Åpent brev om utmelding av Norsk Redaktørforening

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Norsk Redaktørforening har hatt en rekke anledninger til å reagere mot Document-redaktør Hans Rustads mange overtramp og åpenbare brudd på vanlig redaktøransvar.

Foreningen har enten valgt å la være, eller å svare i så runde og generelle formuleringer at man blir stående som spørsmålstegn tilbake. Det er etter vår mening uholdbart at en organisasjon som ifølge egne vedtekter skal sikre «journalistikkens kvalitet som sannhetssøkende, relevant, saklig og allsidig», er så unnfallende i spørsmål som går til kjernen av redaktørstyrte mediers virksomhet. Derfor melder vi oss herved ut av foreningen.

Kritikken mot Rustads medlemskap er ikke av ny dato. Allerede i 2021 rettet redaktørforeningen skarp kritikk mot Documents redaksjonelle praksis, men gjennomførte ingen formelle sanksjoner. Da uttalte styret at Rustad «direkte og indirekte kollektivt stempler norske redaktørstyrte medier som løgnere,» og konkluderte med at han derfor kom nær å formidle konspirasjonsteorier.

INNSIKT:

Hvordan dekke en redaktør som bryter alle normer?

I de fem årene som har gått siden den gang, har Rustad og Documents redaksjonelle hetskampanjer mot institusjoner og enkeltpersoner tiltatt i styrke, hyppighet og omfang.

Filter-redaktør Harald S. Klungtveit, mediekommentator Svein Tore Bergestuen, tidligere Medier 24-redaktør Erik Waatland og tidligere AUF-leder Gaute Skjervø har i denne perioden alle bedt Norsk Redaktørforening om å vurdere Rustads medlemskap på nytt.

Foreningens respons har så vidt vi kan se foreløpig vært å «gi styret en orientering» om disse henvendelsene. Når foreningens ledelse har ytret seg offentlig, har de kommet med ikke-svar som unngår sakens kjerne.

Redaktørforeningen har så langt i sin historie aldri har ekskludert et medlem, skrev generalsekretær og assisterende generalsekretær i et innlegg på NRKs nettsider i august, som om det var selvstendig argument for noe som helst. For at noe slikt skal kunne skje, fortsatte de, «så må det handle om at man aktivt motarbeider foreningens formål, for eksempel gjennom å diskreditere det kollegiet man er en del av eller gjennom aktivt å undergrave redaktørinstituttet, pressens selvjustis eller ytringsfriheten generelt.»

Senest denne uken har Filter dokumentert hvordan Document-redaktøren personlig sprer farlige konspirasjonsteorier om blant annet muslimer og norske politikere, og hevder at det norske folk blir «voldatt» av tradisjonelle medier – alt uten spor av dokumentasjon, samtidig imøtegåelse eller annen normal journalistisk kvalitetssikring. De mange eksemplene oppfyller til punkt og prikke de to generalsekretærenes krav til en eventuell eksklusjonssak. Likevel har redaktørforeningen så langt gjentatt de samme frasene som før.

KOMMENTAR:

Er én ribbet høne i hånden bedre enn ti på taket?

I en tid da det er maktpåliggende å skille mellom redaksjonelle medier og annen type publisering, kan det virke som om Norsk Redaktørforening har stivnet i en ytringsfrihetsforståelse som er blind for ny medieutvikling, omkostninger for enkeltpersoner eller de store skadene på samfunnet og den offentlige samtalen som Hans Rustad og Document forårsaker.

I NRK-kronikken oppfordrer de to generalsekretærene kritikere til å klage Documents eventuelle overtramp inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Siden Rustad ble medlem i redaktørforeningen i 2018, har Document blitt felt 15 ganger i PFU, ifølge en gjennomgang i Journalisten. Flere av fellelsene har konkludert med flere brudd på Vær Varsom-plakatens paragrafer samtidig. Ingenting tyder på at dette har noen innvirkning på Documents redaksjonelle praksis – snarere tvert imot.

Hans Rustad har full rett til å stå på sin digitale såpekasse og rope ut det han vil, når han måtte ønske. At han skal få gjøre det med legitimitet fra de redaktørstyrte medienes egen forening, som er opprettet nettopp for å sikre kvaliteten på offentlige ytringer, er derimot ikke selvsagt. Det er tvert imot et aktivt valg fra Norsk Redaktørforening.

En forening som tar et slikt valg – og holder fast ved det over tid, til tross for overveldende dokumentasjon som burde tilsi det motsatte – er det ikke mulig for oss å være medlem av.