Dette skader pressens troverdighet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert i Nettavisen.

Den store snakkisen i pressekretser denne uka er konsernsjef Per Axel Koch i mediekonsernet Polaris, som har sagt ja til dobbeltrollen som styreleder i Helse Midt-Norge

Det er en uklok avgjørelse.

Ved å takke ja til dette vervet svekker Koch troverdigheten til sine egne aviser. Og til norsk presse.

Først noen enkle fakta:

Polaris Media er det tredje største mediekonsernet i Norge, etter Amedia og Schibsted. Bare Polaris Midt-Norge og Nordvestlandet består av over 30 avishus, med Adresseavisen i Trondheim og Sunnmørsposten i Ålesund som de største.

Og det er jo nettopp disse mediene som skriver mest om Helse Midt-Norge.

Polaris-klubben om konsern­sjefens nye rolle: – Uheldig

Helseforetaket omfatter virksomheter i Trøndelag og Møre og Romsdal, der St. Olav i Trondheim og sykehusene i Molde/Kristiansund og Ålesund er de største enhetene. Foretaket har også ansvar for den omstridte Helseplattformen.

Det betyr altså at når de omtalte avisene framover skal skrive kritisk om avgjørelser i Helse Midt-Norge, kommer de direkte eller indirekte til å kritisere sin egen konsernsjef.

Men ikke bare det:

Konsernsjef Per Axel Koch sitter selv som styreleder i Adresseavisen, som ansetter – og eventuelt avsetter – avisens sjefredaktør.

At ikke alle alarmer har ljomet for lenge siden fra toppen av Olav Tryggvason-statuen midt i Trondheim er nærmest uforståelig.

Men nei, i stedet har sjefredaktør Kirsti Husby i Adresseavisen skrevet en kronikk til forsvar for konsernsjefen.

Her forsikrer hun om at det er sjefredaktøren som bestemmer hva som skal publiseres i Adresseavisen, at Redaktørplakaten til og med er lovfestet, og at konsernsjefen/styrelederen ikke har noen innflytelse på det.

Det er helt riktig, formelt sett.

Men like formelt sett er han i posisjon til å gi henne sparken.

Det er ingenting som tyder på at det foreligger formelle brudd på medieansvarsloven, som skal sikre redaksjonell integritet, i denne saken. Heller ikke på Vær varsom-plakaten, som har flere punkter om uavhengighet og troverdighet. For den gjelder ikke – siden Per Axel Koch ikke er journalist.

Men at noe ikke er ulovlig, betyr ikke at det er klokt.

Jeg har hilst på både Per Axel Koch og Kirsti Husby, men kjenner dem ikke. For meg virker det som om sjefredaktøren har følt seg «nødt» til å skrive en kommentar der hun forsvarer styrelederen og konsernsjefen.

Men dette handler ikke om juss, men om tillit.

For problemene er åpenbare: Vi trenger ikke stor fantasi for å se for oss en situasjon der Koch må forsvare nedleggelsen av et sykehus eller en avdeling, der hans «egne» journalister er sendt ut for å grille de ansvarlige mens fakkeltogene tennes i bakgrunnen.

– Hadde vært enklere om ikke Koch hadde tatt på seg det vervet

Rett nok er det helst direktøren for et helseforetak som må svare for seg, men som øverste ansvarlig må også styrelederen ofte i krigen.

Hvordan det kan gå til, husker du kanskje fra NRK Debatten i oktober i fjor, da styreleder og administrerende direktør i Helse Nord nærmest ble slaktet på direkten av Fredrik Solvang.

Fortjent eller ikke, er ikke poenget. Men at en tilsvarende situasjon ville være uhyre krevende for en journalist eller redaktør i Adresseavisen, eller i Sunnmørsposten for den saks skyld.

Ikke på grunn av de formelle bindingene. Men fordi leserne, med rette, ville ha liten tillit til at redaksjonene var tilstrekkelig uavhengige. Fordi alle vet at det er vanskelig å stille kritiske spørsmål til noen du kjenner eller er avhengig av. Og fordi kritikk oftere enn vi tror tas personlig.

Om Polaris-avisene framover blir mindre kritisk til Helse Midt, vil mange lesere tro at her ligger det noe bak.

Og i saker som handler om habilitet og tillit er det ikke konsernsjefen eller sjefredaktøren som avgjør hvem som har tillit.

Det er det publikum, eller leserne som gjør.

Jada, jeg ser muligheten for at Polaris-avisene nå alltid vil være kritisk til Helse Midt, uansett hva som skjer, for riktig å bevise hvor uavhengige de er. Men det understreker vel bare mitt poeng.

Saken har også et annet perspektiv:

Det er ikke vanskelig å se for seg et forslag til styret i Polaris der konsernsjefen anbefaler å redusere virksomheten i Møre og Romsdal, og heller konsentrere seg om Trøndelag. Kan sjefredaktøren i Sunnmørsposten da være trygg på at det ikke har noe med at en frekk journalist med en saftig avsløring har hengt ut Koch offentlig til spott og spe?

Nei, det kan han ikke.

For også konsernsjefer er mennesker, til tross for alle formaliteter.

Derfor har da også konsernets egne journalister tatt til motmæle. Klubbleder Kjerstin Rabås i Adresseavisen sier for eksempel til fagbladet Journalisten at «selv om vi som journalister er profesjonelle, er det spesielt å møte sin egen styreleder og konsernsjef når man er sendt ut for å lage en kritisk sak om det regionale helseforetaket».

Og ansvarlig redaktør i den konkurrerende avisen Nidaros skriver i en kommentar at Kirsti Husby i Adresseavisen framstår som mer lojal til sin styreleder enn til sine egne lesere. Tittelen han bruker er «Hun burde gått i strupen på ham».

I høytidelige sammenhenger er det få som snakker høyere om betydningen av tillit og troverdighet enn aviseiere og redaktører. Om hvor avgjørende det er at publikum ikke skal være i tvil om hvem mediene tjener.

I denne saken reiser konsernsjef og styreleder Per Axel Koch berettiget og vedvarende tvil om dette.

Han skader dermed sine egne aviser.

Og han svekker troverdigheten til norsk presse.

– Koblingene er problematiske

Derfor burde styret i Polaris Media ha grepet inn umiddelbart og rådet konsernsjefen til å takke nei da spørsmålet kom på bane.

Om de hadde sjekket paragraf 3 i sine egne vedtekter, ville de sett at Polaris-mediene skal drives på en måte som «fullt ut» sikrer redaksjonell frihet, uavhengighet og integritet. Og at avisene har en «forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger».

Nå blir det vanskelig å si at avisene i Polaris er fri for bindinger.

Dette er først og fremst styreleder Trond Bergers ansvar. Men som en kuriositet må nevnes at også sjefredaktør Gard Steiro i VG sitter i styret til Polaris Media. Han er representant for Schibsted-konsernet, som er største eier med en aksjepost på 29,4 prosent.

Her er det kanskje mange som kjenner hverandre for godt.

Og enkelte styreverv er rett og slett ikke verdt prisen.