Det handler om selvsensur
Jeg har nettopp lest Journalistens intervju med Anne Holt og deretter fulgt en debatt i NRK der Holt, Gro Holm med flere deltok. Ikke en eneste gang benyttet deltakerne ordet selvsensur, til tross for at det er selvsensur vi de siste ukene har vært vitne til. Kanskje er ordet blitt like ulovlig som tegningene av profeten.
Ingen er vel i tvil om at det i Norge er full ytringsfrihet. Spørsmålet gjelder hvordan den benyttes. Spesielt handler det om hvordan redaktører praktiserer ytringsfrihet.
Etter krigen var det hele tiden full ytringsfrihet i Finland, men i forhold til Sovjet praktiserte finske redaktører selvsensur fram til 1990.
Så lenge vi hadde en partipresse i Norge, praktiserte også norske redaktører en form for selvsensur. I sikkerhetspolitiske spørsmål var selvsensur utbredt.
I forhold til religion har norske redaktører alltid praktisert selvsensur. Da primas i Den norske kirke i 1972 bokstavelig talt ble tatt med buksene nede, tiet alle redaktører med unntak av Arne Tumyr i Nybrott. Det var en grov form for selvsensur.
Senest i dag demonstrerte Sir Francis på sin 70 årsdag en selvsensur som minner lite om de synspunkter han har ført i pennen som leder av ytringsfrihetskommisjonen. Han ville ikke uttale seg om måten man praktiserer ytringsfrihet på i forhold til muslimer på det nåværende tidspunkt, sa Sejerstad. Kanskje siden, men ikke nå.
Det er ingen tvil om at norske redaktører i et par ti-år har praktisert selvsensur i forhold til islam og muslimer. Børre Knudsen, Ludvig Nessa og biskop Kvarme er blitt fritt vilt, men det er først når enkeltpersoner bryter med islam og forteller om religionens forhold til menneskerettigheter at noen avisredaktører våger å følge opp.
Utenriksminister Gahr Støre gjør bare jobben sin. I dagens situasjon består den i å utøve diplomati innad og utad. Han er flink.
Spørsmålet er om norske redaktører er like flinke. Ytringsfrihetens grenser tøyes stadig her i landet, men alltid i «ufarlige» saker. Selvsensuren er ikke utbredt, men til gjengjeld stikker den hoven frem når det blir vanskelig og krevende å være redaktør.
Og da er tiden inne for en redaktør til ikke bare å vurdere en aktuell sak, men også sin egen stlling.
PS.: Anne Holts mange innlegg var gode søknader om å få komme tilbake til politikken.
