Uenig i bildekritikk

I helgen skrev Bergens Tidende at den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp mener bildet av en smilende massedrapsmann på vei ut av tingretten i pansret politibil ikke burde vært brukt.

– Dette er som å vri om kniven i sårene til ofrene. Han satt og smilte til kameraene, og var veldig synlig i den røde genseren, sa Ranstorp til avisen.

Journalistisk

Medieforsker Jens Barland avviser kritikken mot pressens bruk av bildet.

Barland, som tidligere har jobbet som redaktør i Stavanger Aftenblad og Aftenposten, mener det er viktig at pressen kan bruke andre bilder enn de terroristen selv har publisert.

– Det er bra at han ble eksponert offentlig. Dette er ekte journalistiske bilder som relevante for situasjonen. Ansiktsuttrykket hans er underordnet, sier Barland.

Ikoner

Medieforskeren mener det er viktig at mediene kan bruke andre bilder enn de som er publisert i massedrapmannens såkalte manifest.

– Hvis ikke hadde mediene blitt tvunget til å bruke terroristens egne propagandabilder. Ved gjentatt bruk kunne propagandabildene blitt ikoner på sikt.

Ansikt

Atle Dyregrov, psykolog og leder for Senter for krisepsykologi i Bergen, jobber tett med pårørende etter ugjerningene 22. juli, men har ikke snakket med noen av de berørte om medienes bildebruk. Han vil derfor ikke uttale seg på vegne av pårørende, men på generelt grunnlag mener han likevel det er viktig at mediene får fram hvordan den siktede ser ut.

– Ut fra denne katastrofens omfang er det viktig at han får ansikt, sier Dyregrov.

Les også: – Et påtatt smil (28. juli 2011)