Derfor sier journalister: «Aldri mer graving»

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Å jobbe med undersøkende journalistikk er en krevende øvelse, både i forkant, underveis og etter publisering. Journalister og redaktører står i etiske dilemmaer og må gjøre metodiske valg, og det kan være særlig krevende når kritiserte parter prøver å stoppe journalistikken med ulike midler.

I tillegg er arbeids- og forventningspresset internt i redaksjonene stort, og oppfølging fra leder kan være mangelfull. 

Når journalister i tillegg forteller at de får dårlig samvittighet overfor sine kolleger som må springe dobbelt så fort mens de selv graver, er det lett å tenke «aldri mer graving». 

Får ikke støtte 

SUJO har samlet erfaringer og evalueringer fra undersøkende prosjekter og verksteder de siste syv årene og fått et unikt innblikk i mange redaksjoners arbeid. 

For å kunne illustrere og publisere tendenser fra dette materialet har vi også dybdeintervjuet 17 journalister og redaksjonelle ledere anonymt i henhold til forskningsetiske retningslinjer. 

Nå deler vi sentrale innsikter fra SUJOs erfaringer om undersøkende journalistikk og gir råd, metoder og verktøy for alle som ønsker å grave mer og bedre. Alt er samlet i en digital kunnskapsbase, som er fritt tilgjengelig på SUJOs nettside.

Et sentralt funn er at manglende støtte fra redaksjonelle ledere og dårlig samvittighet overfor kollegaer er viktige grunner til at journalister sier «aldri mer graving». Manglende intern støtte og en følelse av at man selv ikke bidrar til fellesskapet, kan være vanskeligere enn motstand og sterk kritikk utenfra:

«Når du skal bruke så mye tid og energi og hjernekapasitet på et prosjekt, så trenger du å vite at du har backing fra lederen din og resten av arbeidsmiljøet, i hvert fall i en så liten redaksjon som vår. At det finnes en felles tro på prosjektet», sier en journalist vi har intervjuet.

Krever egen form for ledelse

Graveledelse er en av de viktigste enkeltfaktorene som påvirker om et undersøkende prosjekt lykkes eller ei. 

SUJOs egen erfaring og vår forskningsbaserte kartlegging viser at det eksisterer en mangel på undersøkende ledelse i mange norske redaksjoner. Både journalister og redaktører etterspør mer og bedre undersøkende reportasje­ledelse.

Når vi har spurt journalister og nyhetsledere om hva som kjennetegner den gode gravelederen, går dette igjen: Den gode gravelederen har oversikt over prosjektets retning og mål samtidig som hen har kontroll på detaljene. Hen leder, men tar ikke over prosjektet. Gravelederen står opp for journalistene og kommuniserer tydelig om både arbeidsoppgaver og forventninger.

Men langt fra alle opplever dette. Mangel på aktiv ledelse, uklar kommunikasjon og skriftende prioriteringer er en gjenganger når journalister snakker om utfordringene med undersøkende arbeid. 

Etiske diskusjoner

Noen forteller om ledere som ikke involverer seg fra start, som ikke setter retning, lar være å delta underveis når utfordringer oppstår og uteblir fra viktige gjennomganger før publisering. Mange journalister mangler en aktiv leder de kan drodle og spille ball med underveis og som engasjerer seg i viktige metodiske avgjørelser og etiske diskusjoner. 

Andre journalister forteller at de savner ledere som står opp for dem og prosjektet, også når lesermål ikke blir nådd, når reaksjoner på journalistikken uteblir eller det kommer hard kritikk utenfra. 

Hvis lederen ikke involverer seg og står opp for journalistikken, sier journalister at de kan føle seg alene, sårbare og tenke at den ekstra innsatsen de legger ned ikke er verdt det.

De som leder undersøkende prosjekter i mindre redaksjoner er ikke nødvendigvis dårlige ledere, men har ofte for lite tid og mangler detaljkunnskap. Graving krever dedikert reportasjeledelse. 

Det sier seg selv at det er vanskelig å være tett nok på journalistikken når oppgaveporteføljen, i tillegg til operativ reportasjeledelse og redaksjonell planlegging, inneholder både økonomi, HR og personalansvar.  

«Fri til å grave»

I mindre redaksjoner får arbeidet med undersøkende prosjekter gjerne konsekvenser for alle. 

Vil gjøre graving enklere for flere: – Begynn med en nyhetssak

Hvis en eller to medarbeidere skal bruke ekstra tid på en – på papiret – usikker sak, går det utover arbeidspresset på resten av redaksjonen. 

Selv om det graves, skal rettssaker og kommunale møter følges, ulykker og håndballkamper dekkes og fronten oppdateres hver dag. Det er ikke noe automatikk i at journalister som jobber med undersøkende prosjekter erstattes av vikarer eller at produksjonskravene justeres fordi det er færre på jobb. 

Mange journalister som har jobbet med undersøkende prosjekter sier til oss at kombinasjonen av manglende ledelse og dårlig samvittighet for at kollegaene må jobbe mer og raskere på grunn av deres graving, er vanskelig.

De vet at ansvaret for levering av nok saker hviler på kollegaene. De sitter på redaksjonsmøter dag etter dag og må melde at de ikke har noe å levere, de hører kollegaer eller ledere si at de har fått «fri til å grave» og de ser hvor vanskelig det er å fylle både turnus og front. 

Slik kan de negative konsekvensene av prosjektjobbingen – praktiske og menneskelige – overskygge motivasjonen og innsatsviljen som kreves for å komme til bunns i sakene som krever mer tid og ressurser. 

Tydelighet og risikovilje 

«Det kan koste på et menneskelig plan å holde på med lange undersøkende prosjekter. Jeg tror derfor det er viktig å se og anerkjenne den kostnaden som en del av gravejournalistikken. Man må akseptere det og tørre å stå i det. Og kanskje være åpen om at det er vanskelig», sier en journalist SUJO har intervjuet. 

Undersøkende journalistikk er ingen elitedisiplin

Det er gjerne de økonomiske kostnadene ved undersøkende journalistikk som får fokus, med færre saker, utfordrende vaktkabal og mer vikarbruk. Graving koster også menneskelig – både for de som jobber med prosjektet og for alle kollegaene som må løpe raskere og produsere mer.

Når undersøkende journalistikk skal prioriteres er det et lederansvar å finne ut hvordan balansen mellom mengde og dybde skal løses. Skal man få til en langsiktig og levedyktig satsning på mer undersøkende journalistikk, er det viktig at ledelsen gir enkeltjournalister støtte og er tydelig og kommuniserende i sine prioriteringer til hele redaksjonen – også de som ikke skal grave.

Med en uttalt tydelighet og risikovilje fra øverste ledelse ligger mye til rette for å skape en kultur for undersøkende journalistikk. 

Er målet, omfanget og rammebetingelsene for den undersøkende journalistikken tydelige kommunisert og forankret i hele redaksjonen, blir det både lettere for de som skal grave og for de som skal lede. Med tettere og bedre reportasjeledelse og uttalt støtte fra øverste ledelse, øker også sjansen for at journalister vil grave neste gang de får muligheten.