Dagbladets papir­utgave under 10.000 for første gang

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Saken oppdateres.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) offentliggjorde klokka ni i dag offisielle opplagstall for første halvår 2026.

Tallene viser at opplaget for norske aviser økte med 2,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Til sammen rapporterer 259 titler opplagstall. 176 av avisene økte opplaget, mens 77 gikk tilbake.

Fall på nesten 25 prosent

En av dem som gikk på en smell, er Dagbladet. For første gang er opplaget på papirutgaven under 10.000, etter en nedgang på 3113, noe som utgjør 24,3 prosent.

Opplaget er nå nede på 9722, inkludert 1373 som abonnerer på papirutgaven digitalt. Det betyr at Dagbladets papirutgave er litt større enn papirutgaven til regionsavisen Fædrelandsvennen.

Blant de store avisene er Dagbladet også den som lykkes dårligst med digitalt. Dagbladet Pluss har nå et godkjent opplag på 64.552 abonnenter, en tilbakegang på 8,8 prosent.

Samlet faller Dagbladet og Dagbladet Pluss med 11,2 prosent.

Ark-avtale avviklet

– Rundt 20 prosent av nedgangen til Dagbladets papiravis skyldes avslutningen av en avtale vi hadde med bokhandlerkjeden Ark, hvor deres kunder fikk Dagbladet utdelt gratis, som en kundefordel, skriver Bjørn Carlsen, redaktør for Dagbladet Pluss og papir, i en e-post til Journalisten.

På spørsmål fra Journalisten slår Carlsen fast at «abonnement er i høyeste grad et satsingsområde for Dagbladet».

– Samtidig gleder vi oss stort over MBLs lesertall som kom forrige uke, som viser at antallet daglige lesere av Dagbladets papiravis økte med 3500 fra første halvår 2025 til første halvår 2026, legger han.

Drastisk fall for Dagbladet – mistet 25 prosent av leserne

Carlsen forteller også at deres egne tall ser bedre ut.

– For Dagbladet Pluss viser våre interne tall at vi de siste månedene har snudd en negativ trend, og at vi igjen ser en økning i antall abonnenter. Framover skal vi jobbe godt med innhold og profil, og vi håper at veksten fortsetter.

Fortsette å vokse

VGs papirutgave faller med 12,6 prosent, inkludert digitale abonnenter på denne, mens VG+ fortsetter å vokse. I denne perioden er veksten på 13,6 prosent, og avisen er helt dominerende som største abonnementsavis med et opplag på 325.483. Nest størst er Aftenposten med 241.503.

Nettavisen, der Dagbladet-sjef Gunnar Stavrum tidligere var ansvarlig redaktør, øker opplaget med 8,2 prosent, fra 20.011 til 21.654.

Det er litt svakere enn den samlede heldigitale opplagsveksten blant avisene i målingen, som er på 8,7 prosent.

En avis som har all grunn til å juble over dagens tall, er Teknisk Ukeblad. TU er nå landets ellevte største avis – hårfint bak Klassekampen, hvis vi regner VG+ som en del av VG og gjør det samme med Dagbladet Pluss og Dagbladet.

Har et klart mål

– Nei og nei, sier Kristina Fritsvold Nilsen, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i TU.

Hun har nettopp fått beskjed fra Journalisten om at TU har et opplag på 38.286. Det er et godt tall for TU, men det er 157 abonnenter bak Klassekampen, og dermed er avisen utenfor topp 10-listen.

– Jeg er skuffet over at vi fortsatt ikke er forbi Klassekampen, men nå puster vi dem i nakken og jeg håper de kjenner det, sier TU-sjefen.

Avisen kan vise til en økning på 5214, som tilsvarer 15,8 prosent.

– Det er kjempegøy og veldig stas for oss. Vi har hatt vekst lenge nå og jobber veldig hardt hver eneste dag for å lage god journalistikk og et godt produkt. Vi opplever at alle journalistene jobber for å bidra, og de som jobber kommersielt strekker seg også. Dette er en jobbeseier og en lagseier.

– Er det tiendeplassen blikket er rettet mot?

– Ja, det er det. Det er gøy å knive mot Klassekampen, som skriver om masse annet, men som er en veldig god avis. Vi vil konkurrere med dem, fordi de er så gode. Vi fortjener å være topp ti fordi vi også er gode. Klassekampen må gjerne være på den lista, men vi skal inn!

VG viktig for vekst

Om den samlede utviklingen sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL:

– Det er positivt at hele syv av ti aviser øker opplaget. Dette viser at betalingsviljen for redaktørstyrt journalistikk står sterkt, og at norske aviser lykkes med å møte lesernes behov.

De nasjonale avisene vokser mest, med 3,9 prosent. Nasjonale nisjeaviser og andre nisjemedier øker med 3,8 prosent, mens lokalaviser med opplag under 35.000 vokser med 2,7 prosent.

Tre av fire abonnement er nå heldigitale. Det heldigitale opplaget økte med 8,7 prosent og utgjør 75,4 prosent av totalopplaget.

Samlet har avisene en nettoøkning på drøyt 74.000. Veksten til VG+ på cirka 39.000 utgjør over halvparten av nettoøkningen. Uten VG+ er opplagsveksten på 1,5 prosent.

Alle opplagstallene er tilgjengelige på medietall.no.