9000 kilometer fra Oslo, og uten å kunne norsk, lager han Dagbladets papirutgave

Svenske Expressen og eier Bonnier News vil flytte produksjonen av 21 magasiner til Vietnam – et grep som møter kraftige protester fra ansatte. Dagbladet har allerede laget sin papirutgave der siden 2024.

Thuang Hoang sjekkerforsiden til Dagbladet på kontoret i Vietnam.
Publisert
Lesetid: 7 min

Journalisten.se i Vietnam

Bonnier News' planer om å flytte design- og layoutarbeid til Vietnam er blitt møtt med sterke protester i Sverige. 

For å få bedre innsikt i lokale forhold sendte svenske Journalisten sine medarbeidere Johannes Nesser og Tor Johnsson til Vietnam for å finne ut mer.

Del 1 av 2.

Binh Thanh-distriktet, Saigon

Varmen treffer som et slag når vi forlater InBolds behagelig tempererte kontor for å hente takeaway fra en populær restaurant noen kvartaler unna. 

Saigon har to årstider, våt sommer og tørr sommer. Rundt lunsj synker endelig luftfuktigheten noe i den 35-graders varmen.

Que Anh Luong, teamleder på InBolds redigeringsdesk, viser vei langs Dien Bien Phu-gaten og ser medfølende på oss.

– Det finnes to typer temperatur her, varmt og veldig varmt. Jeg tror dere skandinaver kanskje ville trivdes bedre i Hanoi, nærmere fjellene hvor det er kjøligere, sier hun.

Kollegaen hennes, Huy Truong, ler.

– Man venner seg til det. Etter noen år.

Gratis måltider

Hvis ombrekkingen av Expressens magasiner blir lagt hit, er det sannsynligvis Que Anh Luong og Huy Truong som får ansvaret for dem. 

Teamet deres redigerer allerede Aller Medias danske og norske magasiner og Dagbladet, så det er naturlig at de også får ansvar for de svenske livsstilsmagasinene.

Huy Truong og Que Anh Luong har kjøpt lunsj fra en restaurant i Saigon og er på vei tilbake til Inbolds kontor.

Tilbake på kontoret dekker vi opp bún chả i serveringsskåler – grillet svinekjøtt med risnudler, saus og friske urter i Hanoi-stil. Medarbeidere strømmer ned trappen til matsalen og kjøkkenet, der cateringfirmaet akkurat har levert dagens bestillinger. 

InBold spanderer lunsj hver dag til alle ansatte, eller middag for dem som jobber kveldsskift. Gratis måltider er en av fordelene som gjør InBold til en attraktiv arbeidsgiver.

– Det er hyggelig, men for oss er det også en god investering at medarbeiderne sitter og spiser sammen. Det gir god energi, sier produksjonssjef David Vuckovic.

Det mest attraktive godet hos InBold er likevel fridagene. Arbeidstiden i Vietnam er maksimalt 48 timer i uken, men de fleste funksjonærer jobber 40-44 timer. Hos InBold er arbeidsuken 37,5 timer, fordelt på skift fra 07-15 eller 15-23, mandag til fredag. Medarbeidere kan bli innkalt på lørdager for halvdagsarbeid i akutte situasjoner eller til opplæring, uten overtidsbetaling.

110 personer jobber hos Inbold i Saigon. Omtrent 60 av dem jobber med medieproduksjon – blant annet layout av Aller Medias danske og norske magasiner.

Den vietnamesiske ferieloven gir alle ansatte rett til tolv feriedager per år. Hos InBold får medarbeiderne 14 feriedager og en ekstra dag for hvert ansettelsesår, opptil 25. Sjefene starter med 18 feriedager, og ikke-vietnamesere, hovedsakelig dansker, starter med 20 feriedager per år.

– Jeg kommer fra en kystby et par timers kjøring fra Saigon, og jeg har så mye fri at jeg kan reise hjem og besøke foreldrene mine i en helg. Det er ikke alle som kan det, sier Que Anh Luong.

Huy Truong samtykker.

– Jeg trives. Det er en veldig bra arbeidsplass. 

Lengtet hjem

For fem år siden studerte han grafisk design i Firenze og vurderte å jobbe i utlandet. Men han lengtet hjem til Saigon der han har vokst opp, og dro tilbake så snart studiene var ferdige.

– Jeg var veldig ensom i Firenze. Jeg var den eneste asiaten i klassen, og det å være asiat i Italia under covid-pandemien ... det var ikke bra, sier Huy Truong.

Rasisme, spør vi. Han nikker.

Det åpne kontorlandskapet i etasjen over ser ut som de fleste andre. Kanskje er det litt mer avskallet enn på redaksjonene hjemme. Og stillere.

– Det pleier å være mer lyd her. Jeg tror det er fordi dere er her, sier Vuckovic.

Inbold har kontor på to etasjer. I etasjen under finnes backoffice, konferanserom, matsal og kjøkken.

Han flyttet fra Århus til Saigon for åtte år siden, trodde han skulle bli ett år, men ble værende og fant kjærligheten med en vietnamesisk kvinne som driver en liten vegansk restaurant i en bakgate i distrikt 1.

– Jeg elsker Saigon. Jeg prøver å lære meg vietnamesisk, men straks jeg begynner å snakke, bytter de til engelsk. Det er håpløst.

Han viser rundt i lokalet og forklarer hva vi får og ikke får fotografere. Han har grønt lys fra Aller Media til å snakke med oss om magasinredigering, men mye annet kan han ikke diskutere eller vise oss – av hensyn til andre kunder.

Danske David Vuckovic flyttet fra Århus til Saigon for åtte år siden og er nå produksjonssjef i Inbold.

Mer enn design

Fakta om Vietnam

  • Navn: Den sosialistiske republikken Vietnam
  • Styreform: Republikk (kommunistisk ettpartistat med markedsøkonomi).
  • Plassering på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks: 173 (av 180).
  • Innbyggertall: 101 millioner.
  • Største byer: Saigon (Ho Chi Minh-byen) 9,8 millioner innbyggere, Hanoi 5,6 millioner
  •  Avstanden Oslo-Saigon er drøyt 9000 kilometer i luftlinje. Flyreisen tar mellom 17 og 24 timer med bytte. 
  • Tidsforskjellen er 6 timer. Når klokken er 14.00 i Norge, er den 20.00 i Vietnam.

InBold er ikke bare et produksjonsbyrå, men gjør også markedsanalyser, PR, reklame og bildebehandling for over 50 kunder. Selskapet har cirka 140 ansatte, hvorav 110 i Saigon. Av dem jobber 60 med medieproduksjon. De fleste har jobbet med nordisk design i flere år.

– Jeg vet at det finnes fordommer om slike virksomheter. I Europa tror folk at vietnamesere sitter i kjellere uten vinduer og blir pisket til arbeid. Slik ser det ikke ut. Dette er en moderne arbeidsplass, og alle sitter på samme nivå.

Redigerer Thuan Hoang jobber med et tabloidoppslag om Donald Trump til morgendagens utgave av Dagbladet.

Dagbladets tekster og bilder leveres i det redaksjonelle systemet med korte instruksjoner fra redaksjonen i Oslo. Nå lages alle sider bortsett fra forsiden her hos InBold, av vietnamesiske layoutere som ikke forstår et ord norsk. De bruker KI-oversettelse for å forstå hva artiklene handler om.

– Hvis overskrift og bilde skal fungere sammen, er det greit å vite hva som står i overskriften.

Han smiler.

«Nakenprotester mot Trump» er overskriften. Den passer bra med bildet.

InBold bruker ikke automatisk redigering, slik en rekke mediekonsern har tatt i bruk her hjemme.

Thuang Hoang og Huy Truong diskuterer oppsettet til en artikkel om protester mot Trump i Dagbladet.

– Det kan fungere for enkelte typer aviser, men min oppfatning er at en tabloidavis eller et magasin trenger mer kjærlighet, ellers mister den identiteten sin, sier Vuckovic.

Han tenker litt.

– Jeg vil si at enn så lenge er det helt umulig å bruke automatisert redigering på et magasin. Kanskje er det mulig om noen år, avhengig av KI-utviklingen.

Tilgang på arbeidskraft

At det danske kommunikasjonsbyrået InBold etablerte seg i varme Saigon i stedet for kjøligere Hanoi, handler om tilgang på arbeidskraft. Saigon – eller Ho Chi Minh-byen som den offisielt heter siden 1976 – vokser raskt og er mer moderne enn hovedstaden i nord.

En ung og godt utdannet befolkning tiltrekker utenlandske tjenestebedrifter, og investeringene har løftet mange vietnamesere ut av fattigdom. Tjenestesektoren utgjør nå nesten halvparten av landets BNP.

Kommunikasjonsbyråer som InBold har begynt å få problemer med rekruttering. Nyutdannede grafiske designere vil jobbe med 3D-animasjon, ikke papir, ettersom det lokale papirproduktmarkedet er dødt. 

Under oppholdet vårt i Saigon ser vi faktisk ikke en eneste vietnamesisk avis eller magasin i noen kiosk eller butikk. Følgen er mangel på papirredigerere i Saigon, hvilket har ført til stigende lønninger og bedre arbeidsvilkår.

Men forskjellen fra Skandinavia er stor.

Slik ser lønnsnivåene ut ifølge opplysninger fra InBolds HR-avdeling og andre kilder:

  • Praktikant: 2.222.222 dong i måneden i godtgjørelse, tilsvarende knapt 800 svenske kroner.
  • Trainee: 4.444.444 dong per måned, knapt 1600 svenske kroner.
  • Minstelønn: 9-10 millioner dong per måned, 3200-3500 svenske kroner.
  • Startlønn for redigerer: Cirka 15 millioner dong per måned, cirka 5300 svenske kroner.

Praktikant- og traineeprogram varer normalt seks måneder, og ansettelsene starter som oftest med to måneders prøvetid.

Levekostnadene i Saigon er lave sammenlignet med Skandinavia, men ettersom byen vokser raskt har prisene steget. 5300 kroner er ikke høy månedslønn for funksjonærer i vietnamesiske storbyer, spesielt ikke Saigon.

HR-sjef Hannah Tran.

Hos InBold revideres lønnen to ganger per år, og de som presterer bra kan få lønnsøkning på mellom to og ti prosent. 

Gjennomsnittslønnen ligger vesentlig høyere enn 5300 kroner i måneden, ifølge InBold.

– Fordi markedet endrer seg raskt, må vi justere lønningene ofte. I dag kan vi ikke rekruttere en erfaren grafisk designer hvis vi tilbyr samme lønn som for et eller to år siden, sier HR-sjef Hannah Tran.

Fulgt debatten i Sverige

Produksjonssjef Vuckovic har fulgt debatten i Sverige om Expressens planlagte outsourcing.

– Jeg har sett samme debatt mange ganger. Den kommer i bølger.

– Hva tenker du om den? 

– Den er helt naturlig. Man vil gjerne beholde jobbene sine. Det er logisk. Det jeg syns er trist, er at det spres et feilaktig bilde av virksomheten vår. Dette er ingen sweatshop. Det er profesjonelle folk som jobber her. Folk som kommer hit blir alltid litt overrasket, fordi de har en helt annen oppfatning av hvordan man jobber i Asia.

Hos InBold lages foreløpig ingen svenske produkter, bare danske og norske magasiner og aviser.

Det er ingen hemmelighet at Expressen og Bonnier News har kommet langt i planen om å flytte redigeringen av 21 livsstilsmagasiner til InBold, med resultat at 15 redigerere og designere i Sverige og seks i Danmark kan miste jobben. Etter interne protester har prosessen tatt lengre tid.

Vurdere alternativer

Expressens redaksjonsklubb krevde i oktober at en arbeidstakerkonsulent skulle engasjeres for å utrede om arbeidsgiver har vurdert andre alternativer tilstrekkelig. Konsulentens rapport skal presenteres i slutten av november.

Bonnier News' motto «For det frie ordet» står i kontrast til å legge magasinproduksjonen til et kommunistdiktatur, mener klubben.

Vuckovic rynker på nesen ved ordet. «Kommunistdiktatur.»

Produksjonssjef David Vuckovic.

– Det høres hardt ut. 

– Men det er jo sant, Vietnam er en ettpartistat.

– Ja, det er en ettpartistat. Det sees på propagandaplakater på byen. I starten kjente jeg nok også litt frykt for det hele. Men i dag må jeg innrømme at jeg ikke tenker på det.

– Hvorfor ikke?

– Jeg synes ikke det er fordi jeg er naiv, men fordi det ikke er en del av min hverdag. Ingen bestemmer hvordan jeg skal gjøre ting eller hvordan jeg skal uttale meg. Jeg hører aldri noen si at man skal gjøre noe annerledes på grunn av den vietnamesiske regjeringen. For meg føles det ikke som om myndighetene prøver å skade sitt eget folk. Jeg tror de vil at folk i dette landet skal ha det bra. Det er min oppfatning. Den store forskjellen fra hverdagen i Danmark er at ting kan ta lengre tid her. Byråkratiet er firkantet, for eksempel når man skal få arbeidstillatelse. 

– Men Vietnam ligger langt nede på pressfrihetsindeksen...

– Ja, veldig langt nede. Men samtidig produseres skandinaviske aviser her. Vi får all samme informasjon som resten av verden. Vi lager en tabloidavis med en artikkel om Donald Trump, og den kommer ut i morgen. Den kan vi også lese på nettet her i Vietnam.

Er ikke Kina

Vuckovic har rett i at det ikke forekommer åpenbar sensur av utenlandske medier i Vietnam. 

Utenlandske investeringer har bidratt til større åpenhet mot omverdenen. Det er fullt mulig å se for eksempel CNNs eller BBCs nyhetssendinger på TV, og å lese utenlandske nettsider og kommunisere via sosiale medier, telefon eller chat. Vietnam er ikke Kina.

Samtidig finnes det få frie medier i Vietnam. Cybersikkerhetsbrigaden «Styrke 47», underlagt Ministeriet for offentlig sikkerhet (MPS) og antatt å bestå av 10.000 statlige nettkrigere, hacker nettsteder som sprer uønsket informasjon. 

Vietnamesere får nyhetene sine via TV eller nettet. Mange bruker Facebook, som etter press fra kommunistpartiet har gått med på å sensurere politisk sensitivt innhold. 

Flere utenlandske journalister som har rapportert på en måte partiet oppfattet som negativt har fått avslag på innreise. 

Trakasserer journalister

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor utenlandske medieselskaper vil flytte virksomheten til Vietnam. Samtidig innebærer det at pengene ruller fra pressefrihetselskende medieselskaper i vest gjennom selskaps- og inntektsskatter direkte inn i den vietnamesiske statskassen, som blant annet finansierer et rettsvesen som trakasserer uavhengige journalister.

Ved Reportere uten grensers siste opptelling satt 38 av dem fengslet, hvorav den mest kjente er Saigon-journalisten Pham Doan Trang, grunnlegger av nettavisene Luat Khoa og engelskspråklige The Vietnamese.

Hun har vært frihetsberøvet siden 2020 og er dømt til ni års fengsel for å ha spredt «propaganda mot Den sosialistiske republikken Vietnam». Så sent som 15. november ble hun tildelt Tucholsky-prisen av Svenska PEN.

Prisen ble delt ut i Bonniers kunsthall i Stockholm.

Del 2 publiseres senere denne uka.

Powered by Labrador CMS