Vi løp ikke i flokk

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I et innlegg og intervju i Politiforum, som Journalisten refererer, går advokat og tidligere politimann Pål S. Jensen ut mot medienes dekning av Kongsberg-saken. 

Jensen var en av få som offentlig, i et intervju med Dagbladet, støttet politiets handlemåte på Esso-stasjonen på Kongsberg i oktober i fjor. Jensen mener dekningen har vært «massiv, tendensiøs og ensidig» og at mediene har «løpt i flokk». 

Derfor publiserte vi

Det var Dagbladet som først publiserte videoen 26. april. Vi valgte etter nøye vurdering å offentliggjøre videoen, først og fremst fordi vi mener offentligheten hadde rett til å se den. Det er meget alvorlig at en polititjenestemann blir tiltalt for å ha utøvd vold mot en annen person, og saken skapte stor debatt. 

Spesialenheten for politisaker mente på dette tidspunktet også at forklaringene til politibetjenten og hans kolleger ikke var riktig ut fra videobevisene. Leder for spesialenheten mente også at forklaringene til betjentene har «betydning for den alminnelige tillit til politirapporter».

Det er bra at medienes dekning diskuteres, og det er naturligvis helt legitimt å mene at vi har vært for ensidige i dekningen av Kongsberg-saken. Jeg er imidlertid ikke enig i Jensens beskrivelser. Mediene gjør feil, men i Kongsberg-saken mener jeg Dagbladet har fulgt pressens etiske regelverk.

Balanse i dekningen

Jensen kritiserer flere medier, men jeg kan kun snakke for Dagbladet. En gjennomgang av dekningen mener jeg viser at vi ikke «løp i flokk», slik Jensen hevder. 

I dekningen før rettssaken i Buskerud tingrett forsøkte vi å balansere dekningen. Vi publiserte blant annet forklaringene til politibetjentene og vekteren, og viste hele overvåkingsvideoen, slik at leserne og seerne hadde bedre grunnlag for å danne seg et helhetsbilde. 

Vi forsøkte også tidlig å få stemmer som støttet polititjenestemennenes handlemåte, noe som resulterte i et intervju med advokat Pål S. Jensen. 

Vi intervjuet også avdelingsleder på Politihøgskolen, Phillip Tolloczko, og naturligvis politimannens forsvarer, advokat John Christian Elden, som var tydelig på at tiltalte følte seg forhåndsdømt.

Utfordring

Utfordringen var at verken tiltalte eller politiet ønsket å bidra i særlig grad med informasjon, noe vi ofte ser i saker der enkeltpersoner blir kritisert. Det er ofte få som ønsker å vise sin støtte til den eller de som blir utsatt for medieomtale om kritikkverdige forhold. Dermed kan det til tider være vanskelig å få fram andre stemmer enn de som er kritiske.

Politiet og påtalemyndigheten har sine roller og utgangspunkt, media har ofte en annen. Vi har ofte fått høre, spesielt fra politiet og påtalemyndighet, at mediene bør være forsiktige med dekningen før en rettssak. Jeg kan forstå at enkelte i politietaten mener det, men jeg vil utfordre kritikerne til å løfte blikket.

Medias rolle er å sette søkelys på det som kan være kritikkverdige forhold, også før saken starter i retten. Slik må det være i et åpent og demokratisk samfunn. Likevel er det lett å forstå at omtale kan være ubehagelig og belastende når mediedekningen blir personfokusert. Derfor påhviler det oss i mediene et ansvar å få fram flere sider av saken, og vi må være tydelige på hvor saken står i straffesakskjeden.

Baneheia

Jensen trekker paralleller mellom dekningen av Kongsberg-saken og drapene i Baneheia. I ettertid har alle medier gjennomgått sin dekning av de grufulle barnedrapene i Kristiansand. Det er tatt selvkritikk på mye, og mediene har lært. Jeg er sikker på at saken i dag ville blitt dekket annerledes av mediene enn den ble for over 20 år siden.

Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken er to av sakene som har vært bakgrunnen for utviklingen av kriminaljournalistikken. Det er blitt mer fokus på blant annet avhørsteknikk og forutinntatthet hos politiet og domstolene. Det er bra. Krimjournalistikken har også utviklet seg i retning av å være mer uavhengig og undersøkende, overfor alle parter i en sak. Det er også bra.

Se til Sverige

Mediene skal naturligvis ikke opptre som en domstol, men vi må ha en kontrollfunksjon. Det vil styrke rettsikkerheten til de som blir siktet og tiltalt. Derfor har mange i pressen i årevis kjempet for å få endret loven, slik at den blir som i Sverige. 

I vårt naboland er omtrent alle sakspapirer tilgjengelige for pressen idet tiltale tas ut. Dermed er mediene i stand til å se hele bildet av saken før den kommer til behandling i domstolene. Mediene kan da gjøre sin helhetlige og selvstendige vurdering. Slik det er nå, er vi avhengig av informasjon, eller «lekkasjer», fra aktørene før rettssaken starter.

LES OGSÅ:

– Massiv, tendensiøs og ensidig dekning av Kongsberg-saken