Valgdekningens høydevideoer: – Det som funker på TikTok funker på TikTok. Hold det der!

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Skroll, sveip, lik, neste – valgkampen 2025 er blitt kort, mobilvennlig og pakket i høydeformat. Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen mener politisk journalistikk på høykant «har bidratt til den mest ukritiske valgkampdekningen på mange tiår».

Det er innholdet, ikke formatet, som teller, mener professor ved Universitetet i Oslo, mens en forsker på unges bruk av digitale medier ber mediene bruke formatet der det hører hjemme.

Tilskudd eller bomskudd

Er det medienes frykt for å miste de unge, kjendiseri eller bare sånn det har blitt? De korte, konsise høydevideoene har uansett gjort seg gjeldene under årets valgkampdekning. Det mener i alle fall Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen, som torsdag i forrige gikk ut mot medienes valgdekning.

Han kritiserer norske medier for å sende lissepasninger til medievante politikere i de korte videosnuttene, der det aldri kommer oppfølgingsspørsmål, ifølge Ellefsen.

«Hva skal partiene med PR-folk når de får slike muligheter servert uten å jobbe for det engang», spør han.

Professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Gunn Enli, ser imidlertid på korte høydevideoer som et tilskudd i valgdekningen, blant annet fordi det går raskt og at mediene kommer i kontakt med personer og målgrupper som kanskje ikke er så opptatt av politikk.

– Man ser jo at politikerne blir en del av kjendiskulturen, sosiale medier og sveipekulturen. Så dette er jo påvirket av skrolling og måten vi bruker sosiale medier.

Savner dybde

Mediene er i endring og korte høydevideoer er kommet inn i journalistikken fordi folks oppmerksomhetsvindu er kort – ting blir ultratabloid og raskt, sier hun.

– Da kan man ikke gå i dybden. Men det når ut til folk som synes det er interessant, og så kan man gå andre steder for å fordype seg.

Fordypning er ikke nødvendigvis medienes hensikt med høydevideoene, men som Journalisten omtalte forrige uke viste en undersøkelse Norstat nylig gjennomførte for NRK,  at mange unge nettopp savner dybde, nyanser og nøytralitet i mediene. 

Kjendiseri

Politikk er også følelser og underholdning, og valgkamper inneholder mange forskjellige elementer som disse videoene kanskje er med på å fange, sier professor Enli.

– Det blir som en papirforside i gamledager, som kan bringe inn de som ikke er opptatt av valget, eller kanskje ikke engang vet at det er valg. Det er et stort spenn i hvor interessert folk er i politikk.

– Enklere å komme på i riksmedia

Et slags minste felles multiplum er at mange vet hvem partilederne er fordi de er kjendiser, og at noen bare er ute etter litt lettvint stoff om personlighetene til lederne. 

Høydeformatet i seg selv gjør imidlertid ikke at man ikke kan stille kritiske spørsmål, erkjenner Enli.

– Om det blir fordummende og feilaktig, eller interessevekkende og informerende, avhenger jo helt av innholdet.

Årets valgdekning sier hun er preget av å være fragmentert med ulike arenaer, nye podkaster og at det ikke alltid er hos de tradisjonelle mediene det skjer.

– Det er også mye fokus på partilederne i år, så det er nok litt kjendisdrevet.

– Jeg blir veldig irritert

Morgenbladet følger opp sin dekning av formatet sist fredag og refererer blant annet til podkasten «Stortingsrestauranten», der Høyretoppene Tina Bru og Henrik Asheim hevder at årets valgkamp har vært langt mer personfokusert enn tidligere.

Adjunkt ved Københavns Universitet, John Magnus Dahl, har forsket på unges bruk av digitale medier og nylig skrevet bok om temaet. At høydeformatet i seg selv bidrar til mer person- og kjendisfokusert valgdekning, er han ikke helt med på.

– Kjendisdrivet er i alle mediene uansett, der for eksempel det bare er statsministerkandidater som møter til partidebatt i NRK, eller når man kaster terning på partilederne, sier han til Journalisten. 

Dybde er selvsagt vel og bra i valgdekningen, mener Dahl, men det er ikke alt:

– Det er ikke noe galt med kort, konsist og polariserende innhold, i den forstand at det viser frem forskjeller. Det er en grunn til at det blir populært.

Det er likevel naivt å tro at innhold fra høydeformatet er den eneste kilden folk har til informasjon om politikk og valget, sier han.

– Jeg får ikke all min informasjon fra Morgenbladet heller. Det er ikke fordummende bare fordi sjangeren finnes.

Dahl er med andre ord ikke spesielt bekymret for formatet i seg selv, men sier det er den helhetlige mediedietten som betyr mest. Han har imidlertid ett kraftig stikk til de norske mediene når det kommer til satsingen på de unge og bruk av videosnuttene:

– Jeg syns de skal poste dem på TikTok. Slik når man de unge. Jeg blir veldig irritert når de trekker dem inn på egne flater, slik som NRK gjør for eksempel.

Når mediene bruker formatet der det ikke hører hjemme, blir han 20 år eldre med én gang, sier Dahl.

– Min anbefaling er at de gir opp å trekke formatet over på egne flater. Det som funker på Tiktok funker på Tiktok. Hold det der!

DEBATT:

Formatet er ikke er problemet, det er bruken