fortsetter Moljord:
– Men som leder av Finanstilsynsklagenemnda er det
min plikt å påse at saksbehandlingen vår er betryggende og at våre avgjørelser
er av høy kvalitet for å ivareta rettssikkerheten for de involverte.
