- Det er utrolig at folk som kaller seg distriktspolitikere stiller seg i spissen for en politikk som kan føre til nedleggelse av en rekke av våre 70 lokalaviser. På toppen er det de motsatte signalene vi har fått på forhånd, sier Hetland til Journalisten.
Bakoversveis
Da Kulturdepartementet nylig la frem hvordan de varslede kuttene i pressestøtten skulle fordeles, fikk LLAs generalsekretær skikkelig bakoversveis.
Mens LLA i møter med Kulturdepartementet bl.a. med Anne Enger Lahnsteins statssekretær Ivar Egeberg, fikk inntrykk av at de mange fattige lokalavisene som er med i LLA skulle skjermes mot kutt i pressestøtten, ble det motsatte resultatet:
I stedet valgte Kulturdepartementet å skjerme aviser som Nationen, Vårt Land, Dagsavisen Arbeiderbladet og Klassekampen. Lokalavisene fikk med andre ord større kutt i pressestøtten enn de øvrige støtteberettigede avisene.
- En skam
- Det er en skam at folk som sier seg å være politikere som skal ta vare på distrikts-Norge kan oppføre seg slik, sier Hetland, som trodde Lahnstein og hennes regjeringskolleger mente alvor med sine postulater om en distriktsvennlig profil.
- Det er tydeligvis mye lettere å ha samsvar mellom liv og lære i opposisjon enn i posisjon. Det er alle småavisene i distrikts-Norge som blir hardest rammet av Kulturdepartementets opplegg. Denne gruppa har under 20 prosent av den totale pressestøtten. 80 prosent går til nummer to-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene.
Hetland viser til at ingen i høst og i vinter har snakket varmere om lokalavisene, ikke minst i samtaler med LLA, og at det nettopp er Senterpartiets kulturminister som svinger kniven over lokalavisene er utrolig skuffende, mener han.
Viktige kroner
- Av de 70 medlemsavisene i LLA har rundt halvparten et opplag på under 3.000 eksemplarer. Våre beregninger viser at ukeavisene vil få sin pressestøtte redusert fra 200.000 til 180.000, todageravisene vil få kutt fra 275.000 til 250.000 og tredagersavisene vil få kutt fra 350.000 til 315.000.
Til sammenligning vil avsetningen til de riksdekkende meningsbærende avisene Dagen, Dagsavisen Arbeiderbladet, Vårt Land, Klassekampen og Nationen øke fra seks til åtte millioner, sier Hetland.
- Kronemessig ser ikke reduksjonen til våre aviser så stor ut, men vi må huske at svært mange av de aviser dette gjelder for lever fra hånd til munn, slik at hver krone teller.
- Løftebrudd
- Det verste er likevel at departementet gjør noe ganske annet enn de har sagt på forhånd. Hvordan skal vi kunne stole på politikere som gjør noe annet enn det de sier de skal gjøre? Jeg vet ikke om det har foregått noen form for hestehandel her, men signalene fra sentrumsregjeringen synes klar: Deres «egne» aviser, Vårt Land, Dagen og Nationen får mer penger sammen med A-pressens største tilskuddsmottaker, mens alle fattigavisene i utkant-Norge blir barbert, sier Hetland.
Statskonsult-rapporten
- På toppen av det hele viser departementet i sin fordeling til rapporten fra Statskonsult, som har utredet pressestøttens fremtid.
Denne rapporten er sendt ut til høring, bl.a. til LLA. Mens vi jobber med en høringsuttalelse som er sterkt kritisk til konklusjonene i rapporten, opplever vi at Kulturdepartementet bruker rapporten som underlagsmateriale for sine vurderinger. I beste fall kan dette karakteriseres som arrogant overfor høringsinstansene, sier Hetland.
Taus Lahnstein
Journalisten ba både via telefon og via telefaks om en kommentar fra kulturministeren eller hennes statssekretær til Hetlands utbrudd, men fikk ingen tilbakemelding.
Bladet «nærpressa» som er organet til LLA fikk omsider «etter mye mas» som bladet skriver, en skriftlig kommentar fra kulturministeren.
Her sier Lahnstein at de avisene som er tilgodesett er en særlig utsatt gruppe.
«…kuttet på 15 millioner kroner i pressestøtten og postens varslede omlegging av avisportosystemet, gjorde det etter min mening nødvendig å skjerme de aller mest utsatte avisene i forbindelse med fordelingen av pressestøtten for 1998».
«nærpressa» fikk ingen trøstens ord til de små lokalavisene, utover at departementet sier at man nå vil gå gjennom hele ordningen: «Forhåpentlig vil gjennomgangen både gi oss bedre kunnskap om behovet for statsstøtte til pressen, og gi grunnlag for en mer hensiktsmessig fordeling av de midlene som bevilges» skriver Lahnstein.
