Podkasten Avslått!

Dette må du ikke gjøre hvis du nektes innsyn

I denne episoden av Avslått! lærer du mer om hva som er riktig fremgangsmåte når svaret på innsyns­forespørselen er nei.

By Gage Skidmore from Surprise, AZ, United States of America - Elon Musk, CC BY-SA 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=160558837
Pål Solheimsnes forteller i podkasten Avslått! hvordan E24 gikk fram for å få tilgang til sms-ene som ble sendt mellom Elon Musk og oljefondssjef Nicolai Tangen.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

I den sjette og siste episoden av podkastserien Avslått! forteller journalist Nicolai Frøystad Delebekk og jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund hva du bør – og hva du ikke bør gjøre – hvis du får avslag på en innsynsforespørsel.

Første gjest i episoden er Heidi Quamme Kittelsen, jurist og spesialrådgiver i Sivilombudet.

Kongens nei

På Kittelsens bord havner noen av de innsynsbegjæringene som er blitt avslått, og hvor klagen ikke har ført fram. Men Sivilombudet er ikke den første man kontakter hvis man ikke får innsyn.

– I innsynssaker kan man klage på avgjørelsen som tas av første instans, altså der man har fremsatt kravet. Hvis man får avslag, kan man klage til det nærmeste overordnede organet. Hvis de fastholder, og man fortsatt ikke har fått innsyn, kan man bringe saken inn for Sivilombudet – så lenge man gjør det innen ett år, forteller Kittelsen i episoden.

Dette er utgangspunktet for de fleste innsynssaker. Men det finnes ett viktig unntak: innsynsforespørsler til et av departementene. Klager du på manglende innsyn her, går saken til Kongen i statsråd.

– Du må aldri finne på å gjøre det, fastslår Meldalen.

For Kongen i statsråd har aldri gitt innsyn etter offentlighetsloven. Er saken først klaget inn dit, kan den ikke behandles av Sivilombudet.

Ved innsynsforespørsler til departementene er fremgangsmåten slik:

– Har du fått avslag, klager du én gang. Får du da avslag på klagen, går du deretter rett til Sivilombudet.

I en tidligere episode av Avslått! forteller Meldalen at hvis en innsynsklage først har havnet på «Kongens bord», vil det medføre at eventuelle andre innsynsavslag om de samme dokumentene heller ikke kan behandles av Sivilombudet.

Slik vurderer Sivilombudet

Kittelsen fra Sivilombudet sier i episoden litt om hvilke saker de velger å ta opp:

– Det er saker der vi tror at en undersøkelse fra ombudet kan gi et annet resultat, altså et positivt resultat for den som har klaget til oss.

For at Sivilombudet skal velge å ta en sak opp til behandling, er det også viktig at man først har brukt de klagemulighetene man har.

Et annet tips, forteller Meldalen, er at når man har fått et avslag, bør man be om en utvidet begrunnelse.

– Mange avslag er veldig knappe. Får du en utvidet begrunnelse, har du noe å argumentere mot hvis det framstår som en dårlig begrunnelse.

Å få en utvidet begrunnelse er også nyttig å ha med hvis man på et senere tidspunkt ønsker at Sivilombudet skal se på den, påpekes det i episoden.

På spørsmål om hvor mye juss man trenger å ha med i en klage til Sivilombudet i en sak om innsyn, svarer Kittelsen:

– Nesten ingenting. Sakene er jo ofte godt opplyst bare ved saksdokumentene og avgjørelsene fra forvaltningen, så det viktigste er kanskje å sende ved kopi av avgjørelsene. Men hvis man har gode argumenter for at noe skal være offentlig, for eksempel i en merinnsynsvurdering, er det fint om man skriver det til oss.

Senker prosessen

Pål Solheimsnes på E24-desken.

Gjest nummer to i denne episoden av Avslått! er Pål Solheimsnes, journalist i E24. Han forteller hvordan han, etter en lang klageprosess, fikk innsyn i sms-utvekslingen mellom oljefondssjef Nicolai Tangen og Elon Musk.

Et tips er å begrense innsynet til det man faktisk er på jakt etter. Solheimsnes peker på at de ba om sms-er fra en begrenset periode. Ber man om for mye, kan det være lettere å si nei.

– Da kan det godt være at det er andre ting som du ikke er så interessert i, som senker hele prosessen.

KI-skandalen

I episoden snakker Meldalen og Delebekk også om KI-skandalen i Tromsø kommune.

Her har det vært en utvikling i saken etter at episoden ble spilt inn. 

iTromsø, Nordlys og NRK Troms ba om innsyn i loggen fra saksbehandlernes «samtaler» med språkmodellen, men fikk nei. I ettertid har Statsforvalteren i Troms og Finnmark konkludert motsatt, og gitt innsyn.

Les mer om det i Innsynsbloggen.

Serien er finansiert av Fritt Ord og Stup – Studiepermisjonsordningen, og er laget for Journalisten.

Powered by Labrador CMS