Amedia om kuttene i Nettavisen: – Fornuftig å gjøre grep

Mens «naboavisa» Avisa Oslo slipper kutt på tross av underskudd. 

Ingrid Skogrand, konserndirektør for nyhetsmedier, mener det er fornuftig å gjøre grep i Gunnar Stavrums Nettavisen.
Publisert
Lesetid: 4 min

Lørdag kunne Journalisten melde at det er varslet om nedbemanning i Nettavisen. Innkjøpt stoff skal kuttes med rundt to millioner kroner, mens bemanning skal reduserer med mellom to og fire årsverk, ifølge et notat som ble sendt til alle ansatte.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum uttalte ifølge notatet at Amedia har pålagt alle mediehus å øke lønnsomheten. 

Og eieren forventer et overskudd fra Nettavisen på 7,5 prosent av omsetningen, sa Stavrum, noe som vil tilsvare rundt 17 millioner kroner. Nå styrer avisen mot et overskudd i 2025 på om lag 13 millioner, som kun tilsvarer rundt 5 prosent. 

– Vi kan være enige eller uenige, men det er eieren som bestemmer hva som er kravet til lønnsomhet, sa Stavrum ifølge notatet. 

Kutter ikke 

Driftsmarginene i andre store Amedia-aviser, som Journalisten har henvendt seg til, er bedre enn i Nettavisen. 

Sjefredaktør i Romerikes Blad, Mads Yngve Storvik, kan vise til svært gode marginer og Amedias skjerpede lønnsomhetskrav ender ikke med kutt hos dem. 

– Vi har god lønnsomhet og kommer til å ha det til neste år også. Vi har ikke et prosentmål, men det er en diskusjon vi har med styret i budsjettrunden foran hvert år. Nå ligger vi på rundt 23 prosent margin i driftsresultatet, sier Storvik.

Han legger til at i krevende år for mediebransjen er han tilhenger av å gjøre justeringer underveis, tilpasse seg og lete etter kostnadsbesparelser som kan skjerme journalistikken.

Det er heller ikke planlagt kutt i Avisa Nordland, forteller sjefredaktør Stig Jakobsen til Journalisten. 

De leverte et historisk godt økonomisk resultat i 2024, og det blir enda bedre i år, forteller han. 

– Vi er heldigvis på en god plass og tenker ikke i de baner, sier Jakobsen som forteller at det ikke ligger et krav fra konsernet som tilsvarer det i Nettavisen.

Avisa Nordland hadde en margin på om lag 20 prosent i 2024. 

– Jobber for økt lønnsomhet 

Heller ikke i Bergensavisen (BA) er det planer om kutt, men sjefredaktør Guro Valland sier at som alle andre i bransjen er de også nødt til å forholde seg til endringer, med et annonsemarked man aldri helt vet hvor lander og endrede brukervaner og behov hos leserne.

Fremdeles har BA en ganske store papirøkonomi og jobber for å øke den digitale lønnsomheten og utvikle journalistikken, sier Valland til Journalisten.

Guro Valland sier de styrer mot en driftsmargin på om lag 8 prosent.

– Det er ingen hemmelighet at Amedia jobber for sterkere posisjoner og økt lønnsomhet i avisene. Noe annet ville vært underlig, all den tid konsernet står midt i en stor nordisk konsolidering, med mål om drift inn i evigheten og der det stadig større spleiselaget skal bidra til helt nødvendig teknologisk utvikling, for å nevne noe. Så ja, Amedia har forventninger til oss, men vi har også forventninger til dem. 

Hvilke mål man har for driftsmargin vil være et resultat av diskusjoner i budsjettprosessene, ifølge Valland.

– Jeg opplever at Amedia forstår BAs behov for å styrke posisjonen i Bergen. Neste år styrer vi oss inn mot en driftsmargin på rundt åtte prosent, sier hun.

– Vekstprosjekt

Nettavisens «naboavis» Avisa Oslo, begge holder til i samme bygg på østkanten i Oslo, har imidlertid ikke driftsmargin på linje med verken Avisa Nordland, Nettavisen, BA eller Romerikets Blad. Siden oppstarten har underskuddet oversteget 125 millioner kroner. Inntektene har allikevel økt betraktelig.

– Vi har ingen planer om å kutte kostnader i Avisa Oslo. Vi er et vekstprosjekt. Selvfølgelig må vi forbedre oss og det gjør vi år for år, sier sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm.

Det går fremover med tanke på både lesere, abonnenter og forbedret økonomi, fortsetter han. 

Når det kommer til konkrete krav fra konsernet, svarer Lysholm at de har en helt normal budsjettprosess, der utvikling og mål for neste år blir vurdert.

– Det er selvsagt et mål med en forbedring neste år, men vi har en tålmodig eier som ser at dette går i riktig retning, og vi er midt i etableringen fortsatt, avslutter han. 

Løpende tilpasninger

Konserndirektør for nyhetsmedier i Amedia, Ingrid Skogrand, sier til Journalisten at man det siste året har sett flere store norske og nordiske mediekonsern sette i gang større kostnadsprogrammer.

– Det har ikke Amedia gjort. Vår metode er å gjøre løpende tilpasninger av kostnader etter inntektsutvikling og behov for investeringer – så langt dette er mulig, uttaler Skogrand.

En vesentlig del av den årlige budsjettprosessen er å vurdere forventninger til lønnsomheten, både for totalen av alle de norske mediehusene og i det enkelte mediehus, forteller hun og legger til:

– Hvordan ser utviklingen av inntekter fra abonnement og annonse ut, hvordan utvikler kostnadene seg – og er det investeringer vi trenger å gjøre? 

De senere årene har Amedia dessuten fokusert sterkere på digital lønnsomhet, og hvor robust den enkelte avis er, når papiravisene ikke lenger er lønnsomme og de digitale inntektene skal bære hele redaksjonen, påpeker Skogrand.

– Dette er viktige diskusjoner mellom ansvarlig redaktør/daglig leder og styreleder. Det vil alltid være et mål å ha så god dekning av journalister på bakken som mulig.

Håndtere risiko

Journalisten har stilt Amedia spørsmål om hvorfor det er et krav om margin på 7,5 prosent i Nettavisen, og om det stilles lignende krav til andre aviser, som vil innebære nedbemanninger.

Skogrand, som også er styreleder i Nettavisen, uttaler at når det gjelder Nettavisen, som har en høyere andel av inntektene sine fra annonse enn resten av porteføljen, handler lønnsomhet også om løpende å håndtere risiko.

– Nå hadde marginen over en tid sunket ned på et for lavt nivå. Da er det fornuftig å gjøre grep – nettopp for å beholde redaksjonell slagkraft også kommende år. Nettavisen har en unik posisjon blant nasjonale nyhetsaviser. Den har høy prioritet hos oss.

På spørsmål om hvordan konsernet rettferdiggjør kutt overfor de ansatte i Nettavisen, som tross alt leverer sorte tall, når det ikke kuttes i «naboavisa» Avisa Oslo, som på sin side går med underskudd, svarer Skogrand:

– Avisa Oslo ble grunnlagt i 2020. AO har en svært positiv utvikling; stadig flere oppdager hvor god og nyttig avisa er. Dette gjenspeiles også i inntektene, der AO har meget god progresjon. Det gjøres også betydelige forbedringer i lønnsomhet.

Powered by Labrador CMS