DEBATT:
«Bare hvis jeg kan være anonym»
En ny frykt har kommet til som årsak til at folk ikke vil stille opp i mediene uten navn og bilde, skriver to NRK-ledere.
Vi ønsker oss en nyhetsdekning der et mangfold av mennesker forteller om livet sitt – med navn og bilde, skriver Benedikte Fjelly og Chris Carlsen i NRK Buskerud.
Foto: Laik Hanbaly / NRK
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
«Hei, jeg kommer fra NRK. Kan jeg intervjue deg om det som har skjedd?» Journalisten vår har rykket ut til en brann i en tett befolket bydel. Igjen har det brent i en blokk – den samme som det brant i for bare et par år siden. Denne gangen langt mindre dramatisk. Beboerne står utenfor på plenen.
«Bare hvis jeg kan være anonym,» svarer kvinnen foran henne.
For noen år siden var det bare de tyngste kriminelle eller mennesker som levde i skjul, som vi anonymiserte. Vi rigget dem til i motlys og fordreide stemmene slik at de ikke skulle kjennes igjen.
Nå gjør vi det oftere – og de er verken kriminelle eller frykter for sitt eget liv. Deres frykt er hva andre kommer til å skrive om dem i kommentarfeltene.
De ønsker å være anonyme fordi – ja, nettopp – anonyme kommentarfeltdebattanter hamrer løs på tastaturet, fulle av masse meninger om andre mennesker som bare må ut.
Midt i folks ønsker og behov om å være anonym, skal mediene sikre en samfunnsdebatt som ivaretar demokratiet der alle stemmer og meninger bør slippe til.
Bydelen det brant i, rommer mange nasjonaliteter. Det er et mangfold av ulike kulturer og tradisjoner. Men det er spesielt her at ønske om å være anonym, står ekstra sterkt.
Kanskje ikke rart når man ser hvem som blir hengt ut i kommentarfeltene. Du skal ikke skille deg mye ut før du får gjennomgå.
Nylig publiserte vi en artikkel om barn av innvandrere som aldri har følt seg helt akseptert i det norske samfunnet. Deres verdier og tradisjoner blir ikke sett på som norske nok. Derfor velger flere av dem å flytte vekk fra Norge når de blir voksne.
Dette mente vi var en viktig sak som stiller spørsmål rundt samfunnets evne til å inkludere og integrere. Hovedpersonen i artikkelen var en ung person som selv synes at dette var en viktig problemstilling og stilte derfor opp med fullt navn og bilde.
Men hva skjedde? Jo, lesere med masse meninger som bare måtte ut, kastet seg over tastaturet. Her er noen sitater:
«Ingen muslimer burde føle seg hjemme i Norge.»
«Veldig bra. Bare dra, ingen savner dere.»
«Jeg anser det ikke som min oppgave å integrere andre folkeslag.»
Til slutt hadde vi ikke annet valg enn å fjerne navn og identifiserende bilde av intervjuobjektet, for hetsen i kommentarfeltet tok ikke slutt. Belastningen på den unge personen ble for stor.
Det er ikke første gang vi må fjerne navn og bilder fordi kommentarfeltet tar fyr. Vi sitter igjen med ansiktsløse historier som nettdebattanter med tullenavn tar seg friheten til å mene masse om.
En samfunnsdebatt der partene er anonyme, går utover troverdigheten. Det bør sitte langt inne å si ja når intervjuobjektene våre vil være anonyme. På den andre siden risikerer vi at de ikke stiller opp. Vår journalist måtte dra hjem fra brannen i blokken uten å få snakke med noen. De ville ikke ha navn og bilde i NRKs nyhetsflater.
Vi ønsker oss en nyhetsdekning der et mangfold av mennesker forteller om livet sitt – med navn og bilde. Skal vi ha en nyansert samfunnsdebatt, trenger vi å vite hvem meningene tilhører. Demokratiet vårt er helt avhengig av det.
Og du som sitter hjemme ved tastaturet og gjør det vanskelig for andre å stille opp i media: Din mening er også viktig, og du er hjertelig velkommen til å ytre den i våre nyhetsflater – under ekte navn og bilde.
