Mener NJ sviktet under Altinget-krisen

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Bortreiste advokater, sprikende svar og klubbmedlemmer som følte seg overlatt til seg selv i forhandlinger. Lista med kritiske tilbakemeldinger til Norsk Journalistlag (NJ) er lang.

Det starter gemyttlig:

«Først vil jeg takke for hjelp de siste ukene, og for det dere de siste dagene har sagt offentlig om den opplevelsen Altingets NJ-medlemmer har vært gjennom», innleder daværende leder for Altingets redaksjonsklubb, Balder Haarklou Jensen, i et brev sendt på vegne av klubben til NJ.

Brevet er sendt i tiden etter at den norske Altinget-satsingen brått ble lagt ned. Et titalls NJ-medlemmer så jobbene sine forsvinne, og fagforeningen gikk ut med krass kritikk av prosessen de danske eierne la opp til.

Det som så følger i tilbakemeldingsbrevet er en punktvis oppramsing av måter Altinget-klubben mener NJ sviktet på, mens de selv sto i en dramatisk krise.

Journalisten vet at den omfattende kritikken førte til oppvaskmøte mellom NJ-ledelse og klubbmedlemmer, og at opplevelsen i klubben er at tilbakemeldingene ble tatt på alvor.

«Oppleves merkelig»

Det første punktet i brevet handler om hvordan NJ håndterte at Altinget-nedleggelsen kom samme uke som store deler av organisasjonens ansatte og ledelse var på reise i den årlige «aksjonsuka» der NJ besøker redaksjonsklubber landet rundt.

– Ikke slik norsk arbeidsliv skal være

Det førte til frustrasjon hos den ene redaksjonsklubben som brått sto under avvikling:

«Det oppleves fra klubbens side som merkelig at NJ ikke valgte å gjøre endringer i aksjonsuken, så advokater kunne vært mer tilgjengelige når en hel NJ-bedrift står i sin største krise», skriver klubben.

«Det er en helt usedvanlig situasjon i norsk mediesammenheng, og vi har blitt utsatt for et stort tidspress. Samtidig har NJs advokater ofte vært opptatt, fordi de heller har vært på reise. Vi undres over at ikke NJ satte en form for krisestab, og utsatte hvert fall deler av aksjonsuken.»

NJ mener selv at de hadde nok ressurser tilgjengelig til å følge opp medlemmene, selv om dette skjedde i starten av aksjonsuka. Les flere kommentarer fra fagforeningen lenger ned i artikkelen.

Forteller om frykt

En del av kritikken mot de danske eierne har vært de korte fristene de la opp til overfor de ansatte.

Her skriver klubben at de opplever at flere av NJ-advokatene «[…] ikke tok på alvor de tidsfristene vi sto overfor, og den frykten flere av klubbens medlemmer følte ved å ikke svare i tide.»

Klubben spurte en rekke ganger hva konsekvensene kunne være, dersom de ikke ga svar innen de satte fristene, skriver de i brevet.

«Vi opplevde ikke å få noen gode svar på hva NJs vurderinger var her. Istedenfor opplevde vi at NJs standard-svar var at arbeidsgiver ikke kunne sette slike umulige frister, og at ting måtte utsettes siden advokatene var bortreist. Når vi svarte at arbeidsgiver kommer til å gjennomføre dette uansett, opplevde vi videre at NJ ikke tok disse advarslene på stort nok alvor.»

Videre:

«Det er ikke så lett å ignorere frister, når man frykter for hvilke rettigheter man kan miste om man ikke forholder seg til dem.»

«Veldig lite tilgjengelige»

Klubben skriver også at de opplevde å få til dels motstridende råd fra ulike NJ-advokater, om det som var likelydende innkallinger og avtaletilbud.

– Har skremt folk til å signere dårlige sluttavtaler

«Flere ganger fikk vi høre at dere ikke hadde hatt tid til å sette dere inn i dokumentene. Vi skulle ønsket at i hvert fall en advokat hadde satt seg inn i saken, og at dere så hadde koordinert, så vi kunne fått lignende råd fra samkjørte advokater.»

Det tok også «veldig lang tid» for enkelte klubbmedlemmer å komme i kontakt med advokat, og noen advokater var «veldig lite tilgjengelige» i dagene som gikk til å forhandle sluttpakke, skriver klubben i brevet:

«Enkelte medlemmer følte seg i stor grad overlatt til seg selv i forhandlingene, og måtte innhente råd fra andre klubbmedlemmer som hadde advokater som var mer tilgjengelige.»

– Gjorde det enda vanskeligere for oss

Når Journalisten tar kontakt med Haarklou Jensen, formidler han svar på vegne av medlemmene i den nå oppløste klubben.

– Hvorfor så klubben seg nødt til å sende et brev som dette?

Brutalisering av arbeidslivet

– Nedleggelsen av Altinget skjedde på en måte vi ikke har sett før i norsk mediebransje. Det var belastende for alle i klubben, og en veldig krevende prosess å stå i, uttaler medlemmene.

– Slik det står beskrevet i brevet, var det flere områder hvor vi opplevde at NJ ikke klarte å gi den hjelpen vi gjerne skulle fått, og det gjorde det enda vanskeligere for oss i noen veldig hektiske dager. Vi sendte brevet for å gi tilbakemelding om dette, slik at NJ kan lære og være bedre forberedt hvis dette skulle skje igjen.

– Hvordan opplever dere at tilbakemeldingen har blitt mottatt?

– Vi opplever at NJ har tatt tilbakemeldingen på alvor, og vi hadde et godt møte om vår opplevelse. Vi ser frem til å se hvilke grep NJ tar nå.

Journalisten vet at tilbakemeldingene førte til et digitalt møte der mange klubbmedlemmer og flere fra både politisk og sekretariatsledelse i NJ deltok.

NJ: – Helt absurd situasjon

Journalisten har stilt NJ-leder Dag Idar Tryggestad og Vibeke Lærum, advokat og leder for arbeidslivsavdelingen, spørsmål om tilbakemeldingene.

– Hvorfor ble ikke NJs planlagte aksjonsuke lagt om, i møte med en så dramatisk hendelse som Altinget-nedleggelsen?

– Først vil vi si at vi har stor forståelse for den fortvilelsen som våre medlemmer opplevde i en helt absurd situasjon. Som våre tillitsvalgte i Altinget fikk også vi sent tilgang til informasjon i saken, som igjen bidro til en kaotisk situasjon, skriver Lærum og Tryggestad i en e-post, og legger til:

– Vi hadde imidlertid nok ressurser tilgjengelig til å følge opp våre medlemmer selv om dette skjedde i starten av vår aksjonsuke.

– Har lært mye

– Den råskapen som eierne av Altinget viste, gjorde at også vår tidslinje sprakk, skriver NJ-lederne videre.

Retorikken fra NJ er voldsom

– Altingets eiere forholdt seg verken til norsk eller vårt avtaleverk. Tempoet og presset som ble lagt på den enkelte var umenneskelig og satte også oss i en krevende situsjon, uttaler Lærum.

De danske Altinget-eierne i konsernet JP/Politikens hus har tidligere avvist avtalebrudd, og uttalt at de synes retorikken fra NJ er voldsom.

– Hvilke grep tar NJ etter dette?

– Vi har lært mye av denne prosessen, og har laget planverk for hvordan vi skal agere i lignende situasjoner. Så må vi legge til at det norske arbeidslivet vi kjenner, ikke opptrer på en så uverdig måte som Altingets eiere valgte å gjøre, skriver Lærum.

Tema for landsstyret

Denne uka var nedleggelsen av Altinget oppe som en lukket «b-sak» på landsstyremøte i journalistlaget, viser sakspapirene.

– Hva handlet det om?

– Vårt styre diskuterer på alle møter aktuelle saker i bransjen. Denne gangen var det naturlig å snakke om Altinget. Når vi har saker av tariffmessig karakter, er det alltid b-saker, uttaler Tryggestad, og avslutter:

– I etterkant har vi hatt en svært god og konstruktiv dialog med våre medlemmer i Altinget om hvordan de opplevde NJs håndtering av saken.

• Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

• Vibeke Lærum er styreleder for Journalisten.