Kriminelle innvandrere, gode nordmenn
GARDERMOEN (Journalisten): I norske aviser er det typisk innvandrer å være taper, typisk utenlandsk opprinnelse å være kriminell og typisk norsk å være god.
Journalistene Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad gjorde i 1996 en undersøkelse av hvordan aviser omtaler innvandrere og etniske minoriteter, og i hvilke sammenhenger. Nå har de to gjennomført en ny undersøkelse av de samme åtte avisene, fire riks- og fire regionavsier og sammenliknet resultatene.
Undersøkelsen omfatter 1538 artikler som ble trykket i disse avisene i en fem ukers periode. Antallet er for øvrig en dobling i forhold til det avisene skrev i den tilsvarende perioden i 1996, og det skyldes blant annet at fotballen er blitt et felt hvor man møter langt flere innvandrere enn før.
Den typiske innvandrer i spaltene er enten fotballnomade, ekte innvandrere eller barn av utenlandsfødte foreldre.
To trekk
Lindstad og Fjeldstad forteller at de er to viktige utviklingstrekk siden sist.
- For det første er det en større normalisering. Folk med innvandrerbakgrunn, det vi kaller normaliserte innvandrere, opptrer nå langt oftere som vanlige borgere og brukes som kilder og aktører i mange ulike sammenhenger, sier Lindstad.
Et annet påfallende trekk er at den eksotiske innvandreren, og omtalen av det fargerike fellesskapet, nesten er forsvunnet fra spaltene. Nå omtales innvandrere som lykkes på idrettssbanen eller som artist, som Oslo-jenta eller Raufoss-gutten. Men har folk gjort noe galt er avisene raske med å trekke fram deres minoritetsbakgrunn.
- Betegnelsen innvandrer brukes nesten utelukkende i negative sammenhenger. Den kriminelle innvandrer er den man oftest møter i pressen, sier Lindstad.
Relevans
Fjelstad forteller at avisene mest bruker betegnelsen utenlandsk opprinnelse når det handler folk som har begått en kriminell handling. Og at det ofte ikke er en sammenheng mellom de språklige holdningene som kommer til uttrykk på lederplass og krimdekningen på reportasjeplass. Avisene er heller ikke særlig bevisste på å skille mellom folk med minoritetsbakgrunn som er født og oppvokst i Norge og kriminalitet begått av mennesker som bare kommer til landet for å begå denne handlingen.
- Pressen trenger en ny diskusjon om når det er relevant å opplyse om utenlandsk opprinnelse. Det er også slik at avisene gjerne bruker kulturforklaringer når det gjelder drap begått av en muslim, mens man bruker individuelle forklaringer og fokuserer på drapsmannens personlighetstrekk når det er nordmann som har drept, sier Fjeldstad.
De to oppsummerer sine funn om begrepsbruken slik: Det er typisk innvandrer å være taper, det er typisk utenlandsk opprinnelse å være kriminell og det er typisk norsk å være god.
