Vil ikke svare for alle innvandrere

Ilham Hassan er lei av å bli klisjéaktig fremstilt og avkrevd svar på vegne av alle minoriteter.

Da Kadra-saken ble sendt på TV 2 gikk Hassan i første klasse på videregående skole. Hun ble spurt rett ut av en journalist om hun var omskåret.

– Det syntes jeg var merkelig. Siden har jeg ikke likt journalister noe særlig, sier 21-åringen.

Hun er norsk-somalier, født og oppvokst i Kuwait til hun var ti år. Da kom hun til Norge. Som talsperson for somalisk studentforening snakket hun i går til journalister på konferansen «Gull og Gråstein» på Oscarsborg.

– Journalister vil høre at jeg er for eller mot tvangsekteskap, terrorisme og omskjæring. Og de vil at jeg skal uttale meg på vegne av alle minoriteter, alle somaliere, alle muslimer - noe jeg ikke kan. Jeg kan bare snakke for meg selv og på vegne av somalisk studentforening.

Byrde eller ressurs

Hennes budskap til journalistene fra Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark var at de måtte gjøre god research og alltid være kritiske. For journalister kan lite om innvandrermiljøene, som de fremstiller stereotypisk, mente hun.

Hassan er blitt fremstilt som godt integrert fordi hun er aktiv og snakker godt norsk. Selv kommenterte hun det med et «ja vel?» Hun passer inn i innvandrermytenes persongalleri, slik det ifølge Merete Lindstads undersøkelser fremstilles i mediene:

Den eldre, mannlige, tradisjonsbundne innvandreren som enten er uføretrygdet eller drosjesjåfør, gjerne ved siden av at han får trygd. Den unge machoen som er bråkmaker og kriminell og undertrykker søstrene sine. Den eldre, kvapsete kvinnen med dårlig helse som ikke snakker norsk og går i sekkete og tradisjonsbundne klær. Og så de unge jentene, som enten er offer eller fremtidshåpet. Er de ikke kuet, så står de frem i mediene som unge kvinner som snakker godt norsk, tar utdanning og gjør opprør.

I tråd med dette bildet kunne Ilham Hassan enten være en byrde eller en ressurs, og da valgte hun det siste:

– Jeg fant ut at jeg var Kari Hassan, en blanding av somalisk, arabisk og norsk kultur og det ga meg selvtillit.

Negativt bilde

Hassan mener mediene nesten alltid setter innvandrere inn i en negativ sammenheng. Hun fikk støtte av frilansjournalist og forfatter Merete Lindstad som mente mye hadde skjedd de siste ti årene, men ikke nok. Lindstad utfordret journalistene til å se innvandrere som noe annet enn innvandrere:

– Hvorfor greier vi ikke å utvide kildenettet vårt? Vi skal ta opp problemene med ungdomsgjenger. Vi vil ikke ha omskjæring i Norge, og vi kaster ikke søppel ut av vinduet i borettslaget. Alt det skal vi skrive om, men vi må fange opp at nordmenn med innvandrerbakgrunn er noe mer enn det.

Halvor Tjønn i Aftenposten påpekte at det ligger i medienes natur å søke konfliktstoffet:

– Vi hyller ikke Norwegian hver gang det går et fly, men vi skriver om det flyet som ikke tar av og de passasjerene som må vente på neste flyavgang.

Vet for lite

Som de to andre mente Tjønn at journalister vet for lite om innvandrermiljøene. Han var spesielt opptatt av at journalister ikke kan nok om islamistiske elementer.

– Det er en faktor i det norske samfunnet vi journalister må ta på alvor. Dette dreier seg om de grunnleggende verdiene. Det er folk som er imot det norske medier bygger på, som ytringsfrihet.

TV 2-reporter Kadafi Zaman var enig med Tjønn i mye, men han mente en ikke kan kreve at imamene mobiliserer hver gang noen i Midtøsten eller «en nisse et eller annet sted gjør noe».

– Innvandrere er lei av at de ikke får seg jobb, at de ikke får leie leiligheter, at de ikke kommer inn på utesteder. De er lei av hverdagsrasismen, sa Zaman.

– Jeg skjønner at innvandrerne er møkka lei av å ta avstand fra ting, sa Gunnar Rasi Larsen fra Drammens Tidende.

Han minnet om at to av ti i Drammen har innvandrerbakgrunn, og er en voksende lesergruppe. Nå har redaksjonen mast seg til å få en journalist med innvandrerbakgrunn.

Stemningen blant journalistene i salen fulgte Espen Sandli da han tok ordet og sa med henvisning til Tjønns flybilde:

– Nei, vi skal ikke skrive om flyene som går. Men problemet er at vi ofte ikke engang finner flyplassen.