Vi er mange som har opplevd å bli kuttet ut av oppdragsgiverne nærmest fra en dag til en annen

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget er et svar på artikkelen «Frilansere forteller om tøffe tider:– Denne høsten har vært ekstrem»
• Journalisten kjenner identiteten til artikkelforfatteren.

Og det er ikke bare disse frilansere som merker et svært vanskelig frilansmarked om dagen. Nesten alle de frilanserne jeg har kontakt med rapporterer om det samme dystre bilde.

Selv har jeg vært frilansjournalist de siste ti årene, og journalist i mange år før det, og hvis du som leser lurer på hvorfor jeg ønsker å være anonym i likhet med de modige journalistene som har uttalt seg i den opprinnelige artikkelen, er det fordi jeg føler jeg ikke har noe valg. 

Jeg er enig i at det alltid er best å stå frem med fullt navn, men omstendighetene ved å være frilanser i dagens marked gjør at det slik jeg ser det ikke er mulig å uttale seg uten fare for represalier i form av å bli «upopulær» og risikere å ikke få flere oppdrag når markedet en dag snur.

Jeg opplever dessuten frilansbransjen som så tøff at det ikke er en risiko jeg er villig å ta. 

Å ja, jeg vet at det også er frilansere som greier seg bra og har vilkår og en arbeidssituasjon som de er fornøyde med, og ingenting er bedre enn det. Men denne teksten handler om dem som opplever at de sliter som frilansere til tross for at de leverer gode saker og får gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt. 

Minimale rettigheter

Det er nemlig noe av hovedproblemet at frilansere i dagens marked har minimale rettigheter og må være på tilbudssiden hele tiden. 

Ofte må de si ja til oppdrag de egentlig ikke vil ta til svært ugunstige tider og tør ikke si nei eller protestere i frykt for at det alltid er noen andre som vil ta oppdraget. 

Å være frilanser er et valg for de fleste, men det finnes også en del av oss som er frilansere fordi jobbmarkedet for journalister er mer eller mindre dødt eller fordi vi ønsker en friere hverdag. Dessuten har det å være frilanser blitt merkbart tøffere de siste årene. De mange nedbemanninger som pågår i bransjen nå vil dessuten sannsynligvis medføre at det blir enda flere frilansere om beinet, i hvert fall i det korte bildet.

På sitt beste betyr det å være frilanser akkurat det ordet symboliserer, å være fri til å kunne ta de jobbene og i det omfanget man selv vil, og kunne få en ordentlig lønn av det. Realiteten har dessverre blitt noe annet og flere og flere opplever så lave honorarer og så stor uforutsigbarhet, at de må ha andre inntekter for å supplere frilansingen, noe som kan fører til en betydelig stressfaktor.

Liten lojalitet

Det oppleves også lite lojalitet blant oppdragsgivere. Det bør være forskjell på en frilanser som leverer en sak til en redaksjon, og en som leverer jevnlig over uker og år til samme redaksjon eller publikasjon, men det er det i praksis ikke. 

Vi er mange som har opplevd å bli kuttet ut av oppdragsgiverne nærmest fra en dag til en annen selv etter å ha vært tilknyttet en redaksjon over flere år med stabile leveranser, og ofte også å ha bli sett på som en del av redaksjon. 

Begrunnelsen er gjerne at redaksjonen skal spare penger eller omfordele ressursene. Dette gjelder forresten ofte hvis det kommer en ny redaktør der du har jobbet og bidratt lenge. Redaktørbytte er den store skrekken for frilansere, for da vet vi at vi gjerne ikke får flere oppdrag til tross for å ha levert stabilt og godt i flere år. 

Samtidig er dessverre ikke denne utviklingen i markedet overraskende, men del av en større trend som jeg mener har utviklet seg de siste årene der arbeidsgiverne i stigende grad undergraver frilansernes rettigheter. 

Løsningen er komplisert og handler dels om strukturelle årsaker i bransjen som må løses på et overordnet nivå, som bedre lønn og rettigheter og et dårligere marked generelt. Her oppfordrer jeg Norsk Journalistlag (NJ) til å komme sterkere på banen. 

Færre aktive frilansere betyr også færre stemmer med ulike perspektiver og i ytterste konsekvens et mindre nyansert nyhetsbilde, så det er mye som står på spill.

Når markedet en gang snur blir det spennende å se om oppdragsgiverne ser verdien i de «profesjonelle» frilansere som leverer gode saker til rett tid, og om de ser verdien av å ha frilansere tilknyttet sin redaksjon i større grad enn det som er tilfelle i dag. Bare fremtiden vil vise.

LES OGSÅ:

DN reduserer bruken av frilansere. Løser heller jobbene internt