Nisjekaos før presse­støtten deles ut – flere venter på avgjørelser om tidligere år

• Få nyhetsbrev fra Journalisten. 

– Vi kan ikke se at tilsynet har argumenter igjen for å nekte Samtiden produksjonstilskudd, meldte Samtiden-sjef Magne Lerø i sommer.

Lerø er én av nisjemedielederne som de siste årene har fått avslag fra Medietilsynet, men som har tatt kampen videre og klaget – opp til klageorganet Medieklagenemnda.

Det finnes flere av dem, og Lerø er ikke den som har ventet lengst.

Etter at nemnda i juni i år opphevet Samtiden-avslaget og sendte hele saken tilbake til Medietilsynet for ny behandling, ba Lerø tilsynet om «positivt svar innen 5. august», men når Journalisten stikker innom Samtiden-kontoret i Oslo i september har han ikke hørt noe mer.

Og i høst, som regel i oktober eller november, skal fordelingen av årets pressestøtte kunngjøres. Samtiden er blant søkerne i år også.

Flere saker i prosess

I slutten av august sendte Lerø brev til Kulturdepartementet med reaksjon på saksbehandlingstiden. Der påpeker han at kravet er at en publikasjon må drive ett kalenderår før en kan søke om pressestøtte. 

– Det er ikke meningen at må ha kapital for å kunne drive i flere år før en får svar på søknaden om støtte [...] Det er åpenbart at reglene bør forenkles slik at tilsynet ikke må bruke så mye tid og penger på å behandle en søknad, skriver redaktøren i brevet.

Dette mener Amedia-sjefen at Medietilsynet ikke forstår

Denne artikkelen er Journalistens forsøk på å oppsummere de uavklarte sakene Medietilsynet fremdeles har å hanskes med – kort tid før årets pressestøtte skal deles ut. Utfallet i de ulike klagesakene vil få betydning for hvordan flerfoldige millioner skal deles ut – og hvordan fremtidige søknader fra nisjemedier skal vurderes.

Noen av de pågående sakene ligger hos tilsynet selv, noe hos Medieklagenemnda, og noe hos Kulturdepartementet. 

Flere av problemsakene knytter seg til nisjemedier som Samtiden, Shifter, Altinget, iNyheter og Medier24.

Kastet ut avslaget til Samtiden

Samtiden, som ble kjøpt opp av Lerøs selskap Medier og Ledelse i 2022, fikk sitt avslag begrunnet med at de «dekker sin nisje for smalt», som Medieklagenemnda oppsummerte det da de fikk saken på sitt bord. Medietilsynet mente kulturtidsskriftet ikke oppfyller breddekravet for nasjonale nisjemedier. 

Vurderingen baserte tilsynet på en innholdsanalyse utført av Høgskulen i Volda (HVO).

Men nemnda er ikke enig med tilsynet i at metoden for å kartlegge bredden i allmenne nyhetsmedier kan brukes når det er snakk om nisjemedier. Metoden er innrettet slik at et nisjemedium som Samtiden aldri vil kunne være støtteberettiget, innvender de.

«Medieklagenemnda mener at en slik vurdering av et nasjonalt nisjemedium taper av syne det overordnede spørsmålet, nemlig om innholdet er demokratisk relevant», uttaler nemnda i konklusjonen der avslaget ble opphevet.

Sterk kritikk etter Shifter-avslag

En annen nisjeaktør som har en aktiv klagesak gående, er gründeravisa Shifter.

Shifter fikk avslag på flere pressestøttesøknader, den siste i 2023. Medieklagenemnda har opphevet også dette avslaget, og i ganske kraftige ordelag.

Nemnda reagerte på at nisjemediene Medier24 og Fiskeribladet, men ikke Shifter, vurderes til å ha tilstrekkelig tematisk bredde til å motta pressestøtte.

Opphever avslag – radbrekker Medie­tilsynets begrunnelse

«Basert på de opplysningene som nemnda har fått oversendt, mener nemnda at det foreligger en forskjellsbehandling av Shifter i forhold til andre søkere i ordningen», het det i konklusjonen fra nemnda.

Blant avslagsgrunnene var at Medietilsynet mente 70 prosent av Shifter-artiklene de vurderte, ikke kunne sies å være rettet mot allmennheten, fordi de inneholdt faguttrykk og begrepsbruk som gjør innholdet lite tilgjengelig for en allmenn leser.

Men nemnda var kritisk til hvordan tilsynet forsto vilkåret om «rettet mot allmennheten», og også hvordan allmennrettingen ble vurdert og avgrenset.

Ventet i snart to år

Det sto februar 2025 på kalenderen da nemnda konkluderte. Sju måneder senere, nå i september, opplyser Shifter-sjef Lucas H. Weldeghebriel at den hittil siste beskjeden fra tilsynet var at de skal sørge for å behandle saken ferdig i løpet av høsten i år.

Det har snart gått to år siden det påklagede avslaget ble sendt ut.

– Vi avventer behandlingen, uttaler Weldeghebriel diplomatisk til Journalisten.

Siden 2023, med en uavklart klage i prosess, har Shifter valgt å ikke søke pressestøtte på nytt verken i 2024 eller 2025.

– Vi har fått avslag flere ganger, og det tar tid og krefter å søke, forklarer Weldeghebriel.

• Les mer om Shifters kronglete vei mot statsstøtte i denne dybdeartikkelen.

Kampanjes klage hos departementet

En annen pågående saga er klagen fra mediebransjemediet Kampanje, som i fjor høst sendte en omfattende og advokat-forfattet klage på at konkurrenten Medier24 mottar pressestøtte.

Kampanje mente eierskapsstrukturen for Medier24 og søsteravisa KOM24, som ikke mottar pressestøtte, måtte bety at Medietilsynet måtte kreve tilbake alle pressestøtte­millionene Medier24 har mottatt siden 2020.

Siden den gang har tilsynet avslått å behandle klagen fordi de mente den kom for sent, noe Kampanje har klaget videre til Kulturdepartementet. 

Mener Medier24 har mottatt ulovlig statsstøtte i årevis

Allerede i april beklaget departementet tidsbruken i saken, men i løpet av sommeren kom en ny omdreining: da ba departementet Medietilsynet om å vurdere om Kampanje i det hele tatt har klagerett i saken.

13. august meldte avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten tilbake til departementet at Medietilsynet vurderte det til at Kampanje ikke har «rettslig klageinteresse» i saken.

I månedsskiftet august/september opplyste departmentet til Journalisten at det ikke er fattet noe endelig vedtak i saken. 

– Det er kommet ytterligere anførsler og nye omstendigheter i saken som departementet ønsker å hensynta i sin vurdering. Departementet avventer derfor merknader fra klagesakens parter, skriver fungerende avdelingsdirektør Tove L. Tennbakk.

Altinget – én avis eller seks?

Organiseringsform er stridstema også i saken der Altinget fikk avslag på sin pressesøttesøknad i fjor.

Medietilsynet mener Altinget gir ut seks nyhets- og aktualitetsmedier, noe som diskvalifiserer selskapet fra å motta pressestøtte. Selskapet sendte klage allerede i august i fjor.

Altingets syn er at de er organisert som én avis, og at de gir ut én avis som heter Altinget.

Mer enn ett år etter ligger klagen fremdeles hos Medietilsynet, og det er ikke avklart om avslaget omgjøres eller om det opprettholdes og dermed sendes til klagenemnda.

 – Vi synes klagen vår er god, og at den påpeker en del prinsipielle spørsmål ved ordningen. Vi har hatt fortløpende dialog med tilsynet, og forventer svar veldig snart, sier Østrem til Journalisten.

Også Watch Media fikk avslag på pressestøttesøknad i fjor, med henvisning til samme paragraf i regelverket som Altinget. De har ikke sendt klage, men er i likhet med Altinget blant søkerne også i år.

Inyheter: Venter i spenning

Helge Lurås-prosjektet Inyheter søkte også pressestøtte, og fikk avslag, i fjor.

Også her viste tilsynet til en innholdsanalyse utført av Høgskulen i Volda, og det var særlig siterings- og krediteringspraksisen i det alternative mediet som ble lagt vekt på i avslagsbrevet.  

Lurås sendte klage i slutten av oktober i fjor. I juni i år forfattet han «en liten anekdote» på eget nettsted om hvordan prosessen har sett ut. 

Der går det fram at tilsynet brukte nær åtte måneder, frem til 18. juni i år, før de bestemte seg for å opprettholde avslaget og foreta neste steg; sende saken til klagenemnda.

I mellomtiden har Inyheter sendt ny søknad på tilgang til årets pressestøttepott.

– Så får vi vente i spenning på om vi ender med å måtte klage på den også, skriver Lurås lakonisk i kommentaren sin.

– Ferdigstilles i høst

Journalisten har spurt Medietilsynet om nøyaktig status for sakene nevnt i denne artikkelen, og kommentar til saksbehandlingstiden.

– Medietilsynet har forståelse for at aktørene ønsker en så rask klagebehandling som mulig. Samtidig må vi sikre en grundig og forsvarlig saksbehandling, skriver Hanne Sekkelsten, som for øyeblikket er fungerende direktør for tilsynet.

Hun fortsetter:

– Status på klagene er at Kampanjes klage ligger til behandling hos Kultur – og likestillingsdepartementet og Inyheters klage ligger til behandling i Medieklagenemnda. Resterende klager er til behandling hos Medietilsynet, og vi kommer til å ferdigstille disse i høst.

LES OGSÅ:

Medietilsynet bekrefter: Må behandle flere avslag på nytt