Filmanmeldere får pepper: Bombes med e-post
Filmanmelderne har landets ivrigste lesere. En ørliten feil, en bagatell av en meningsytring utløser illsinte henvendelser. Dagsavisens Brita Møystad Engseth måtte rykke inn en notis i egen avis for å be om godt vær etter en storm av e-poster.
Dagsavisens filmanmelder og kulturredaktør Brita Møystad Engseth (36) har en e-post-venn som kaller seg hennes villige slave. Han ber om tips på hvilke filmer han skal se og hvilke han skal glede seg til. Senere skriver han tilbake om hva han syntes om filmtipsene hennes.
Mannen er en av flere som kontakter Møystad Engseth. Filmnerder, kaller hun dem, disse som er engasjert nok til å gå over terskelen for å ta direkte kontakt. Og det er ment som en anerkjennelse og et kompliment til engasjerte filmelskere.
Snurtne mailer
Hun prøver å svare på henvendelser, men noen ganger renner e-postene for tett inn. Som etter at hun 2. august anmeldte «Det absolutte mareritt». Her skrev hun at en atombombe gikk av i Boston. Hun vet ikke hvorfor hun skrev det, for hun visste det var Baltimore.
– Det raste inn med e-poster, så jeg beklaget ydmykt feilen i en notis i avisa, sier filmkritikeren.
Opp mot 30 e-poster synes hun er mye i forhold til en slik detalj. Men hun skjønner dem. Selv er hun også faktaærgjerrig og ergrer seg over kolleger som skriver feil om spesialområdet hennes.
– Når jeg selv har stavet feil eller skrevet feil årstall, dør jeg nesten. Jeg føler meg som om jeg har tatt av meg alle klærne uten å vite det, sier Brita Møystad Engseth.
Fortalt de har dårlig smak
Mens hun var programleder og filmanmelder i NRKs Filmredaksjonen insisterte hun på at en klassiker var i farger. Da kom det mange snurtne mailer. De fleste skrev at hun burde vite bedre, og i to dager skrev hun tilbake og ga dem rett.
Møystad Engseth omfavner Hollywood og hun er kvinne, men liker actionfilmer. Selv tror hun det kan være en av grunnene til at mange tar kontakt med henne:
– Jeg er kommersiell av natur. De gode, kommersielle filmene tar jeg på alvor, og det tror jeg er viktig. De som mener det samme har følt seg oversett eller har fått beskjed om at de har hatt feil smak i alle år. Nå stikker jeg kanskje hodet frem, men jeg mener det finnes en politisk korrekt måte å anmelde film på. Det er en tradisjon for den gode filmen og den dårlige filmen. Og den dårlige filmen er den alle ser. Liker du Midt i uka-TVNorge filmer, så får du beskjed om at du har dårlig smak.
Fansen
De fleste skriver hyggelige ting til Brita. Som han som takket for at det finnes en anmelder som tar actionfilmene på alvor. Eller den voksne kvinnen som pleier å ringe og fortelle at hun og mannen har ledd så de gråt over en anmeldelse. Med henne har Brita lengre telefonsamtaler.
– Så du hører mest fra fansen din?
– Ja, det er bare hyggelige mennesker som liker film. Det styrker hodebunnen og gir et glatt underliv å få sånne mail, sier Møystad Engseth.
Men det er ikke bare fans som melder seg:
– Anmeldelsen av «We were soldiers» skrev jeg som et brev fra Mel Gibson til leserne. Da skrev en fyr et ekstremt hånlig brev fra meg til leserne, sånn «Jeg heter Brita og jeg er kul…» Jeg ble lei meg, fordi jeg syntes anmeldelsen var morsom. Da brukte jeg en halv dag på å skrive opphissede svar, sier Møystad Engseth.
