Jeg spurte KI om å gi meg hele artikkelen. Den ga meg litt mer

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Da de norske nettavisene begynte å ta betalt for innholdet for snart 15 år siden, var det ikke mangel på råd i kommentarfelt og forum om hvordan man skulle komme seg bak «betalingsmuren» uten å betale. 

Et triks som ble diskutert, og som kunne fungere noen steder, var å stoppe innlastingen av artikkelen på riktig tidspunkt ved å trykke på esc-knappen.

Det var også andre knep. Felles for de fleste var at de fungerte stadig dårligere etter hvert som «muren» ble tettere.

Men så kom generativ kunstig intelligens, med løsninger som kan trykke esc for deg.

Oppfører seg som mennesker

I forrige uke publiserte Columbia Journalism Review en svært interessant artikkel, der de har sett nærmere på de nye KI-nettleserne. 

Artikkelen beskriver hvordan OpenAIs Atlas og Perplexitys Comet klarer å hente ut artikler som ligger bak betalingsmurer.

Disse nettleserne hjelper ikke bare brukeren med å søke, men fungerer også som en personlig KI-assistent. Problemet – sett fra redaktørstyrte mediers ståsted – er at disse verktøyene oppfører seg som vanlige mennesker når de besøker nettsteder. De identifiserer seg ikke som roboter og kan dermed snike seg forbi både blokkeringer og betalingsmurer.

Journalistene bak testen ba Atlas og Comet hente hele teksten fra en ni tusen ord lang abonnentartikkel hos MIT Technology Review – og begge klarte det, til tross for at nettstedet blokkerer vanlige KI-roboter.

Interessant er det også at da journalistene ga samme kommando til ChatGPT og Perplexity via vanlige grensesnitt – det vil si KI-tjenestene i en åpen Chrome-fane eller en annen ordinær nettleser – svarte begge at de ikke hadde tilgang fordi MIT Technology Review hadde blokkert selskapenes roboter.

Forskjellen oppstår trolig fordi Atlas og Comet blir oppfattet som en «vanlig» Chrome- eller Safari-bruker. Dermed blir det krevende for mediene å stoppe dem uten å samtidig stenge ute sine egne betalende lesere.

Mindre beskyttet

Abonnementsløsningen til MIT Technology Review er også en faktor. Nettavisen har valgt en variant der hele artikkelen lastes inn, men skjules bak et popup-vindu. Som menneske får du ikke se artikkelen uten å være abonnent, men Atlas og Comet kan lese den.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Andre medier bruker løsninger hvor hele teksten ikke blir sendt til nettleseren før brukerens innlogging er verifisert. Er ikke teksten lastet inn, kan heller ikke KI-nettlesere eller andre lese den. Da er man som medium litt mer beskyttet.

Så har vi en annen utfordring: Når nettavisbrukeren er betalende kunde og logget inn, får vedkommende selvsagt tilgang til hele artikkelen. Brukes det en KI-nettleser, kan denne lese og samhandle med artikkelen på brukerens vegne. Da oppstår et nytt spørsmål: Hvor mye av dette husker nettleseren – og hvor mye av denne informasjonen blir lagret?

OpenAI opplyser at artikler som blir lest i Atlas på denne måten, ikke vil bli brukt til å trene språkmodellene, men «ChatGPT vil huske viktige detaljer fra innhold du besøker». Hva nå enn det betyr.

I testen ble det også klart at KI-nettleserne unngår å lese artikler som kun er åpne for abonnenter fra mediehus som har saksøkt KI-selskapene. Men de hjelper deg gjerne med å rekonstruere innholdet via andre kilder.

Da de ba Atlas om å oppsummere en artikkel fra New York Times, som har saksøkt OpenAI, laget den et sammendrag av innholdet basert på innhold fra fire medier som hadde sitert New York Times – The Guardian, Washington Post, Reuters og Associated Press – hvor tre av dem har lisensavtale med OpenAI.

Tester konkurrenten

Inspirert av Columbia Journalism Review forsøkte jeg å få tilgang til en artikkel som Medier24 har publisert og som krever abonnement – et stort intervju med Amedias omreisende redaktørveteran Magne Storedal.

Comet ville ikke gi meg tilgang uten at jeg logget meg inn, mens Atlas gjorde en annen variant. Hele teksten fikk jeg ikke, men den kunne gi meg sentrale utdrag, hovedpoeng og relevante sitater. Alt presentert som kulepunkter. Kanskje ikke den store leseopplevelsen, men en effektiv måte å bli kjent med innholdet på.

Er dette innenfor sitatretten? Jeg vil i hvert fall tro at det er mulig å argumentere for at resultatet ikke er et brudd på åndsverksloven siden jeg kun fikk bruddstykker. Men det er i hvert fall tydelig at ChatGPT har «lest» hele artikkelen. 

Jeg testet også en artikkel fra Morgenbladet; «Et hardt slag for kongehusets troverdighet», skrevet av kulturredaktør Bernhard Ellefsen.

Atlas ville ikke gi meg hele artikkelen, men den oppsummerte mer enn gjerne alle hovedpunktene. Og den kunne gi meg «nesten fulltekst» (Atlas’ ordvalg) i omskrevet form av hele artikkelen – til sammen nærmere 1350 ord. Pussig nok cirka 300 ord mer enn originalen.

Igjen, ikke den helt store leseopplevelsen. For å være ærlig, en ganske dårlig en. Men jeg fikk med meg hovedbudskapet – pluss litt til.

Om dette er innenfor sitatretten og åndsverksloven er jeg mer usikker på. Sitatretten gir rom for korte utdrag, men ikke å erstatte originalverket. Samtidig kan man kanskje argumentere for at Atlas har skapt ett nytt verk basert på artikkelen til Morgenbladet. Trolig er det noen jurister som har meninger om akkurat det.

Uten samtykke

Hva om vi skulle lansert Journalisten i dag?

I CJR-artikkelen påpekes det at KI-nettleserne fremdeles er nye, og ingen vet ennå om de vil erstatte dagens måter å søke på nettet. 

Selv om jeg har lastet ned både Comet og Atlas, sitter det langt inne å velge bort Chrome. Ikke fordi jeg er spesielt glad i Googles løsninger, men Chrome fungerer. Trolig er det også kun et tidsspørsmål før Chrome også blir en KI-nettleser i en eller annen form. Kanskje den mektigste KI-nettleseren av dem alle.

Journalistene bak testen konkluderer videre med at betalingsmurer og blokkering av KI-roboter ikke er nok til å hindre KI-systemer fra å få tilgang til og omarbeide nyhetsartikler uten samtykke.

Reddet av EU?

Nye EU-regler, inkludert AI Act og DSM-direktivet, vil gi nettaviser sterkere kontroll over hvordan innholdet kan hentes ut og brukes av KI-selskaper. 

Fremover blir det ulovlig for aktører å skrape og trene kunstig intelligens på norske og europeiske nettaviser uten samtykke eller avtale med rettighetshaverne.

Dette kan – forhåpentlig – gi mediehusene en ny forhandlingsposisjon og kanskje sikre dem vederlag hvis tekstene benyttes kommersielt til KI-formål. I hvert fall i teorien, så får vi se hvordan ting blir i praksis.

Planen er at Norge skal innføre dette lovverket i 2026.

Vår beste beskyttelse fram til da er trolig at få mennesker egentlig ønsker å lese en 1350-ords oppsummering av en 1050-ords kommentar i Morgenbladet.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Hvor mye KI-hjelp kan vi ta imot før resultatet blir kunstig?