DEBATT:
Når stillheten taler høyere enn feilen
BBCs feilklipping av Donald Trumps tale er alvorlig. Men det mest oppsiktsvekkende er hvor lenge det tok før noen reagerte.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
BBC har måttet beklage at en Trump-tale ble
feilredigert. Men hvordan kunne en så grov redigeringsfeil få leve i over ett
år uten at noen sa fra?
Hva med norske redaksjoner?
Også her hjemme bør BBC-saken vekke ettertanke. Har vi egentlig en
kultur for intern varsling i norske redaksjoner? Er det trygt å si fra om feil,
eller om ideologisk press?
Når journalistikken møter sterke interne
holdninger, trengs det både rom for uenighet – og mot til å si fra. Hvis ikke,
risikerer vi at feil får leve videre i stillhet.
Hvorfor reagerte ingen?
Det var ikke BBC selv som oppdaget feilen. Det måtte en lekkasje til
den konservative avisen Daily Telegraph til før sannheten kom frem.
Hvorfor fikk feilen leve så lenge? Kanskje
ble den oversett. Kanskje ignorert. Eller kanskje turte man rett og slett ikke
å varsle.
Når avsløringen ikke kommer fra BBC selv, men fra andre, skapes et inntrykk
av manglende ansvar. Og når beklagelsen først kommer etter press, svekkes
tilliten – ikke bare til BBC, men til redaktørstyrte medier generelt.
Den interne BBC-rapporten avdekker også at ansatte skal ha stanset
journalistikk de mente gikk mot transerettigheter – og hvordan BBC Arabic i
perioder har utelatt saker om israelske gisler, mens kritikk av Israel ble
fremhevet.
NRK-saken
NRK har også måttet korrigere et innslag i Supernytt fra januar 2023, der en
Trump-tale ble feilpresentert. Utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen har
sagt til VG at NRK nå går gjennom dekningen av 6. januar.
Det viser
at selv norske mediehus med rutiner kan overse feil – og at intern varsling er
avgjørende også her hjemme.
Det er også naturlig å spørre seg om: hvordan og hvorfor oppsto feilen i NRKs
Supernytt? Noen har hatt ansvaret for dette.
Kilden til NRK-feilen var neppe BBC-dokumentaren som ble sendt mye senere, 28.
oktober 2024, som en del av Panorama-programmet «Trump: A Second Chance?» –
bare en uke før det amerikanske presidentvalget.
Flere spør nå: Hva mer får vi ikke vite? Har
pressen en politisk slagside? Det er farlige spørsmål – fordi de treffer selve
nerven i tilliten mellom mediene og publikum.
