Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening (t.v) tar til ordet for et varslerombud. Advokat Lars Kokkvold minner om at et eventuelt varslerombud må ha et klart mandat. Her på Mediebåten i Arendal. Foto: Caroline M. Svendsen

Vil et varslerombud gjøre det enklere å varsle? Ja, mener Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Advokat Lars Kokkvold er ikke nødvendigvis enig i det

ARENDAL (Journalisten): Varslerombud kan bli en realitet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det kan gå mot et varslerombud som skal kunne gi råd om varslersaker i den innledende fasen, før de eventuelt tas videre hos arbeidsgiver eller i rettsapparatet. Nå ser både Høyre og Arbeiderpartiet i prinsippet ut til å være enig i en form for ombudsløsning i varslingssaker.

Dette er i tråd med anbefalingen til det regjeringsoppnevnte varslingsutvalget som avga sin innstilling tidligere i år. Et slikt lavterskeltilbud for varslere om kritikkverdige forhold i arbeidslivet, finnes ikke i dag.

– Et varslerombud høres ut som en god idé, sier Arbeiderpartiets Lise Christoffersen i forbindelse med debatten «Får vi et bedre varslervern» under Arendalsuka tirsdag. Christoffersen er andre nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Stortingsrepresentant Svein Harberg fra Høyre er enig i at et kompetansesenter som kan håndtere varslingssaker er en god idé, men han nøler enn så lenge med å bruke ordet «ombud» i denne sammenhengen.

– Vi har ikke landet på om det skal være et varslingsombud, for vi ser at tilbakemeldingene på det er litt delt, sier han til Journalisten, og legger til at han syns at selve begrepet «ombud» er litt belastet.

Motforestillinger

En av dem som er litt mer betenkt over å opprette et varslingsombud er Lars Kokkvold, partner i advokatfirmaet Haavind. Han var også en av debattantene tirsdag, og i en samtale med Journalisten i etterkant av debatten utdyper han synspunktet.

– Dessverre ser jeg ofte som advokat at i praksis er de varslene som kommer sammensatte og komplekse, og andre ting blandes gjerne inn, forklarer han.

Kokkvold mener det er viktig at et eventuelt varslingsombud kun bistår i helt klare varslingssaker, og ikke kaster bort tiden på ting som kan løses på arbeidsplassen. Han understreker imidlertid at han ikke er imot et varslingsombud så lenge det har et helt klart mandat. Kokkvold minner om at mange som forsøker å få en varslerstatus, egentlig peker på HMS-saker som bør håndteres av arbeidsgiver.

Ekstern varsling

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har sittet i varslingsutvalget, og han forteller at et varslingsombud er noe av det mange varslere har sagt at de har savnet mest.

– Jeg tror et slikt ombud vil kunne hjelpe varslerne å sortere mye, sier han og legger til at tanken er at et slikt ombud skal være drevet i offentlig regi.

Jensen forteller at utvalget også tok for seg viktigheten av medias rolle når det gjelder ekstern varsling av kritikkverdige forhold. For mediebransjen er det viktig å se et varsel fra flere vinkler.

– Det er viktig at det er mulighet for å varsle eksternt, hvis forholdet man varsler om har en viss allmenn interesse, og man har prøvd å varsle internt først, men det ikke har vært hensiktsmessig, sier han.

Når det gjelder å varsle om kritikkverdige forhold internt i mediebedrifter, mener Arne Jensen at slike varsler selvsagt må håndteres på samme måte her som i alle andre virksomheter.

Administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening sier at de i sitt høringssvar til varslerutvalgets utredning vil vurdere alle tiltak som kan styrke varslervernet.

– Vi vil at det skal være trygt å varsle, og at varsler blir fulgt opp skikkelig. En ombudsordning er noe vi vil se på, sier hun.

Høringsfristen går ut 3. september.

Arrangør av dagens varslerdebatt var Fagpressen, Mediebedriftenes landsforening, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Landslaget for lokalaviser og Norsk Presseforbund.

Powered by Labrador CMS