Fjernsynsfotograf med full tillit

Hun har slett ikke hatt nok med jobben. Men engasjert seg aktivt i fagforeningen og sittet flere perioder i forhandlingsutvalget og styret i NRKJ.

Sist juni fikk fjernsynsfotografen plass i NRK-styret etter Geir Helljesen, som ga seg etter hele 18 år. Nå er det hun som ivaretar ansattes og journalistlagets interesser i debatt med Hallvard Bakke, Valgerd Svarstad Haugland og resten av NRK-styret. Heldigvis hadde hun tilegnet seg god kjennskap til styrets arbeid etter å fulgt det på nært hold lenge.

– Det er jeg glad for. Jeg var i flere år vara for Geir og lærte mye av ham. Å gå rett inn i et slikt verv uten erfaring ville vært en vel stor utfordring.

Fungerer godt

Hun beskriver NRK-styret som profesjonelt og velfungerende, med stor åpenhet for å lufte ting. Også spørsmål som er i kanten av hva styret skal mene noe om. Som i første rekke er planer for NRKs virksomhet, økonomiske utvikling, vesentlige investeringer og endringer i planer. Avlund og to andre ansatterepresentanter, Steinar Aanesland fra Tverrfaglig forening (TF) og Per Ravnaas fra Norsk Tjenestemannslag (NTL/KL), har en stor og viktig oppgave.

– Det er vi som kjenner bedriften og kan nyansere administrasjonens framlegging. Vi bringer NRK inn i styret.

NRKJ-representanten føler absolutt at hun blir hørt, men innflytelsen krever innsats.

– Møtene er veldig strukturerte. Alle er godt forberedt. Møter du uforberedt, har du ingenting å bidra med, slår Avlund fast.

Permisjon

Hun har over to tiår bak seg som redigerer og fotograf. Men akkurat nå har Avlund permisjon fra jobben i ENG-gruppa (nyhetsfotografene) i aktualitetsavdelingen. At NRKJ bikket 1500 medlemmer åpnet for en fjerde heltidstillitsvalgt. Og Avlund gikk midlertidig inn i en femti/femti-løsning som rådgiver og vikar for nestleder Richard Aune, som er i pappapermisjon. Årsmøtet i oktober vil avgjøre hva slags type stilling dette skal være i framtida.

Med hele sin yrkeskarriere i NRK vet Avlund mye om fortida og hvordan arbeidsvilkår og arbeidsmiljø har endret seg. Antallet kvinnelige fotografer har gått fra svært få på tidlig 90-tall til ganske mange. Hun var med da lydmannen forsvant, en utvikling hun synes var riktig. Hun har sett bimedialiteten vokse fram med større og større krav til å levere raskt på flere flater og vært vitne til omfavnelsen av den enslige videojournalisten (VJ).

– I tillegg opplever vi iblant å bli sendt ut med en som egentlig hadde tenkt å lage radio og ikke har planlagt å lage tv. Sånt er frustrerende for fotografer.

To må til

VJ har Avlund aldri villet bli. Hun synes det er viktig å være to. Eller tu, som hun sier på sitt karakteristiske Gausdalsmål. Tilsynelatende helt upåvirket av alle år i hovedstaden.

– En VJ må være utrolig skjerpet. Det er fryktelig lett å gå glipp av informasjon, og være like med i samtalen når du i tillegg skal bale med tekniske ting.

I NRK brukes videojournalister mye på distriktskontorene og noe sentralt på Marienlyst.

– I starten tenkte man at videojournalisten egnet seg best til nyheter. Nå ser vi mer og mer at det er der arbeidsformen passer dårligst. Videojournalisten kan heller brukes til feature og andre oppdrag der man har god tid.

Kvalitet

Avlund kan også skrive under på at man møter færre stillsfotografer ute, men desto flere som leverer video til nett.

– Hva synes du som NRK-fotograf om kvaliteten på nett-tv?

– Kvaliteten varierer sjølsagt veldig. Noe er så dårlig at det knapt burde vært vist. Men det gjelder også ting som NRK eller TV 2 sender. Det er gjerne laget av VJ-er, som ikke egentlig er fotografer. I en sak med stor nyhetsverdi spiller kvaliteten mindre rolle. Men når man serverer bilder med feil fokus fra Stortinget er det bedre å gjøre et nytt opptak.

Tidligere NYDI-sjef Gro Holm snakket om «riktig kvalitet». Avlund synes det er et paradoks at bedre og bedre tv-skjermer ikke reflekteres i kanalens ressursbruk og følges opp med bedre produserte bilder.

– Istedet gjør vi nesten motsatt. Skal folk gidde å se på tv må vi gi dem kvalitet. En annen ting er at NRK og TV 2 burde være best på nett-tv. Det blir litt feil at dagbladet.no vinner den konkurransen.

Men om NRK kom seint på nett-tv-banen, mener fotografen de kommer godt.

– Nå satses det, og det ligger mye bra på NRK nett. Utfordringen er å finne fram.

Fjernsynsfotografer har ikke tradisjon for å være med i Pressefotografens Klubb (PK), der stillsfotografer føler mest tilhørighet. Men Avlund er engasjert der også. PK er viktig fordi tv- og avisfotografer ofte jobber tett på hverandre i felten, mener hun. Dessuten har de mye til felles rent faglig. Selv om uttrykket er forskjellig, handler det blant annet om å finne en god plassering og være til stede der det skjer.

– I PK har vi et viktig forum med fokus på bilder og faglig utvikling, sier Avlund, som ønsker og tror at flere tv-fotografer vil bli bli medlem.

At grensene mellom fotografene er blitt mer flytende nå som mange stillsfotografer har begynt med video, bidrar til det. Økt deltakelse i videoklassen i Årets Bilde er også et positivt tegn.

Vinner

I år var det nettopp Avlund som vant med en sterk reportasje om adopterte Mikaela som reiste tilbake til Romania for å møte sin mor og øvrige familie. Så viser det seg at moren døde bare ett døgn før Mikaela ankommer.

Fotografen fulgte begivenhetene tett etterhvert som de utfoldet seg. Akkurat slik hun liker å jobbe. Å fange det som skjer uten å måtte regissere konstruerte bildesekvenser.

– Jeg liker best nyheter og særlig sånne saker som dette. Det var en spesiell tur som ble annerledes enn vi trodde da vi reiste. I Lørdagsrevyen får vi bedre tid, kan være mer kreative og lage et bedre produkt. De sa ja til reportasjen selv om den var på hele elleve minutter.