To av landets mest sentrale hoffreportere, Liv Berit Tessem fra Aftenposten og frilansjournalist Carl-Eirik Grimstad, kom med til dels sterkt kritiske beskrivelser både av journalistikken og av kongehuset og dets medlemmer.
Grimstad, som tidligere var soussjef ved Slottet og nå fast «hoffleverandør» av kongestoff til TV 2, gikk hardest ut. Han betegnet medienes representanter som servile, samtidig som han mente at kongehuset ikke lenger fyller sin gamle funksjon som nasjonalt samlingsmerke.
- Kongehuset er i dag først og fremst kjendiser i A-klassen. Det er på vei til å slutte å være det store nasjonale samlingsmerket som preget siste halvdel av det tjuende århundre, uttalte Grimstad.
Kjendisjournalistikk
I bastante ordelag kritiserte han mediene for nesten utelukkende å være opptatt av kjendisjournalistikk i sin dekning av de kongelige, mens bare få av journalistene og redaktørene er interessert i forfatningsspørsmål og meningen med monarkiet.
- Her ligger det mye viktig og høyst interessant stoff. Kongehuset har i dag verken interesse for eller kompetanse til å spille en nasjonal rolle. De er først og fremst opptatt av sin egen eksistensberettigelse, uttalte Grimstad.
Uten utdanning
Etter debatten utdypet Grimstad overfor Journalisten at kongehuset tradisjonelt har hatt en mer lavmælt eksponering enn tilfellet er i dag.
- Men hva mener du konkret med at kongehuset ikke har kompetanse til å spille en nasjonal rolle?
- Kongehusets tidligere samspill med nasjonale institusjoner som statskirken, forsvaret og Arbeiderpartiet som dominerende politisk faktor er i stor grad borte, fordi disse institusjonene er i forfall. Det er også kjedelig at vi har en kronprinsesse uten høyere utdanning. Kongehuset bør jo ha en rolle i byggingen av en nasjonal kultur, sa Grimstad til Journalisten.
Får ikke nok
Han ga uttrykk for at pressen og kongehuset forenes i et spiseforstyrrelsesproblem.
- Norsk journalistikk har et bulimisk forhold til Slottet, en ustoppelig appetitt på alt kongelig. Alt går ned. Det skilles ikke på bedervet kjøtt og chateaubriand, ned skal det. For så å spyes opp igjen i fanget på de kongelige med jevne mellomrom, uttalte Grimstad.
Han fortsatte med å hevde at kongehuset aldri har skjønt en slik perversjon.
- Som en kokk i møtet med bulimikeren, feiltolkes journalistenes appetitt som et tegn på god kokekunst. Og de forstår følgelig ingenting når de sitter der med fanget fullt av ufordøyde eller uappetittlige sannheter, framholdt han.
Seleksjon
Grimstad pekte på at kongehuset har vært fredet for kritisk pressedekning under nasjonsbyggingen på begynnelsen av 1900-tallet og byggingen av velferdsstaten etter annen verdenskrig. Han uttrykte stor respekt for de journalister som makter å holde sin sti ren i forhold til Slottets informasjonsmonopol, men han tror ikke det er mange av dem.
- Det er selvsagt ikke slik at kongehuset bruker sin makt til å velge den journalisten det helst vil ha. Det dreier seg om mer intrikate seleksjonsmekanismer. Den man liker får ofte en litt bedre sak enn den man ikke liker. Den man setter spesiell pris på får lov til å komme igjen. Slottet kan velge og vrake mellom lojale journalister og fotografer. Det kommer alltid en disiplinert stakkar som danser litt bedre til Slottets pipe, sa Grimstad.
I stjerneglansen
Han mener redaktørene er enda verre. De er stort sett forfengelige, og legger seg langflate når de kommer inn i stjerneglansen ved Drammensveien 1, ifølge den tidligere soussjefen.
- Redaktører står også det kongelige selskapstaffel nærmere enn journalisten lenger ned i rekkene. Han eller hun har mer å tape. Og kanskje går en St. Olav fløyten?, ironiserte Carl-Eirik Grimstad.
Skryt til DN
Bare Dagens Næringsliv fant nåde for Grimstads nedsabling av medienes dekning av kongehuset.
- Avisas dekning av oppussingen på Slottet blir stående som en stolpe i norsk hoffjournalistikk, mente han.
På spørsmål fra debattleder Gunnar Bodahl-Johansen om hvorfor han ikke selv, den gang han arbeidet som soussjef på Slottet, hadde tatt initiativ til å tilrettelegge for mer kritisk hoffjournalistikk, svarte Grimstad åpenhjertig:
- Jeg var selv en klakør av verste sort. Det var en del av jobben som soussjef. En ren og skjær selvoppholdelsesdrift.
Republikaner
Også Liv Berit Tessem er skeptisk til kongehusets funksjon i dag. Hun mener at monarkiet hadde utspilt sin rolle i Norge allerede i 1905. På spørsmål fra Journalisten bekrefter Tessem at høymonarkiske Aftenposten har en republikansk hoffreporter.
- Jeg er medfødt republikaner, sier hun.
I debatten fortalte Tessem at kongestoff interesserte henne «midt i ryggen» før hun fikk oppdraget som Aftenpostens hoffjournalist. Hun ga uttrykk for at det ikke finnes noen hoffjournalistikk, bare god og dårlig journalistikk.
Uærbødige situasjoner
- Vi skriver svært mye, svært fort om svært lite. I tillegg minner dekningen av kongehuset om nekrologer. Man skriver ikke noe stygt om de døde. Iallfall ikke om kongelige døde. Journalister er vant til å være ærbødig overfor de kongelige. Men de kongelige bringer seg selv i uærbødige situasjoner, uttalte Tessem, og pekte eksempelvis på at Märtha og Ari har privatisert deler av det kongelige liv.
Tessem stemplet sin egen redaksjonsledelse som feig og servil, fordi Aftenposten valgteikke åpresentere en negativ meningsmåling om kongehusets oppslutning som planlagt dagen før 17. mai i fjor.
Overser rykter
Hun mener at en avis som Aftenposten ikke bør bruke mye ressurser på kongehuset slik det fungerer i dag. Kongehuset bør være samlende hvis det skal forsvare sin eksistens, mente Tessem.
- Mediene bør bli mer kritiske til de kongelige, men basert på fakta. Aftenposten vil aldri gjengi rykter. Jeg har for øvrig aldri klart å få bekreftet rykter om de kongelige, fortalte Liv Berit Tessem.
