– Neger er et negativt ord

Professoren har undersøkt bruken av ordet neger på norsk og går i rette med dem som hevder at ordet er verdinøytralt og derfor ikke egnet til verken å såre eller stigmatisere noen. Et søk i en stor tekstdatabase på Universitetet i Oslo, ga følgende resultat:

– Jeg fant 338 forekomster av ordet neger. Bare fire eller fem ganger var det brukt i en positiv kontekst. De øvrige var negative. Som for eksempel «trist neger», «helvetes neger», «negerproblem», «negerpikk», «neger med øks», «neger og troll», «svær neger», «negerarbeid», «sultne negerbarn» og «skitten neger». Ordet er allment negativt ladet og nesten alltid brukt i sammenheng med kriminalitet og sex, sier Vatvedt Fjeld.

Ødelagt ord

Til tross for dette er det også språkforskere som mener neger er et nøytralt ord, blant andre Vatvedt Fjells forgjengere som språkkonsulenter i NRK. Selv er hun kategorisk i sine råd til NRK-medarbeidere i denne saken.

– Jeg sier at de gjerne må bruke ordet hvis det er relevant. Poenget er at det er det ytterst sjelden. Vi kan like gjerne kategorisere folk etter hårfarge eller øyenfarge. Eller etter hvor store mager vi har.

– Kan du tenke deg en sammenheng hvor det er relevant?

– Det måtte være hvis det eksplisitt dreier seg om hudfarger. For eksempel om å sole seg. Hvis neger bare ble brukt i slike sammenhenger, var alt i orden. Problemet er at ordet allerede er ødelagt og at vi derfor bør slutte å bruke det. Slik vi har sluttet å bruke ordet «åndssvak».

Ofte i aviser

Per Ivar Henriksbø skriver i Journalisten nr. 9 om sin colombianske venninne: «En aften over et måltid mat og noen øl spurte jeg henne hvordan hun liker å bli betegnet – som ‘morena’ (mørk/brunette på spansk) eller ‘negra’ (neger, svart)? Hun var klar på at ‘negra’ for henne slett ikke er negativt ladet, selv om ordet også i Latin-Amerika kan brukes i nedsettende øyemed.»

Vatvedt Fjell mener hun burde ha svart slik:

– Og hvordan liker du å bli betegnet – som «bleikfis» eller «kviting»? For skal vi kategorisere folk etter hudfarge, må det gjelde oss alle.

– Er journalister flinke til å unngå å bruke neger?

– Nei, det brukes mye i aviser. De fleste av mine eksempler er fra pressen. I NRK skjer det sjelden og hvis jeg har bidratt til det er jeg fornøyd.

Fortvilte forsøk

– Hva skal vi mene om amerikanske rapartister, som kaller hverandre for «nigger»?

– Det er et motkulturelt fenomen at de det gjelder forsøker å ta makta over ord – som homse. De fargede har makta i rapmiljøet, men det hjelper lite i verden utenfor. Jeg synes dette er fortvilte forsøk. Det er som når kvinner omtaler seg selv som «kjerringer» eller medlemmer av «hurpeklubben». Johan Golden omtaler seg selv som neger, men han er i realiteten halvt bleikfis. Jeg synes ikke dette er veien å gå.

Et tragisk eksempel er den såkalte Beheim-saken. De som jaget Arve Beheim Karlsen mot Sogndalselva, der han senere ble funnet død, skal ha ropt «drep negeren».

– Men han var indisk. Her ble neger brukt som et ord med allment nedsettende betydning, sier Ruth Vatvedt Fjeld.