Sosiale medier viktigere nyhetskilde enn TV i USA

Polaris Media og NWT Gruppen har inngått avtale om at Polaris Media kjøper NWT Gruppens eierandel på 20 prosent i Stampen Media, skriver Polaris i en pressemeldingen.

Kjøpesummen er 195 millioner svenske kroner. Etter kjøpet av VK Medias andel på 10 prosent i mars 2025, blir Polaris Media med dette eneeier av Stampen Media gjennom eierselskapet PNV Media.

– Siden vi gikk inn som felles eiere i 2019, har Stampen Media hatt en svært positiv utvikling. I dag er selskapet et ledende nyhetsmediekonsern med en sterk posisjon på den svenske vestkysten, hvor Göteborgs-Posten og 15 lokale og regionale aviser inngår, sier Per Axel Koch, konsernsjef i Polaris Media, i pressemeldingen.

– Samarbeidet med NWT i vårt felles eierskap har fungert svært godt, og jeg vil rette en stor takk til NWT for deres bidrag i Stampen Medias styre, sier Koch.

Victoria Svanberg i NWT Gruppen, legger til:

– Vi har kommet frem til at dette er et godt tidspunkt for oss å selge vår andel i Stampen Media. Vi er stolte og glade over å ha bidratt, sammen med Polaris Media og VK Media, til at Stampen Media i dag står sterkere enn i 2019. Jeg er overbevist om at den videre utviklingen som heleid selskap i Polaris Media vil bli vellykket

Da PNV-konsortiet gikk inn som eiere i Stampen Media, besto konsernet av seks abonnementsaviser, flere gratisaviser, utendørsreklame og distribusjon. I dag omfatter Stampen Media 16 abonnementsaviser og en distribusjonsvirksomhet. I 2024 hadde selskapet en omsetning på 1,2 milliarder svenske kroner, med et resultat (EBITDA) på 106 millioner kroner og en resultatmargin på 9 prosent.

Gjennomføringen av transaksjonen er betinget av godkjenning fra Inspektionen för strategiska produkter i henhold til svensk lov (2023:560) om granskning av utenlandske direkteinvesteringer (FDI-godkjenning).

NWT gikk nylig sitt planlagte partnerskap med Bonnier News Local godkjent av svenske konkurransemyndigheter.

Regjeringen vurderer å støtte etableringen av et nasjonalt Senter for kildebevissthet. Det kom frem da regjeringen i går la frem strategien for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, skriver prosjektgruppa bak senteret i en pressemelding.

Hvis senteret er en del av statsbudsjettet til høsten og at det vedtas i Stortinget, er planen at det blir etablert som en uavhengig stiftelse.

Den Norske Forleggerforening, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Norsk Presseforbund har allerede vedtatt at de ønsker å være blant stifterne. I tillegg har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) søkt Kunnskapsdepartementet om tillatelse til å gå inn som stifter.

Da vil Senter for kildebevissthet springe ut av aktører fra forlagsbransjen, frivillig sektor, mediebransjen og akademia.

– Det er virkelig bra at regjeringen ser viktigheten av å etablere et slikt kraftsenter mot desinformasjon. Nå håper vi at regjeringen sørger for gode rammebetingelser for senteret. Her går viktige samfunnsaktører sammen for å kunne jobbe på tvers av sektorer for å møte en av de største utfordringer vårt demokrati står overfor, sier administrerende direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen.

Senterets hovedoppgave skal være å fremme kritisk tenkning og kildebevissthet i møte med digitale informasjonskilder. I tillegg til undervisning, skal senteret være en pådriver for samarbeid mellom relevante kunnskaps- og forskningsmiljøer for å fremme ny kunnskap og forskning innen feltet.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, påpeker at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, men ikke tilstrekkelig alene:

– Vi oppfordrer regjeringen til å støtte dette brede initiativet for et senter for kildebevissthet. For oss har det vært avgjørende at et slikt senter må springe ut fra ulike sektorer i samfunnet, noe som gjenspeiles i de fire aktørene, sier Floberghagen.

Stiftelsen vil være avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.

Det var Faktisk.no som i et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i fjor foreslo at det opprettes et Senter for kildebevissthet, og som bygger videre på arbeidet som gjøres i det som i dag er skoleavdelingen til Faktisk.no, Tenk.

Siden oktober i fjor har en prosjektgruppe bestående av Helje Solberg (NRK), Øyvind Næss (VG) og Stian Eisenträger (Faktisk.no) arbeidet med å konkretisere planen. I tillegg har Deloitte gitt prosjektet pro bono-støtte med konsulenthjelp fra Helene Holand og Danat Tekie. Prosjektet har også fått økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen og Google.

Journalist og redaktør Mads Brügger lanserer onsdag boken «Det koster et mandat», som kaster nytt lys over skandalen rundt tidligere Moderaterne-politiker Mike Fonseca.

Ifølge Politiken bygger boken blant annet på et lydopptak, der det under et møte fremkommer at partileder Lars Løkke Rasmussen i 2023 tilbød Fonseca seks måneders lønn for å trekke seg fra Folketinget.

Bakgrunnen for møtet var avsløringen om at Fonseca hadde hatt et forhold til en 15 år gammel jente – et brudd på partiets interne etiske retningslinjer. Ifølge boken skal Fonseca ha avslått tilbudet, som også inkluderte psykologhjelp og krisehåndtering.

Moderaternes partisekretær Britt Bager, har ifølge Politiken hevdet at det var Fonseca selv som ønsket økonomisk kompensasjon, og hun avviser at partiet forsøkte å kjøpe hans mandat.

Avsløringene har skapt sterke reaksjoner i dansk politikk. Flere folketingspolitikere krever nå en gransking av om det kan ha skjedd et lovbrudd. Boken er utgitt av Frihedsbrevet, der Brügger selv er ansvarlig redaktør og administrerende direktør.

15 prosent av amerikanerne lytter til nyhetspodkaster, ifølge Digital News Report 2025 fra Reuters Institute for the Study of Journalism.

Amerikanerne topper dermed statistikken. På de neste plassene finner vi Irland og Danmark (13 prosent), og Østerrike, Sverige og Norge (11 prosent).

Fra de tradisjonelle mediene er det særlig The Daily fra New York Times og Up First fra NPR, som trekkes fram. De mest personlighetsdrevne podkastene, som The Joe Rogan Experience, Candace og The Tucker Podcast, blir imidlertid ofte konsumert som video.

I andre deler av verden har nyhetspodkaster dårlig fotfeste. I Spania og Argentina lytter kun fire prosent, mens tallet for Japan er tre prosent.

Eksperimentering har også vist at det er mulig å ta betalt for enkelte podkaster. The Economist har nå cirka 30.000 abonnenter som betaler fem dollar eller pund for tilgang til nyhetsmagasinets «podcast+»-pakke.

Topp nyhetspodkaster i USA:

1. The Daily
2. Up First
3. The Joe Rogan Experience
   
4. BBC Global News Podcast
5. MeidasTouch Podcast

Topp nyhetspodkaster i Norge:

1. Oppdatert
2. Forklart
3. Aftenpodden
4. Kommentert
5. Politisk Kvarter

Les om norske forhold her.

– «Gitar» er inne i sin siste måned som radioprogram, sier programleder Totto Mjelde i helgas episode av nettopp «Gitar» på NRK P13.

Musikkprogrammet med hardrock, metal og punk som fokus skal ha sin siste sending 28. juni.

På Instagram skriver Mjelde at han synes det er trist for alle som liker disse sjangrene at NRK ikke lenger har et tilbud for dem.

– Og ikke minst alle norske band som spiller den typen musikk som nå ikke har et sted på NRK å nå ut, skriver programlederen, som også leder «Stjernepose» på samme kanal.

Til høsten skifter hele P13 forøvrig navn og blir til NRK P3 Musikk.

– Vi ser tydelig at publikum er mer selvstendige når de velger hva de skal høre på og definerer seg ikke ut fra musikksjangre i like stor grad som før. Når publikum endrer hvordan de lytter og velger musikk, vil også NRK forandre seg. Dette gjelder i programtilbud, men det har også betydning for musikktilbudet og radiokanalene som helhet, sa musikksjef Mats Borch Bugge i pressemeldingen om omleggingen, der det også ble uttalt:

– Vi vil fortsette med mange av de sterke programmene du hører på P13 i dag.

– Det er positivt at regjeringen understreker betydningen av redaktørstyrte medier og kunnskap i befolkningen og at de også vurderer å gi tilskudd til et senter for kildebevissthet. Jeg er også positiv til at regjeringen vil styrke arbeidet for økt åpenhet i forvaltningen, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Hun kommenterer regjeringens strategi for økt motstandskraft mot desinformasjon, som kulturminister Lubna Jaffery la fram mandag.

– Men jeg er overrasket over at strategien er såpass vag på mange områder og ikke gir en enda tydeligere retning. Det er halvannet år siden vi ga innspill til denne strategien og jeg hadde håpet at strategien på flere områder kunne være langt mer konkret enn å bare oppgi at regjeringen skal vurdere ulike tiltak, skriver Nybø videre.

Nå er håpet hos redaktørforeningen at regjeringen kommer tilbake med konkrete bevilgninger som styrker de redaktørstyrte mediene og at de også gir støtte til et senter for kildebevissthet.

– Må komme penger på bordet

Også Helge O. Svela, daglig leder for Medieklyngen som blant annet via prosjektet Reynir jobber for å bekjempe nettopp desinformasjon, etterlyser konkretisering.

– Vi står i fare for å tape i kampen mot desinformasjon hvis vi ikke gjør mye mer, mye raskere. Det er positivt med en strategi, men det er ingenting verdt uten at det følges opp med handling. Nå må det komme penger på bordet, skriver Svela i en e-post.

Også Mediebedriftenes Landsforening, MBL, håper på konkrete tiltak og «ikke minst finansiering»:

– Strategien understreker medienes viktige rolle i motstandskraften og regjeringen sier at de vil styrke de redaktørstyrte mediene. Regjeringen fremhever at mediene er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon, og peker bl.a. på viktigheten av å stimulere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Det er bra. For å sikre at mediene kan utvikle og ta i bruk formater i lyd og levende bilder, slik de unge forventer, må momsfritaket bli plattformnøytralt. Dette må nå følges opp med konkrete tiltak, gjennomføring og ikke minst finansiering, sier MBL-direktør Randi S. Øgrey i en uttalelse sendt Journalisten.

– Forventer rask oppfølging

Norsk Journalistlag-leder Dag Idar Tryggestad uttaler at de deler medieministerens bekymring for unges synkende nyhetskonsum og er glade for at dette er førsteprioritet i den nye strategien.

– NJ har foreslått å øke innovasjonsstøtten til medier med 10 millioner kroner – øremerket tiltak rettet mot unge. Vi forventer rask oppfølging i neste fireårsperiode, og at det følger friske midler med, uttaler NJ-lederen, og legger til:

– Strategiens vekt på kildebevissthet, inkludert etablering av sentre for kildevurdering, er også i tråd med NJs innspill.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Det omtaler danske Journalisten.

Det er advokaten til advokat Nicolai Dyhr som nå har fått medhold i ankedomstolen Østre Landsret om krav på delvis adgang til materiale fra det journalistiske arbeidet med dokumentarserien.

Dyhr figurerer selv i serien, som en av advokatene som besøker kontoret der redaksjonen hadde satt opp skjulte kameraer.

Dyhrs advokat, som representerer Dyhr i saken der han kan miste advokatbevilgningen, har krevd innsyn i materiale for å kunne utføre sin forsvarergjerning.

Sjefredaktør Michael Nørgaard i dansk TV 2 sier til danske Journalisten at saken er prinsipiell og at TV 2 har bedt om tillatelse fra det såkalte Procesbevillingsnævnet til å anke saken til dansk høyesterett.

Mandag la kulturminister Lubna Jaffery fram regjeringens nye strategi mot desinformasjon på et arrangement på Pressens hus i Oslo.

Jaffery trakk blant annet fram medierelaterte tiltak rettet mot unge, styrking av Medietilsynet og innføring av EUs Digital Markets Act (DSA), som for øyeblikket er ute på høring.

«Styrkje dei redaktørstyrte media» er et eget kapittel i dokumentet. Der erkjennes det blant annet at medieøkonomien i Norge er under press, og at en svekket medieøkonomi kan gå ut over mediemangfoldet.

«Dei direkte mediestøtteordningane inngår i fireårige styringssignal som Stortinget vedtek. Neste periode gjeld for 2027–2030. Regjeringa vil i denne samanhengen vurdere kva nivå, innretning og fordeling dei direkte mediestøtteordningane skal ha», heter det i kapittelet.

Regjeringen vil også vurdere å gå inn for blant annet å styrke undersøkende journalistikk ytterligere (utover årets styrking av blant annet SUJO) og kompetansheving for journalister, samt jobbe videre for tryggere forhold for journalister.

• Se hele dokumentet på regjeringens nettsider.

Etter framleggingen deltok Jaffery på panelsamtale.

Der spurte ordstyrer, Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger, hva som konkret gjelder mediene i strategien, og fikk bekreftet at etterspurte grep som gjeninnført momsfritak for levende bilder eller økt pressesøtte ikke er del av tiltakene.

– Det må vi ta i ordinære prosesser. Men jeg hadde ikke sagt dette hvis jeg ikke hadde noen tanker om å gjøre noe i de fireårige styringssignalene, sa kulturministeren.

NTB innfører et nytt verifiseringssertifikat for bilder.

Med det nye sertifikatet kan NTB starte arbeidet med å digitalt signere sitt visuelle innhold.

«Det gjør det mulig for mediekundene og publikum å bekrefte innholdets opprinnelse og integritet. Målet er å gjøre verifiseringsarbeidet mer synlig og etterprøvbart – både for publikum og bransjekolleger», skriver NTB i en pressemelding.

– Dette er en milepæl i arbeidet vårt med å implementere teknologiske løsninger for verifisering, sier prosjektleder Erlend Aas i NTB.

– Vi har flere prosjekter på gang, som på sikt vil komme hele medie-Norge til gode.

Her er det første bildet i Norge som har fått det nye «verifiseringsstempelet»:

NTB er det første norske mediehuset, og nummer sju i verden, til å motta Origin Verified Publisher Certificate. Sertifikatet utstedes av International Press Telecommunications Council (IPTC) og er tilgjengelig for kringkastere, nyhetsbyråer og mediehus over hele verden.

Sertifikatet bekrefter identiteten til etablerte nyhetsaktører og beskytter mot etterligninger og misbruk.

Løsningen er kompatibel med C2PA, en åpen standard for sporing og verifisering av digitalt innhold.

C2PA er et samarbeid mellom medie- og teknologigiganter som BBC, AFP, Adobe og Microsoft.

– Vi gjør det vi kan for å sikre troverdigheten til alt vårt visuelle innhold. Men det viktigste ekthetsstempelet et bilde kan ha, kan ingen teknologi løse. Det er tilliten til den enkelte fotografens navn og arbeid, sier nyhetsredaktør i NTB, Christina Dorthellinger, i pressemeldingen.

Saudi-Arabias har henrettet journalisten Turki al-Jasser, melder Committee to Protect Journalist (CPJ)

De siste syv årene har al-Jasser vært fengslet.

– Det internasjonale samfunnets manglende evne til å levere rettferdighet for Jamal Khashoggi sviktet ikke bare én journalist; det oppmuntret de facto-hersker kronprins Mohammed bin Salman til å fortsette sin forfølgelse av pressen, og i dag har enda en saudisk journalist betalt prisen, sier CPJs programsjef Carlos Martínez de la Serna i en pressemelding.

Al-Jasser skrev ifølge CPJ om sensitive temaer, inkludert kvinners rettigheter, den arabiske våren og korrupsjon. Han bidro til den nå nedlagte saudiske avisen Al-Taqrir og sin personlige blogg mellom 2013 og 2015.

Mens han var fengslet, skal al-Jasser ha blitt nektet tilgang til juridisk representasjon og sin familie, og skal angivelig ha utholdt flere former for fysisk og psykisk tortur, skriver CPJ.

Journalistorganisasjonene skriver videre at den har kontaktet den saudiske ambassaden i USA for å få en kommentar til al-Jassers henrettelse, men har ikke mottatt noe svar.

Viljam Brodahl (30) er fast ansatt som redaksjonssjef i Avisa Oslo etter å ha vikariert i stillingen i halvannet år, skriver mediehuset i en pressemelding.

Brodahl kom til AO som journalist rett etter lanseringen for snart fem år siden. Han har tidligere jobbet i Aftenposten og NRK.

Brodahls forgjenger Margrethe Miljeteig var først ute i fødselspermisjon. Deretter gikk hun inn i et vikariat på Innholdsutvikling hos Avisa Oslos eier Amedia, og det er nå klart at dette engasjementet blir til fast ansettelse.

NJ-klubben i P4 er i mål med årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

Klubbleder Aylin Forsethlund beskriver det som et oppgjør betydelig over frontfagets ramme som i år er på 4,4 prosent.

Oppgjøret innebærer 4,5 prosent økning i fastlønn for alle, minimum 34.000 kroner, samt blant annet økt minstelønn.

På fredagens styremøte i Norsk Presseforbund valgte forbundet nytt styre og arbeidsutvalg, melder de på sine nettsider.

Det er Nordlys-redaktør Helge Nitteberg som går inn som ny styreleder for neste periode, etter å ha fungert som styreleder siden februar da Hege Fagerheim fratrådte.

Disse utgjør resten av styret:

Harald H. Rise, MBL, nestleder

Margrethe Håland Solheim, NJ

Dag Idar Tryggestad, NJ

Tora Bakke Håndlykken, NR

Randi Øgrey, MBL

Per Brikt Olsen, Fagpressen

Aslak Sommerfelt Skretting, Norsk Lokalradioforbund

Vibeke Fürst Haugen, NRK

Olav T. Sandnes, TV 2

Kenneth Andresen, Viaplay

Magnus Vatn, Warner Bros. Discovery

Axel Walø, Magasin/MBL

Vararepresentanter:

Pål Hellesnes, NJ

Reidun Kjelling Nybø, NR

Lene Eltvik Vinfeld, MBL

Pernille Børset, MBL

Ingrid Nergården Jortveit, Fagpressen

Tomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser

Per Arne Kalbakk, NRK

Karianne Solbrække, TV 2

Marte Svarva, Viaplay

Ulf André Andersen, Magasin/MBL

Styret er utnevnt for perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2027.

Styreleder Nitteberg, nestleder Harald H. Rise og styremedlem Margrethe Håland Solheim utgjør arbeidsutvalget i forbundet.

Dagen-redaktør Tarjei Gilje går over til jobb som redaksjonssjef i Vårt Land, melder sistnevnte avis selv.

Som redaksjonssjef skal han bidra som lederskribent og kommentar fra avisas bergenskontor. Han skal også ha ansvar for oppfølging av avisas eierskap i magasinene Strek og Agenda 3:16, samt jobbe med videreutvikling av avisa.

– Gilje er en kommentator med en tydelig verdiforankring, som samtidig evner å skape tillit og bli lyttet til også av dem som står et annet sted. Det er en kombinasjon som blir stadig viktigere, sier sjefredaktør Bjørn Bore til egen avis.

Sanna Drogset Børstad (38) blir ny ansvarlig redaktør i Bladet, skriver eier Polaris Media i en pressemelding.

Hun vil i løpet av høsten overta jobben etter Jon Håkon Slungård som har vært konstituert redaktør.

– Sanna har en erfaringsbakgrunn som er midt i blinken for å bekle en slik stilling. Hun er stjørdaling, med solid erfaring som journalist og som redaksjonell leder. Vi er godt fornøyde med at vi får inn en slik kapasitet i Bladet, sier styreleder Henning Johansen i pressemeldingen.

Børstad har tidligere vært journalist i Nidaros, journalist og vaktsjef/frontsjef i iTromsø, redaktør i VOL, og de siste årene har hun vært ansvarlig redaktør i Stjørdals-Nytt.

Hun har medie- og journalistutdanning fra Amsterdam, Aarhus og NTNU.

– Det er viktig for den videre utviklingen av Bladet å få inn en som Sanna som har mange års redaksjonell erfaring fra ulike mediehus både utenfor og innenfor Polaris Media. Hun er ambisiøs, lokal og faglig sterk. Hun har de beste egenskapene for å lede Bladet videre og er et valg vi er godt fornøyde med og som det skal bli spennende å følge i fortsettelsen, fortsetter styrelederen.

Påtroppende redaktør Børstad legger til:

– Jeg gleder meg til å komme i gang med jobben i Bladet. Det er en offensiv og dyktig redaksjon, som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med fra innsiden. Her er det mye veldig godt som vi skal bygge videre på, for å fortsette å lage ei god lokalavis.

Kringkastingsprisen vart i dag delt ut til Ingrid Halstensen, mangeårig sportsjournalist i TV 2, skriv Kringkastingsringen i ei pressemelding.

Prisvinnaren har vore i TV 2 Sport i 15 år.

«Det dialektnære og fargerike språket hennar gjer sportssendingane endå meir levande, og det gode humøret smittar over på både sjåarar og kollegaer», heiter det i pressemeldinga.

Kringkastingsprisen blir delt ut av Kringkastingsringen kvart år.

Styret i Kringkastingsringen er jury for prisen, og prisen har vore delt ut sidan 1978.

Prisvinnaren får eit diplom og eit kunstverk, i år laga av biletkunstnaren Erlend Wiggen Bliksrud.

12 klager får full behandling på det siste møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU) før sommeren. Fem av klagene blir avgjort bak lukkede dører.

To av klagene er fra Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne – mot henholdsvis TV 2 og Bergens Tidende. Begge klagene er knyttet til omtale av boka «Partiet», som de to ga ut i fjor høst, mens de jobbet som politiske journalister i Dagbladet.

Skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame i VG, blir tema også på dette møtet.

• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot TV 2
• Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot Bergens Tidende
• Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg mot VG
• Lars Helge Jensen mot Ságat
• Rune Hogstad mot Telemarksavisa
• Tore Rasmussen, Legatum mot Utrop
• Meløy kommune mot Avisa Nordland
• NN mot Se og Hør
• NN mot iFinnmark
• NN mot Sør-Varanger Avis
• NN mot iFinnmark
• NN mot Finnmarken/iFinnmark

Hele Gazastripen er uten internett og fasttelefonlinjer etter at den siste hovedfiberforbindelsen har blitt ødelagt, skriver den palestinske telekommunikasjonsmyndigheten torsdag.

I tillegg til at livsviktige tjenester som nød- og helsehjelp blir utilgjengelig, sliter også internasjonale medier med å få kontakt med journalistene sine.

Det omtaler blant andre VG, som selv opplyser at de ikke har klart å nå journalisten de samarbeider med i området siden tirsdag morgen.

Den eneste muligheten til å kommunisere ut er nå for de få som har tilgang på såkalt e-sim, et digitalt SIM-kort for telefonen, skriver avisa.

Hamar Arbeiderblad og daværende redaktør Katrine Strøm, som ble saksøkt for ærekrenkelser etter en kritisk sak om et robotgressklipperfirma, er nå rettskraftig frikjent.

En anke til Høyesterett har blitt forkastet, etter at også lagmannsretten nektet anken på tingrettens frikjennelse fremmet.

– Det er helt som forventet etter henholdsvis tingrettens og lagmannsrettens grundige avgjørelser. Nå er frifinnelsen av Hamar Arbeiderblad rettskraftig, uttaler advokat Jon Wessel-Aas, som har representert avisa og redaktøren gjennom saken.

Dermed har rettsprosessen, som Journalisten først fortalte om i februar 2024, kommet til veis ende.