«Å ja, her kommer jo Flåklypa Tidende»

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

På verdensbasis er den undersøkende og maktkritiske journalistikken under sterkt press. Daglig opplever journalister trusler, press og treneringer fra både myndigheter, næringslivsinteresser og enkeltpersoner. 

Forskning fra Øst-Europa, Midtøsten og Sør-Amerika viser at undersøkende journalistikk har spesielt vanskelige levekår i samfunn med politisk uro, lav grad av ytringsfrihet og dårlig fungerende samfunnsinstitusjoner. 

Heldigvis er de sosiopolitiske betingelsene annerledes i Norge. Vi tar for gitt at norske redaksjoner skal kunne drive fri og undersøkende journalistikk, uten at det får følger for journalisters liv og helse.

Samtidig ser vi at også norske journalister stadig opplever mer motstand og negativ oppmerksomhet når de utøver yrket sitt. Ett perspektiv som sjelden løftes frem når det snakkes om motstand, trakassering og trusler mot journalister, er hvordan dette ser ut fra lokalavisene. 

Må forsvare sakene på butikken

Journalister og redaktører som lager kritisk journalistikk i små lokalsamfunn er beskyttet av de samme lovene og institusjonene som sine kollegaer i rikspressen. 

Men det personlige ubehaget og de sosiale omkostningene det innebærer å granske sine egne sambygdinger, gjør at mange lokalavis­journalister vegrer seg for å grave.

Undersøkende journalistikk er ingen elitedisiplin

Mens journalister i VG og NRK i større grad kan velge geografiske områder og miljøer som ligger langt vekk fra dagliglivet når de skal gjøre journalistiske undersøkelser, er lokalavisjournalister tvunget til å grave i sine egne omgivelser. Lokalavisjournalister kan ikke gjemme seg i storbyen eller bytte avdeling og ansvarsområde. De må forsvare sakene sine på butikken og møte konsekvensene og reaksjonene på journalistikken i rollen som fotballtrener, forelder eller medlem i FAU. 

Nærheten til sitt eget lokalmiljø – en dyd og fordel i den tradisjonelle rapporterende lokalavisjournalistikken - blir et problem og et hinder for den undersøkende lokalavisjournalistikken.

Trusler om represalier 

Her er noen konkrete, men litt omskrevne og anonymiserte eksempler på motstand som SUJO har samlet de siste årene:

Derfor sier journalister: «Aldri mer graving»

• En lokal hjørnesteinsbedrift var blitt utsatt for kritisk journalistikk. Sjefredaktør – som også var administrerende direktør – fikk beskjed fra bedriftens markedssjef om at de ville trekke neste ukes annonsekampanje hvis det kom flere «dårlige saker» fra avisen.

• En journalist fikk høre «Å ja, her kommer Flåklypa Tidende» som velkomst av ledere i kommunen når hen møtte på kommunale møter.

• En kilde fra en lokal bedrift truet med å trekke støtten til fotballaget der sønnen til journalisten spilte, hvis de ikke sluttet med negative saker. Redaktøren fikk i privat sammenkomst beskjed om å gå tilbake til «katter i trær-journalistikken» de pleide å holde på med før. 

De konkrete eksemplene er anekdotiske, men de illustrerer en tendens som er veldokumentert både i forskningslitteraturen og i interne profesjons­undersøkelser, nemlig at journalister generelt opplever mer trusler, hat og trakassering nå enn tidligere. 

Vår påstand er at denne motstanden får en spesiell dynamikk i lokalavisjournalistikken.  

Redaktører som lynavledere 

Når bygdedyret og lokale næringslivsinteresser går til angrep på journalistikken, trengs sterke og uredde redaktører. I forbindelse med lanseringen av SUJOs gravebase, som skal være en hjelper for alle redaksjoner som vil drive undersøkende journalistikk, har vi gjennomført 17 forskningsintervjuer der vi blant annet har spurt gravejournalister hva de forventer av sine redaktører.

Journalister forteller oss at de verdsetter ledere som står opp for journalistikken både i ord og handling. Det kan innebære å forsvare publisering av kontroversielle saker på lederplass, men også være lynavleder i møte med pågående kilder. 

Som vår kollega i SUJO, Astrid Dalehaug Norheim (2024), skriver i sin masteroppgave: 

I undersøkende journalistikk spiller redaktøren en tidvis usynlig, men avgjørende rolle. Siden trusler, trenering og motstand fra kilder kan hindre undersøkende journalistikk, kan tilsvarende evne til å håndtere og minimere slik motstand være noe som fremmer graving. 

Sagt på en annen måte: Hvis journalisten vet at redaktøren vil stå last og brast med journalistene og sakene, er det lettere å sette i gang prosjekter man vet vil bli kontroversielle og slitsomme. 

Må gå i seg selv 

Selv om fokuset vårt i denne teksten primært har handlet om eksterne trusler, er det for enkelt å kun skylde på omgivelsene når vi skal diagnostisere hvorfor det ikke graves mer lokalt. 

Journalister og redaksjoner kan kvie seg for å gå inn i saker fordi det kan komme ubehagelige reaksjoner etter publisering, men vi ser også at lokaljournalister vegrer seg fra start: De unnlater å gå inn i saker fordi de har for tette bånd til kildene fra før. 

Det er selvsagt en riktig vurdering å ikke lage saker man har en personlig kobling til. Men da er det opp til redaktøren å delegere arbeidet til noen som ikke har bindinger. 

Hvis lokalavisene skal oppfylle samfunnsoppdraget, kan de ikke la være å skrive kritisk om barnevernslederen fordi hun er søsteren til en i redaksjonen. Lokalaviser må også dekke en lovstridig oppsigelse på den lokale skolen, selv om rektor er kona til sjefredaktøren. Har man bindinger som redaktør, må man sette seg selv på innbytterbenken og overlate ansvaret til noen som kan opptre uhildet.  

Det er liten tvil om at fiendtlige reaksjoner og trusler om økonomiske og sosiale represalier etter publisering har en kjølende effekt på den undersøkende lokalavisjournalistikken i Norge. Men vel så problematisk er selvsensur og en selektiv unnlatelse som gjør at saker legges i skuffen før de er påbegynt.

Kilder: 

Di Salvo, P. (2024). «We Have to act Like our Devices are Already Infected»: Investigative Journalists and Internet Surveillance. In Journalism and Safety (pp. 43-60). Routledge. 

Gerli, M., Mazzoni, M., & Mincigrucci, R. (2018). Constraints and Limitations of Investigative Journalism in Hungary, Italy, Latvia and Romania. European Journal of Communication, 33(1), 22-36.

Jayachandran, J. (2017, Sep). Investigative journalism in the Arab world: Issues and challenges. New Media & Society, 19(9), 1507-1509. 

Norheim, A. D. (2024). «Du må ha en redaktør som virkelig vil.» Ein studie av kva som hindrar og fremjar gravejournalistikk i norske lokalaviser [masteroppgave] Universitetet i Bergen.

Saldana, M., & Mourao, R. R. (2018, Jul). Reporting in Latin America: Issues and Perspectives on Investigative Journalism in the Region. International Journal of Press-Politics, 23(3), 299-323. 

Stetka, V., & Örnebring, H. (2013). Investigative journalism in Central and Eastern Europe: Autonomy, Business Models, and Democratic Roles. The International Journal of Press/Politics, 18(4), 413-435.