9000 kilometer fra Oslo, og uten å kunne norsk, lager han Dagbladets papirutgave
Svenske Expressen og eier Bonnier News vil flytte produksjonen av 21 magasiner til Vietnam – et grep som møter kraftige protester fra ansatte. Dagbladet har allerede laget sin papirutgave der siden 2024.
Thuang Hoang sjekkerforsiden til Dagbladet på kontoret i Vietnam.Foto: Tor Johnsson
Johannes NesserJohannesNesserJohannes Nesserjournalist i journalisten.se
Tor JohnssonTorJohnssonTor Johnssonfotojournalist i journalisten.se
Bonnier News' planer om å flytte design- og layoutarbeid til Vietnam er blitt møtt med sterke protester i Sverige.
For å få bedre innsikt i lokale forhold sendte svenske Journalisten sine medarbeidere Johannes Nesser og Tor Johnsson til Vietnam for å finne ut mer.
Del 1 av 2.
Binh Thanh-distriktet, Saigon
Varmen treffer som et slag når vi forlater InBolds behagelig
tempererte kontor for å hente takeaway fra en populær restaurant noen kvartaler
unna.
Saigon har to årstider, våt sommer og tørr sommer. Rundt lunsj synker
endelig luftfuktigheten noe i den 35-graders varmen.
Que Anh Luong, teamleder på InBolds redigeringsdesk, viser vei
langs Dien Bien Phu-gaten og ser medfølende på oss.
– Det finnes to typer temperatur her, varmt og veldig varmt.
Jeg tror dere skandinaver kanskje ville trivdes bedre i Hanoi, nærmere fjellene
hvor det er kjøligere, sier hun.
Kollegaen hennes, Huy Truong, ler.
– Man venner seg til det. Etter noen år.
Gratis måltider
Hvis
ombrekkingen av Expressens magasiner blir lagt hit, er det sannsynligvis Que
Anh Luong og Huy Truong som får ansvaret for dem.
Teamet deres redigerer
allerede Aller Medias danske og norske magasiner og Dagbladet, så det er naturlig
at de også får ansvar for de svenske livsstilsmagasinene.
Huy Truong og Que Anh Luong har kjøpt lunsj fra en restaurant i Saigon og er på vei tilbake til Inbolds kontor.Foto: Tor Johnsson
Tilbake på
kontoret dekker vi opp bún chả i serveringsskåler – grillet svinekjøtt
med risnudler, saus og friske urter i Hanoi-stil. Medarbeidere strømmer ned
trappen til matsalen og kjøkkenet, der cateringfirmaet akkurat har levert
dagens bestillinger.
InBold spanderer lunsj hver dag til alle ansatte, eller
middag for dem som jobber kveldsskift. Gratis måltider er en av fordelene som
gjør InBold til en attraktiv arbeidsgiver.
– Det
er hyggelig, men for oss er det også en god investering at medarbeiderne sitter
og spiser sammen. Det gir god energi, sier produksjonssjef David Vuckovic.
Det mest
attraktive godet hos InBold er likevel fridagene. Arbeidstiden i Vietnam er
maksimalt 48 timer i uken, men de fleste funksjonærer jobber 40-44 timer. Hos
InBold er arbeidsuken 37,5 timer, fordelt på skift fra 07-15 eller 15-23,
mandag til fredag. Medarbeidere kan bli innkalt på lørdager for halvdagsarbeid
i akutte situasjoner eller til opplæring, uten overtidsbetaling.
110 personer jobber hos Inbold i Saigon. Omtrent 60 av dem jobber med medieproduksjon – blant annet layout av Aller Medias danske og norske magasiner.Foto: Tor Johnsson
Den vietnamesiske ferieloven gir alle ansatte rett til tolv
feriedager per år. Hos InBold får medarbeiderne 14 feriedager og en ekstra dag
for hvert ansettelsesår, opptil 25. Sjefene starter med 18 feriedager, og
ikke-vietnamesere, hovedsakelig dansker, starter med 20 feriedager per år.
– Jeg kommer fra en kystby et par timers kjøring fra Saigon,
og jeg har så mye fri at jeg kan reise hjem og besøke foreldrene mine i en
helg. Det er ikke alle som kan det, sier Que Anh Luong.
Huy Truong samtykker.
– Jeg trives. Det er en veldig bra arbeidsplass.
Annonse
Lengtet hjem
For fem år siden studerte han grafisk design i Firenze og
vurderte å jobbe i utlandet. Men han lengtet hjem til Saigon der han har vokst
opp, og dro tilbake så snart studiene var ferdige.
– Jeg var veldig ensom i Firenze. Jeg var den eneste asiaten
i klassen, og det å være asiat i Italia under covid-pandemien ... det var ikke
bra, sier Huy Truong.
Rasisme, spør vi. Han nikker.
Det åpne kontorlandskapet i etasjen over ser ut som de
fleste andre. Kanskje er det litt mer avskallet enn på redaksjonene hjemme. Og
stillere.
– Det pleier å være mer lyd her. Jeg tror det er fordi dere
er her, sier Vuckovic.
Inbold har kontor på to etasjer. I etasjen under finnes backoffice, konferanserom, matsal og kjøkken.Foto: Tor Johnsson
Foto: Tor Johnsson
Han flyttet fra Århus til Saigon for åtte år siden, trodde
han skulle bli ett år, men ble værende og fant kjærligheten med en vietnamesisk
kvinne som driver en liten vegansk restaurant i en bakgate i distrikt 1.
– Jeg elsker Saigon. Jeg prøver å lære meg vietnamesisk, men
straks jeg begynner å snakke, bytter de til engelsk. Det er håpløst.
Han viser rundt i lokalet og forklarer hva vi får og ikke
får fotografere. Han har grønt lys fra Aller Media til å snakke med oss om
magasinredigering, men mye annet kan han ikke diskutere eller vise oss – av
hensyn til andre kunder.
Danske David Vuckovic flyttet fra Århus til Saigon for åtte år siden og er nå produksjonssjef i Inbold.Foto: Tor Johnsson
Mer enn design
Fakta om Vietnam
Navn: Den sosialistiske republikken Vietnam
Styreform: Republikk (kommunistisk ettpartistat med
markedsøkonomi).
Plassering på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks: 173 (av 180).
Innbyggertall: 101 millioner.
Største byer: Saigon (Ho Chi Minh-byen) 9,8 millioner
innbyggere, Hanoi 5,6 millioner
Avstanden Oslo-Saigon er drøyt 9000 kilometer i luftlinje.
Flyreisen tar mellom 17 og 24 timer med bytte.
Tidsforskjellen er 6 timer. Når
klokken er 14.00 i Norge, er den 20.00 i Vietnam.
InBold
er ikke bare et produksjonsbyrå, men gjør også markedsanalyser, PR, reklame og
bildebehandling for over 50 kunder. Selskapet har cirka 140 ansatte, hvorav 110
i Saigon. Av dem jobber 60 med medieproduksjon. De fleste har jobbet med
nordisk design i flere år.
– Jeg
vet at det finnes fordommer om slike virksomheter. I Europa tror folk at
vietnamesere sitter i kjellere uten vinduer og blir pisket til arbeid. Slik ser
det ikke ut. Dette er en moderne arbeidsplass, og alle sitter på samme nivå.
Redigerer Thuan Hoang jobber med et tabloidoppslag om Donald
Trump til morgendagens utgave av Dagbladet.
Dagbladets tekster og bilder leveres i det redaksjonelle
systemet med korte instruksjoner fra redaksjonen i Oslo. Nå lages alle sider
bortsett fra forsiden her hos InBold, av vietnamesiske layoutere som ikke
forstår et ord norsk. De bruker KI-oversettelse for å forstå hva artiklene
handler om.
– Hvis overskrift og bilde skal fungere sammen, er det greit
å vite hva som står i overskriften.
Han smiler.
«Nakenprotester mot Trump» er overskriften. Den passer bra
med bildet.
InBold bruker ikke automatisk redigering, slik en rekke
mediekonsern har tatt i bruk her hjemme.
Thuang Hoang og Huy Truong diskuterer oppsettet til en artikkel om protester mot Trump i Dagbladet.Foto: Tor Johnsson
– Det kan fungere for enkelte typer aviser, men min
oppfatning er at en tabloidavis eller et magasin trenger mer kjærlighet, ellers
mister den identiteten sin, sier Vuckovic.
Han tenker litt.
– Jeg vil si at enn så lenge er det helt umulig å bruke
automatisert redigering på et magasin. Kanskje er det mulig om noen år,
avhengig av KI-utviklingen.
Annonse
Tilgang på arbeidskraft
At det
danske kommunikasjonsbyrået InBold etablerte seg i varme Saigon i stedet for
kjøligere Hanoi, handler om tilgang på arbeidskraft. Saigon – eller Ho Chi
Minh-byen som den offisielt heter siden 1976 – vokser raskt og er mer moderne
enn hovedstaden i nord.
En ung og godt utdannet befolkning tiltrekker
utenlandske tjenestebedrifter, og investeringene har løftet mange vietnamesere
ut av fattigdom. Tjenestesektoren utgjør nå nesten halvparten av landets BNP.
Kommunikasjonsbyråer som InBold har begynt å få problemer
med rekruttering. Nyutdannede grafiske designere vil jobbe med 3D-animasjon,
ikke papir, ettersom det lokale papirproduktmarkedet er dødt.
Under oppholdet
vårt i Saigon ser vi faktisk ikke en eneste vietnamesisk avis eller magasin i noen kiosk eller butikk. Følgen er mangel på papirredigerere i
Saigon, hvilket har ført til stigende lønninger og bedre arbeidsvilkår.
Men forskjellen fra Skandinavia er stor.
Foto: Tor Johnsson
Slik ser lønnsnivåene ut ifølge opplysninger fra InBolds
HR-avdeling og andre kilder:
Praktikant: 2.222.222 dong i måneden i
godtgjørelse, tilsvarende knapt 800 svenske kroner.
Trainee: 4.444.444 dong per måned, knapt 1600
svenske kroner.
Minstelønn: 9-10 millioner dong per måned, 3200-3500
svenske kroner.
Startlønn for redigerer: Cirka 15 millioner dong
per måned, cirka 5300 svenske kroner.
Praktikant- og traineeprogram varer normalt seks måneder, og
ansettelsene starter som oftest med to måneders prøvetid.
Levekostnadene i Saigon er lave sammenlignet med
Skandinavia, men ettersom byen vokser raskt har prisene steget. 5300 kroner er
ikke høy månedslønn for funksjonærer i vietnamesiske storbyer, spesielt ikke
Saigon.
HR-sjef Hannah Tran.Foto: Tor Johnsson
Hos InBold revideres lønnen to ganger per år, og de som
presterer bra kan få lønnsøkning på mellom to og ti prosent.
Gjennomsnittslønnen ligger vesentlig høyere enn 5300 kroner i måneden, ifølge InBold.
– Fordi markedet endrer seg raskt, må vi justere lønningene
ofte. I dag kan vi ikke rekruttere en erfaren grafisk designer hvis vi tilbyr
samme lønn som for et eller to år siden, sier HR-sjef Hannah Tran.
Fulgt debatten i Sverige
Produksjonssjef Vuckovic har fulgt debatten i Sverige om Expressens planlagte
outsourcing.
– Jeg
har sett samme debatt mange ganger. Den kommer i bølger.
– Hva tenker
du om den?
– Den er helt naturlig. Man vil gjerne beholde jobbene sine. Det er logisk.
Det jeg syns er trist, er at det spres et feilaktig bilde av virksomheten vår.
Dette er ingen sweatshop. Det er profesjonelle folk som jobber her. Folk som
kommer hit blir alltid litt overrasket, fordi de har en helt annen oppfatning
av hvordan man jobber i Asia.
Hos InBold lages foreløpig ingen svenske produkter, bare
danske og norske magasiner og aviser.
Det er ingen hemmelighet at Expressen og Bonnier News har
kommet langt i planen om å flytte redigeringen av 21 livsstilsmagasiner til InBold,
med resultat at 15 redigerere og designere i Sverige og seks i Danmark kan
miste jobben. Etter interne protester har prosessen tatt lengre tid.
Vurdere alternativer
Expressens redaksjonsklubb krevde i oktober at en
arbeidstakerkonsulent skulle engasjeres for å utrede om arbeidsgiver har
vurdert andre alternativer tilstrekkelig. Konsulentens rapport skal presenteres
i slutten av november.
Bonnier News' motto «For det frie ordet» står i kontrast til
å legge magasinproduksjonen til et kommunistdiktatur, mener klubben.
Vuckovic rynker på nesen ved ordet. «Kommunistdiktatur.»
Produksjonssjef David Vuckovic.Foto: Tor Johnsson
– Det høres hardt ut.
– Men det er jo sant, Vietnam er en ettpartistat.
– Ja, det er en ettpartistat. Det sees på propagandaplakater
på byen. I starten kjente jeg nok også litt frykt for det hele. Men i dag må
jeg innrømme at jeg ikke tenker på det.
– Hvorfor ikke?
– Jeg synes ikke det er fordi jeg er naiv, men fordi det
ikke er en del av min hverdag. Ingen bestemmer hvordan jeg skal gjøre ting
eller hvordan jeg skal uttale meg. Jeg hører aldri noen si at man skal gjøre
noe annerledes på grunn av den vietnamesiske regjeringen. For meg føles det
ikke som om myndighetene prøver å skade sitt eget folk. Jeg tror de vil at folk
i dette landet skal ha det bra. Det er min oppfatning. Den store forskjellen
fra hverdagen i Danmark er at ting kan ta lengre tid her. Byråkratiet er
firkantet, for eksempel når man skal få arbeidstillatelse.
– Men Vietnam ligger langt nede på pressfrihetsindeksen...
– Ja, veldig langt nede. Men samtidig produseres
skandinaviske aviser her. Vi får all samme informasjon som resten av verden. Vi
lager en tabloidavis med en artikkel om Donald Trump, og den kommer ut i
morgen. Den kan vi også lese på nettet her i Vietnam.
Er ikke Kina
Vuckovic har rett i at det ikke forekommer åpenbar sensur av
utenlandske medier i Vietnam.
Utenlandske investeringer har bidratt til større
åpenhet mot omverdenen. Det er fullt mulig å se for eksempel CNNs eller BBCs
nyhetssendinger på TV, og å lese utenlandske nettsider og kommunisere via
sosiale medier, telefon eller chat. Vietnam er ikke Kina.
Samtidig finnes det få frie medier i Vietnam.
Cybersikkerhetsbrigaden «Styrke 47», underlagt Ministeriet for offentlig
sikkerhet (MPS) og antatt å bestå av 10.000 statlige nettkrigere, hacker
nettsteder som sprer uønsket informasjon.
Vietnamesere får nyhetene sine via TV eller nettet. Mange
bruker Facebook, som etter press fra kommunistpartiet har gått med på å
sensurere politisk sensitivt innhold.
Flere utenlandske journalister som har
rapportert på en måte partiet oppfattet som negativt har fått avslag på
innreise.
Foto: Tor Johnsson
Trakasserer journalister
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor utenlandske
medieselskaper vil flytte virksomheten til Vietnam. Samtidig innebærer det at
pengene ruller fra pressefrihetselskende medieselskaper i vest gjennom
selskaps- og inntektsskatter direkte inn i den vietnamesiske statskassen, som
blant annet finansierer et rettsvesen som trakasserer uavhengige
journalister.
Ved Reportere uten grensers siste opptelling satt 38 av dem
fengslet, hvorav den mest kjente er Saigon-journalisten Pham Doan Trang,
grunnlegger av nettavisene Luat Khoa og engelskspråklige The Vietnamese.
Hun har vært frihetsberøvet siden 2020 og er dømt til ni års
fengsel for å ha spredt «propaganda mot Den sosialistiske republikken Vietnam».
Så sent som 15. november ble hun tildelt Tucholsky-prisen av Svenska PEN.
Prisen ble delt ut i Bonniers kunsthall i Stockholm.