Aftenposten avpubliserer spalter etter falske innlegg fra Aschehoug
Tre artikler i samlivsspalten «Leve sammen» har Aftenposten avpublisert i dag etter at forlaget Aschehoug innrømmet å ha sendt inn spørsmål under falsk identitet.
Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten.
Foto: Marte Vike Arnesen
Hensikten var å markedsføre et bokprosjekt, skriver Aftenposten.
Spørsmålene ble sendt direkte til psykolog Frode Thuen, som har skrevet
spalten i 19 år. Ifølge avisen gjennomgår spalten ikke de samme journalistiske
kontrollrutinene som annet redaksjonelt innhold.
Ført bak lyset
Sjefredaktør Trine Eilertsen omtaler hendelsen som et alvorlig tillitsbrudd.
«Forlaget har lurt Frode Thuen og ført Aftenpostens lesere bak lyset»,
skriver hun i en kommentarartikkel publisert tirsdag kveld.
Eilersten skriver videre:
«Thuen er i en behandlerrolle i spalten, og han har taushetsplikt. Redaksjonen kjenner derfor ikke identiteten til innsenderne. Spalten baserer seg på tillit mellom leserne og Thuen, mellom Thuen og Aftenposten, og mellom leserne og Aftenposten.»
Det er denne tilliten sjefredaktøren mener at Aschehoug har utnyttet.
«Når vi med sikkerhet vet at tre av artiklene baserer seg på et påfunn fra forlaget, kan vi ikke lenger stå inne for publiseringene», skriver Eilertsen.
Hun fortsetter:
«Det som for noen kanskje framstår som en morsom idé, berører noe av det mest grunnleggende for Aftenposten. Vi lever av lesernes tillit, og det er viktigere enn noen gang at de redaktørstyrte mediene verner om denne tilliten.»
De avpubliserte artiklene sto på trykk i i A-magasinet nummer 28, 29 og 30 i sommer og på
nett 9., 16. og 26. juli.
Virkelighet og fiksjon
Forlagssjef Nora Campbell i Aschehoug
skjønnlitteratur skriver i et svar til Aftenposten at hensikten ikke var å
teste Aftenpostens rutiner, men «å utforske skjæringspunktet mellom virkelighet
og fiksjon» i forbindelse med en kommende bok av Helga Flatland.
Campbell skriver videre:
«Vi ønsket å utfordre rommet for samtalen om litteraturen opp mot levd
liv, en diskurs særlig Aftenposten har vært med på å fremme. At tekstene ble
oppfattet som ekte, sier kanskje mest om Flatlands troverdighet som forfatter –
og litt om hvor virkelighetsnær god litteratur kan være.»
