«Tindersvindler-fotografen» ferdig i VG etter 40 år
Tore Kristiansen håper spesialkompetansen hans kan komme til nytte, også som frilanser.
Tore Kristiansen har spesialisert seg på foto til VGs undersøkende journalistikk. Det har betydd tid- og tålmodighetskrevende oppdrag.Foto: Nils Martin Silvola
– Jeg hadde ikke sluttet i VG hvis det ikke var for at trusselen om mulige oppsigelser kom på bordet, sier Tore Kristiansen.
Da vinterens nedbemanning i mediehuset trakk ut i tid i mangel på frivillige løsninger, valgte Kristiansen å ta sluttpakke i stedet for å risikere at en yngre kollega ble sagt opp, forteller han til Journalisten.
Fotograf og tidligere fotosjef Kristiansen jobbet ut mai. Nå er han ferdig i avisa der han var fast ansatt i 40 år.
Han forlater en avis som har gjennomgått en større omorganisering, og ikke lenger har en egen fotoavdeling. VGs journalister, fotografer, TV-og lydfolk er nå fordelt om hverandre i «vertikalene» nyhet, underholdning, dokumentar, sport og nisje, med et mål om å jobbe mer formatuavhengig.
Det er en strategi Kristiansen innrømmer at han er usikker på.
– De som er igjen står i en hverdag der alle skal kunne gjøre alt. Alle skal skrive, være gode på KI. Den satsingen på generalister er et paradoks for meg som har vært opptatt av at det skal være rom for spesialister.
Vil frilanse
Kristiansen har ingen planer om noen pensjonisttilværelse ennå. Han er allerede i full gang med å legge om til å bli fotofrilanser:
Tore Kristiansen begynte å frilanse som tenåring på 1970-tallet.Foto: Privat
– Det er masse praktisk å ordne. Jeg har kjøpt Mac, telefon og fotoutstyr, og har skaffet meg bil etter å ha hatt firmabil i mange år.
Han har følere ute hos steder der han ser for seg å selge inn sine tjenester, men er heller ikke avhengig av å fylle kalenderen.
– Jeg er 67 år og behøver egentlig ikke å jobbe, så i årene som kommer er det følelsen av å gjøre noe, være en del av arbeidslivet, jeg kommer til å jakte.
Annonse
Fått bruke tid
Kristiansens spesialitet gjennom tiden i VG har med årene blitt foto til undersøkende saker. Det innebærer gjerne å ta bilde av folk som ikke er klar over at de blir fotografert. En tidkrevende sjanger som er avhengig av forberedelser. Og avhengig av venting.
– Jeg har vært ekstremt heldig, som har fått jobbe med ganske krevende prosjekter og bruke den tiden som var nødvendig. Det blir kostbare bilder, men det har også vært med på å løse den journalistikken VG gjerne vil ha.
Han er ikke i tvil om hva som er det største han har vært med på, og hvor hans spesialkompetanse var særlig viktig.
I München sikret Tore Kristiansen bilder av «Tindersvindleren» Simon Leviev.Foto: Tore Kristiansen
– Det er jakten på Tindersvindleren. Sent en fredag kveld fikk jeg melding om reise til München lørdag formiddag, med de lengste telelinsene vi hadde. Jeg visste ingenting, og ble briefet på flyet ned av teamet som hadde jobbet med dette i månedsvis.
Tindersvindler-jakten førte Kristiansen to ganger til München i tillegg til Amsterdam, Athen og Tel Aviv, og VG-artikkelen skapte stor oppsikt. Senere kom en profilert Netflix-dokumentar der Kristiansens bilder også ble brukt.
– Det var veldig spesielt. Et høydepunkt i karrieren. Du må gjerne omtale meg som «Tindersvindler-fotografen», sier Tindersvindler-fotografen med et smil.
50 år siden første forside
Det var sportsfotograf han egentlig var, forteller Kristiansen. Han frilanset for Nordlys og Bladet Tromsø gjennom gymnasårene, før han ble fast ansatt i Nordlys.
Det første VG-oppdraget kom i 1982, da han tilbrakte en måned i Madrid under fotball-VM i Spania.
VG 26. juli 1975
Men det var som 17-årig Nordlys-frilanser i 1975 han fikk sin første VG-forside. Da som nå var det etterspørsel etter bilder til sak om sommerværet, og Kristiansen sendte bilde fra «sol-sjokk» og tropenatt i nord. Lørdag 26. juli fyller den forsiden 50 år.
Noe av det siste han gjorde som fast VG-ansatt var bilder til avsløringene i «Wydal-saken», igjen tatt med telelinse uten at personene på bildene hadde stilt opp til fotografering.
– Jeg håper jeg kan få bruk for spesialkompetansen min også som frilanser, sier fotografen, før han hjelper Journalisten med å finne brukbare lysforhold til et portrettbilde.
Aller helst burde vi vel ventet i tredje-fjerde etasje og knipset en intetanende Kristiansen med telelinse idet han ankom intervjuet. Men den oppgaven får vi overlate til de som virkelig kan det. En av dem er visstnok ledig for oppdrag.