Den colombianske journalisten måtte flykte til Europa da mannen ble drept

I fjor måtte journalist og urfolksaktivist Dora Muñoz Attillo forlate hjemlandet Colombia. 

På grunn av sikkerhetssituasjonen til familien har hun og sønnen måttet søke hjelp, og for tiden oppholder de seg i Spania som del av et katalansk beskyttelsesprogram for menneskerettighetsaktivister.

Mannen ble drept 

– Vi forlot Cauca i Colombia på grunn av drapet på ektemannen min, forteller Muñoz når Journalisten møter henne i Oslo.

I november holdt hun en av hovedinnledningene ved Oslo Met-konferansen om journalisters sikkerhet.

I mars 2022 ble mannen hennes, José Miller Correa Vásquez, drept. Han var urfolksleder hos Nasa-folket i den sørvestre delen av Colombia. Området er preget av konflikter mellom hæren, paramilitære, geriljagrupper som FARC og narkokarteller.

Da Javier skrev om ofre som ble brent i ovner, havnet han selv på drapsliste

Mangel på støtte og sikkerhet har gjort at journalister og urfolksformidlere i området står i en svart vanskelig situasjon, forteller Muñoz. De siste årene har flere journalister, aktivister, miljøvernere og urfolksformidlere blitt drept av væpnede grupper i Colombia.

– Mannen min utøvde en viktig rolle for folket, og på grunn av alle konsekvensene etter drapet har vi forlatt området for en periode.

Nå jobber Muñoz med å synliggjøre situasjonen i Cauca, forteller hun.

Ønsker å påvirke

Muñoz ønsker å jobbe med politisk påvirkning mens hun er i Europa. Ikke bare på grunn av drapet på mannen, men for å fortelle at trusler, vold og drap fortsetter å skje i Cauca. 

– Det er svært komplisert å drive med både journalistikk og kommunikasjonsarbeid for urfolk i Colombia.

Straffrihet for forbrytelser mot journalister og urfolk er blant de aller største problemene, sier hun, og forklarer at bare det å skulle anmelde trusler er farlig. Ifølge Muñoz søker hun støttespillere og allierte utenfor Cauca og Colombia.

– Det er flere drap på samfunnsledere, urfolksformidlere og journalister der ingen er blitt stilt til ansvar.

Mange aktører

Som Journalisten har omtalt tidligere, er situasjonen i Colombia komplisert for journalister, og i Cauca er det stadig konfrontasjoner mellom væpnede grupper i. 

 Et stort problem foruten de paramilitære og geriljagruppene, er narkokartellene som rekrutterer unge gutter og jenter, sier  Muñoz. 

– Det er vår oppgave som journalister å snakke om disse temaene. Å snakke om volden i området, hvilke virkninger væpnede grupper har på oss, hvilke virkninger narkotikahandel har på oss og å snakke om kampen til folket vårt.

Men å avsløre hva som skjer og hvem som er involvert er en enorm risiko for journalister, sier hun.

– De siste fem årene er fem urfolksformildere blitt drept. To kvinnelige og tre mannlige kollegaer av meg. Noen er drept av FARC, andre av hæren og andre av paramilitære. Flere av dem ble drept da de dekket samfunnsforholdene der.

Private hærer

Journalister fra urfolksgrupper blir stående i midten uten støtte fra staten, og når det er konflikter over landområder er det urfolkene som ofte får lide, sier Muñoz. Ulovlige gruver, landeiere og narkokarteller har ytterligere forverret situasjonen for urfolk i Cauca de siste årene.

– Hvorfor vil du drepe meg?

Både paramilitære grupper og kriminelle grupper har latt seg leie ut til ulike interesser, og legger press på urfolkene.

– Landeieres private hærer, paramilitære, geriljagrupper og hæren har alle vært involvert i overgrep mot Nasa-folket, sier hun.

Det alvorligste er likevel straffriheten, sier Muñoz. Det har ikke bare innvirkningen på pressefriheten og de som blir drept, men særlig på familiene som er igjen.

– Det påvirker de som er blitt fratatt en bror, en sønn, en datter eller en ektefelle. Vi ber kun om rettferdighet. Det er dessverre blitt en vane i Colombia at drapene forblir ustraffet.

Journalistikkens rolle

Familiene til journalister som er blitt drept på grunn av jobben sin, ser at drapene blir sett på som betydningsløse, sier hun. Hun mener journalister fra urfolksgrupper heller ikke blir tatt på alvor av myndighetene i landet.

– Urfolksjournalister som jobber med å informere om urfolks rettigheter blir ikke anerkjent som journalister. De sier vi er aktivister for en sak.

Det er likevel ikke riktig, mener Muñoz. Hun understreker viktigheten av urfolksjournalistikkens rolle i å løfte frem utfordringene urfolk møter i Colombia.

– Journalistikkens rolle her går langt utover bare å rapportere om en hendelse. Vi presenterer ord og tanker. Vi hjelper folk med å fortelle om hva som skjer, reflektere, men også å skape alternativer og å gjøre alternativer synlige.

Mangel på anerkjennelse fører til dårligere beskyttelse for urfolksjournalister, som spiller en grunnleggende rolle i urfolksterritoriene, sier hun.

Straffrihet for drap på urfolksjournalister og -ledere gjør det vanskelig å holde seg trygg, sier Muñoz, som likevel understreker at de må forsøke: 

– Jeg tror en god måte å beskytte oss selv på, og å ta vare på journalistikken, er gjennom å skape gode nettverk og allianser, avslutter hun.

Flyktet fra diktaturet i Nicaragua: – De har ikke lyktes med å stoppe journalistikken