En av disse kan bli Årets netthode

Da det ble avslørt at det var kulturminister Lubna Jaffery som skjulte seg i Maskorama-kostymet «Hybelkaninen», klarte ikke Journalisten å dy seg.

Kunne spor av deltakelsen skjule seg i offentlige dokumenter?

Vi sendte innsynskrav til kulturdepartementet om all kontakt mellom ministeren/departementet og NRK som knyttet seg til Maskorama-deltakelsen, samt om innsyn i Jafferys kalender.

Svaret kommer fra kommunikasjonssjef Simon Solholm Stjern:

– Dette er ikke en sak for forvaltningen. Departementet har derfor ingen dokumenter knyttet til Jafferys deltakelse i Maskorama.

Jaffery skal ikke ha hatt noen kontakt med NRK, kun direkte kontakt med produksjonsselskapet, skriver Stjern, som samtidig avslører at Jaffery totalt, inkludert deltakelse på Maskorama-direktesendingen, la noen få timers innsats i stuntet.

– Statsråden opplyser videre at hun anslagsvis har benyttet 6 til 7 timer til forberedelse og gjennomføring. Hun har i tillegg hatt sporadiske møter med en sang-coach innimellom på sin fritid, skriver kommunikasjonssjefen.

Også da Journalisten i 2022 krevde innsyn i Maskorama-deltakerne fra NRK, havarerte den antatt vanntette planen.

Arbeidet fortsetter.

Det gjennomsnittlige totalopplaget for fagmedier økte med 39.321 eksemplarer fra året før, til et totalopplag på 3.168.090 eksemplarer.

Det melder Fagpressen på sine nettsider. Tallene ble lagt fram under Fagpressedagen i Oslo denne uka.

Tallene inkluderer papir, komplett og digitalt opplag.

– Nesten 3,2 millioner i totalopplag – det er en kraftig påminnelse om at godt redigerte fag- og nisjemedier virkelig betyr noe, sier administrerende direktør Per Brikt Olsen i artikkelen.

I et nylig intervju med Journalisten fortalte Fagpressens ledere om hvordan de jobber for at norske fagmedier skal lykkes med digitale overganger.

Amedia mener Medietilsynets mediestøtteutredning som ble lagt fram onsdag, viser at dagens ordninger er utdatert, og ber regjeringen sørge for at de kommende mediepolitiske styringssignalene for de neste fire årene speiler en digital medievirkelighet.

– Produksjonstilskuddet ble i sin tid utformet for en medieøkonomi som ikke lenger finnes. I realverdi står ordningen fortsatt på 1994-nivå, samtidig som antallet mottakere har økt med nær 45 prosent, skriver Marte Ingul, konserndirektør i Amedia, i en e-post til Journalisten.

– Det betyr at den reelle støtten per avis svekkes år for år. Når norsk presse står midt i sin mest omfattende digitale omstilling, må statens virkemiddelapparat understøtte avisene i deres utvikling, ikke bremse den, fortsetter hun.

Amedia retter også sterk kritikk mot Medietilsynets vurdering av inntektene fra deres felles digitale abonnementsløsningen +Alt. Ingul omtaler dagens praksis som en «straff» for mediehus som får nye digitale inntekter.

– Dette er ekte brukerinntekter, ikke «herreløse penger», slik tilsynet i praksis legger opp til.

Konsernet problematiserer også tilsynets forslag om å innføre minstekrav på tre faste redaksjonelle årsverk, eksklusive frilansere.

– Etter vårt syn går Medietilsynet for langt i å regulere hvordan uavhengige redaksjoner skal se ut. Dette utfordrer redaktøransvaret og griper inn i organisasjonsfriheten.

Ingul understreker også betydningen av et plattformnøytralt momsfritak, som hun beskriver som det viktigste enkelttiltaket for å sikre digital publisering og fri journalistikk.

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak er tvingende nødvendig og det viktigste enkelttiltaket for å sikre oppslutningen om fri redaktørstyrt journalistikk.

Hun legger til:

– Lik behandling av journalistikk i skattepolitikken og i regelverket for direkte støtte er ikke særbehandling, men investering i demokratiets digitale infrastruktur, i hele Norge, for neste generasjon.

NRKs profilerte utenriksredaktør, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, får visse endringer i sine oppgaver.

Det får Journalisten bekreftet av fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen får i korte trekk et mer overordnet ansvar for utenriksjournalistikken, uansett hvor i NRK-systemet den produseres, samtidig som han blir mindre involvert i den daglige driften av utenriksavdelingen. Han skal få bruke mer tid på å være synlig som kommentator i NRKs egne nyhetsflater og på å uttale seg til andre medier.

Endringene er en tydeliggjøring av hvor viktig utenriksjournalistikken er for NRK nå og i tiden framover, påpeker både Hammerstad og Falkenberg Mikkelsen selv.

– Der utenriksredaktøren tidligere har vært organisert under fagredaktør, legges nå rollen under nyhetsdirektør og blir mer linjeoverskridende og rettet mot både fag-, direkte- og program-linjene våre, sier Hammerstad, og legger til:

– I en urolig verden med kompliserte nyhetshendelser og større krav til å forstå disse hendelsene, blir Sigurds kompetanse enda viktigere å bruke i nyhetsflatene våre.

Samtidig får utenriksavdelingen en redaksjonsleder med spesielt ansvar for å følge opp NRKs korrespondenter. Laurie MacGregor er allerede i gang i rollen.

– Også hverdagen til korrespondentene blir stadig mer komplisert og krevende, og det er avgjørende med en god rigg for å følge dem opp både redaksjonelt, menneskelig og strategisk, sier Hammerstad.

Falkenberg Mikkelsen sier selv til Journalisten at han er glad for grepene som gjøres.

– Det tydeliggjør hvor viktig utenriksjournalistikk er for NRK som allmennkringkaster, og samtidig tar vi i enda større grad vare på de vi sender på ansvarsfulle oppdrag rundt i verden for NRK.

– For egen del ser jeg veldig fram til dette. Denne rollen gir en mye bedre mulighet til å holde bedre oversikt over utenriksjournalistikken vår, som produseres i store deler av nyhetdivisjonen. Jeg får også bedre tid til faglige diskusjoner og prioriteringer, og kan bidra raskt som kommentator.

Endringen åpner også for mer kildekontakt for utenriksredaktøren, som selv har lang fartstid som utenriksjournalist og korrespondent:

– Jeg har ambisjoner om å treffe mer av det utenrikspolitiske miljøet i Norge, og også forhåpentligvis komme meg mer ut for å treffe kilder i utlandet, avslutter Falkenberg Mikkelsen.

Breakingkonferansen vender tilbake i 2026, med en ny prisutdeling som skal hedre årets beste breakingjournalistikk.

Det kommer frem i en pressemelding fra Medieklyngen.

Konferansen arrangeres 4. mars i Bergen.

– Tilbakemeldingene fra den første Breakingkonferansen var utrolig inspirerende, sier Medieklyngens daglige leder Helge O. Svela i pressemeldingen.

NRK er igjen partner, og fungerende nyhetsdirektør Kathrine Hammerstad understreker behovet for en egen faglig arena:

– Breakingjournalistikken er vår førstelinje – en grunnleggende del av journalistikken i en urolig tid med høyt nyhetstrykk. Å være raske med verifiserte fakta og forklaring ved store nyhetshendelser blir både mer krevende og desto viktigere fremover. Etter suksessen i 2025 ser vi tydelig at dette er et fagfelt som trengte sin egen arena. Vi gleder oss til å samle bransjen igjen i 2026, sier hun.

Programmet for 2026 er utvidet med blant annet KI-bruk, verifisering i sanntid og de menneskelige sidene av breakingarbeid.

– Vår ambisjon er å lage et program som treffer både de som jobber på nyhetsdesken når det smeller, og de som håndterer breaking ute i felt. Vi skal gi konkrete metoder, verktøy og refleksjoner som gjør journalister enda bedre rustet til å levere når tempoet er på sitt høyeste, sier Simon Solheim, som til daglig er redaksjonsleder for breaking i NRK og faglig leder for programkomiteen.

Nytt av året er Breakingprisen, som skal løfte frem både enkeltprestasjoner og laginnsats.

Prisene deles ut i fire kategorier, med mulighet for særskilte hederspriser. Redaksjoner inviteres til å sende inn bidrag.

Prisene deles ut samme kveld på Kulturhuset i Bergen.

Etter tre år i streik avslutter journalistene ved Pittsburgh Post-Gazette konflikten med aviseieren Block Communications. Det melder Columbia Journalism Review.

Totalt 26 ansatte har stemt for å gå tilbake i jobb etter det som har vært USAs lengstvarende avisstreik.

Avgjørelsen kommer etter at en føderal ankedomstol blant annet slo fast at Post-Gazette har brutt arbeidsretten. Retten pålegger avisen å gjeninnføre den tidligere tariffavtalen, dekke økte helseutgifter for de ansatte og gjenopprette 40-timers uke.

– Torsdag var en strålende dag. En av de viktigste i Newspaper Guild of Pittsburghs historie, sier fagforeningsleder Andrew Goldstein til CJR.

Post-Gazette mener derimot at dommen kan true avisens videre drift, og varsler anke.

«Dette øyeblikket representerer en eksistensiell trussel ulikt noe vi har stått i før», skriver avisen i en uttalelse til CJR.

Streiken har vært preget av langvarige rettsprosesser, og de streikende journalistene har i mellomtiden fortsatt publisert saker i streikeavisen Pittsburgh Union Progress, som ble etablert da konflikten startet i 2022.

Tirsdag kunne VG fortelle at tidligere manager for Durek Verrett, Simon Valvik, er hyret inn av Märtha Louise for å kartlegge presseoppslag det siste halvåret. Målet er å identifisere saker som kanskje kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Tidsintervallet er ikke tilfeldig, da foreldelsesfristen for å klage inn saker til PFU er på nettopp et halvt år.

Handler om prosess

Valvik sier til Journalisten at han manuelt har gått gjennom nærmere 3000 saker, og bekrefter at han har funnet noen saker han mener er potensielt presseetisk utfordrende.

– Så er det å legge dette frem for oppdragsgiver, og vurdere hva vi har og hva vi kunne tenke oss å gå videre med, sier Valvik.

Han ønsker ikke å si hvor mange saker det dreier seg om, eller hvilke mediehus som har produsert artikler han mener er presseetisk problematiske.

– Det handler vel så ofte om prosess enn om trykkede saker. Metoden, dialog med mediehus og journalistene, sier Valvik om hva slags type saker som potensielt kan klages inn.

– Ingen krigserklæring

En god ting med pressens selvdømmeordning er at man faktisk kommer i dialog med mediehusene, understreker Valvik overfor Journalisten.

– Det er et signal om at vi følger med og gjør løpende vurderinger. Det er ingen krigserklæring. Tvert imot mener jeg på generelt grunnlag at man har mye igjen for å ha god dialog med mediehusene.

Tiden vil vise hva sakene blir til, men det viktigste signalet de sender er at det finnes saker de ser på som presseetisk problematiske, og som de ønsker å se litt nærmere på, avslutter han.

Jan M. Moberg har sagt opp stillingen i Teknisk Ukeblad etter 16 år i mediehuset, skriver Medier24.

Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør fram til mars i fjor.

– Etter noen måneder i tenkeboksen har jeg bestemt meg for å slutte i TU Media. Mitt ønske om å gjøre noe annet har vokst over tid. Jeg rekker jo «en karriere til», skriver Moberg i en e-post til de ansatte gjengitt i Medier24.

Etter å ha gått av som ansvarlig redaktør har Moberg jobbet som teknologiredaktør, kommentator og programleder for podkasten «Teknisk sett».

Adresseavisen omorganiserer redaktørgruppen og oppretter to nye lederroller, skriver Medier24.

De to nye rollene er produkt- og etikkredaktør samt stabssjef. Samtidig fjernes én eksisterende rolle – prosjektredaktør.

Nåværende nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik går inn i den nye stillingen som produkt- og etikkredaktør.

Ny nyhetsredaktør skal lyses ut, skriver Medier24.

Prosjektredaktør Sondre Mikal Alvær blir ny stabssjef. Han får ansvar for kompetanse, rekruttering, organisasjonsutvikling og beredskap.

Prinsesse Märtha Louise har engasjert PR-medarbeider Simon Eriksen Valvik til å gjennomgå medieomtale fra det siste halvåret for å identifisere saker som kan klages inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver VG.

Valvik bekrefter overfor avisen at han gjør arbeidet på oppdrag fra prinsessen.

– Foreløpig har jeg gjort en kartleggingsjobb på de siste seks måneder for å se hva som kan være relevant for å gå videre med til PFU, sier han til VG.

Ifølge ham er flere saker vurdert som potensielt presseetisk problematiske.

Valvik mener gjennomgangen kan bidra til bedre dialog med både PFU og redaksjoner.

– Bakgrunnen er at vi opplever at det er saker som er presseetisk problematiske, og det er på høy tid at dette flagges, sier han.

Han vil ikke kommentere hvilke konkrete saker som kan bli gjenstand for klage, men opplyser at funnene nå tas videre til oppdragsgiver.

Søndag kunne Journalisten fortelle at David Stenerud går av som redaktør for ABC Nyheter. Ansvarlig redaktør Espen Udland i ABC Startsiden, som ABC Nyheter er en del av, kan i dag fortelle at Svein-Erik Hole midlertidig overtar det operative ansvaret for redaksjonen.

Hole ble ansatt i ABC Startsiden i stillingen som transition editor for cirka ett år siden, og Stenerud har rapportert til Hole.

Udland kan også fortelle at ABC Startsiden er i mål med nedbemanningsprosessen. Fem personer har fått innvilget frivillig sluttpakke i ABC Nyheter. Av disse skal én person erstattes.

Redaksjonen skal etter nedbemanningen bestå av 11 årsverk. Udland opplyser videre at strategien om å begynne å ta betalt for deler av innholdet ligger fast.

Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Landslaget for lokalaviser har sendt et felles innspill til Medietilsynet i forkant av tilsynets kartlegging av NRKs rolle i mediemangfoldet.

Organisasjonene slår fast at en sterk offentlig allmennkringkaster er nødvendig, men understreker samtidig at dette ikke må gå på bekostning av støtteordninger til kommersielle medier.

De tre organisasjonene peker på behovet for en grundig vurdering av hvordan NRK påvirker konkurransen i mediemarkedet, og for å sikre at allmennkringkasterens uavhengighet ikke svekkes.

Det trekkes særlig fram som problematisk at kulturministeren både er regulerende myndighet og utøver rollen som NRKs generalforsamling. Forslaget om grunnlovfestet redaksjonell uavhengighet løftes fram som et nødvendig vern mot politisk og eiermessig innblanding.

Medieorganisasjonene advarer også mot politisk press på redaksjonelle beslutninger.

«Vi vil på det sterkeste advare mot politisk innblanding i hvordan NRK og andre mediehus utfører sitt oppdrag og minner om lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier (medieansvarsloven og Redaktørplakaten).»

Organisasjonene mener NRK fortsatt må prioritere samarbeid med særlig små og konsernuavhengige medier.

«For at delingen skal styrke mangfoldet, må den bidra til å styrke den enkelte redaksjons evne til å drive egen journalistikk», heter det i innspillet.

Mediebedriftenes Landsforening har sendt egen innspill.

51 år gamle Markus Holmer, som døde av hjerteinfarkt helt i innledningen av innspillingen av TV4s realitykonsept «Berget», hadde ikke bestått kanalens helsekontroll og hadde potensielt livstruende høyt blodtrykk.

Det kommer fram i en minidokumentar SVT har publisert om dødsfallet, der det også fortelles om et brev fra ni av produksjonens medarbeidere med kritikk mot sikkerhetsarbeidet rundt produksjonen.

Ifølge SVT erkjenner kanal- og innholdsdirektør Fredrik Arefalk nå at det lå en type kommunikasjonssvikt bak at Holmer likevel fikk delta, samtidig som han understreker at egen utredning viser at sikkerhetsteamet på stedet gjorde en god innsats.

Innspillingen av «Berget» ble avbrutt, og konseptet ble til slutt avlyst i Sverige. I Norge har samme konsept blitt produsert for TV 2 under navnet «Vokteren».

Institutt for journalistikk (IJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) lanserer i 2026 pilotprosjektet «Ny kollega», skriver partene i en pressemelding.

Modellen, som har vært en suksess i Sverige, skal gi journalister med flerkulturell bakgrunn en vei inn i norske redaksjoner og styrke mangfoldet i bransjen.

Bakgrunnen for satsingen er blant annet en fersk rapport fra Fritt Ord og Retriever, som avdekker skjevheter i hvem som slipper til i offentligheten. Menn med nordiske navn dominerer både som kilder og journalister.

– Timingen er god når vi sammen med bransjen kan teste en konkret modell som har stor suksess i Sverige. Det er nå en felles forståelse av at mangfold ikke er pynt, men en forutsetning for god journalistikk. Prosjektet «Ny kollega» gir journalister med flerkulturell bakgrunn en reell mulighet til å bidra, og norske redaksjoner får bedre representasjon i journalistikken og økt kompetanse på kjøpet, sier IJ-leder Siri Skaalmo i pressemeldingen.

Prosjektet innebærer rekruttering, opplæring og praksisplasser for deltakere. IJ utvikler undervisningsopplegget etter modell av START-programmet, med vekt på presseetikk, journalistikk og redaksjonskultur. I Sverige har mange av deltakerne endt med faste jobber i mediehus som SVT, Bonnier News og Schibsted.

MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey oppfordrer norske redaksjoner til å delta:

– Nå har vi en unik anledning til å gjøre ord til handling – i fellesskap.

Hun legger til:

– Vi trenger flere stemmer og erfaringer inn i redaksjonene, og «Ny kollega» gir både struktur og kvalitetssikring til dette arbeidet.

Prosjektet får økonomisk støtte fra Nordisk ministerråd, og IJ opplyser at dialogen med norske mediehus allerede er i gang.

En ny undersøkelse utført av YouGov for Kampanje viser at Subjekt-redaktør Danby Choi er landets mest kjente redaktør.

Hele 56 prosent av de 1004 spurte kjenner til Choi, ifølge Kampanje.

På listen over kjente redaktører følger Finansavisens Trygve Hegnar tett med 52 prosent, mens Vebjørn Selbekk (Dagen), Gunnar Stavrum (Nettavisen) og Gard Steiro er også med på topp fem.

Ifølge Per Ståle Ekrov i YouGov er den samlede kjennskapen til norske redaktører «oppsiktsvekkende lav».

Undersøkelsen viser at kjennskapen til Choi har økt markant fra i fjor. Choi har vært profilert i flere debattprogrammer og underholdningsprogrammer, blant annet «Skal vi danse».

Samtidig scorer Choi lavere på tillit enn flere av sine kolleger. Bare 25 prosent av dem som kjenner ham oppgir høy eller svært høy tillit. Høyest tillit har Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, der 65 prosent svarer at de har stor tillit til henne.

New York Times-kommentator Ezra Klein får økt oppmerksomhet for sin mulige politiske innflytelse i Det demokratiske partiet, melder Axios.

Flere kilder hevder Klein har hatt private samtaler med potensielle presidentkandidater som Kamala Harris, Gavin Newsom og Wes Moore.

Ifølge Axios har Kleins analyser og råd hatt konkret innvirkning på politiske valg, blant annet ved at demokratiske senatorer fulgte hans anbefaling under en langvarig budsjettkonflikt. Klein skal også ha holdt en lukket briefing for senatorene under partiets sommerretrett.

Kleins deltakelse på et partisk arrangement har skapt debatt internt i New York Times. Avisens talsperson opplyser at Klein deltok for å promotere sin bok, og at redaktøren ble informert i forkant. Tidligere sjefredaktør Jill Abramson sier til Axios at det er en uklar linje grense journalistikk og politikk, men at hun ikke mener Klein har overskredet denne.

Samtidig uttrykker demokratiske rådgivere bekymring for at Klein har fått stor påvirkning i partiet, som ønsker å vinne tilbake arbeiderklassen.

Ezra Klein har foreløpig ikke kommentert saken, skriver Axios.

Journalist og forfatter Michael Wolff avviser kritikken som har oppstått etter at Kongressen offentliggjorde flere e-poster han sendte til Jeffrey Epstein.

I e-postene fremstår det som om Wolff gir Epstein råd om hvordan han skal håndtere blant annet spørsmål fra mediene.

I Daily Beast-podkasten «Inside Trump’s Head» sier Wolff at e-postene må forstås som en del av arbeidet med å få tilgang til en unik kilde. Han kaller korrespondansen «flau», men understreker at journalistrollen til tider krever at man tilpasser seg kilder for å få innsyn.

– Spilte jeg en rolle? Later jeg som? Ja. Det er det en journalist, en forfatter i en slik situasjon gjør, sier han i podkasten.

Ifølge Wolff var målet å få frem nye opplysninger om forholdet mellom Epstein og Donald Trump. Han understreker at Epstein var «et monster», men at kilden samtidig hadde viktige ting å si.

Wolff mener metoden ligner tilnærmingen han brukte under arbeidet med Murdoch-biografien «The Man Who Owns the News».

– Hvis du så e-postene jeg delte med Rupert Murdoch, ville jeg også vært flau over dem, sier han.

BBCs håndtering av en feilaktig redigert Donald Trump-tale utviklet seg til en full krise etter at styret aktivt stoppet nyhetsledelsen fra å publisere en tidlig beklagelse, skriver New York Times.

Redaksjonelle ledere, inkludert nyhetsdirektør Deborah Turness, hadde allerede 4. november godkjent en uttalelse som erkjente feilen i Panorama-programmet.

Ifølge avisen ble uttalelsen blokkert av styremedlemmer som mente responsen burde være bredere og mer selvkritisk. Særlig politisk oppnevnte medlemmer, blant dem tidligere rådgiver for Det konservative parti, Robbie Gibb, skal ha motsatt seg språkbruken Turness ønsket.

Resultatet ble at BBC forble taus i sju dager mens kritikken eskalerte og beskyldninger om institusjonell slagside fikk bre om seg, skriver avisen.

Den langvarige stillheten bidro til å forsterke kontroversen, og både generaldirektør Tim Davie og Deborah Turness trakk seg før BBC omsider svarte.

– Mens feil er blitt gjort, vil jeg være helt tydelig på at anklagene om institusjonell bias er feil, uttalte Turness i sin avskjedsmelding.

Først 10. november, dagen etter at lederduoen trakk seg, sendte BBC-styreleder Samir Shah et svar til en parlamentarisk komité, der han beklaget en feilvurdering i redigeringen av Panorama-programmet.

Trump har i ettertid truet med å saksøke BBC.

Begjæringen fra forsvarerne til Marius Borg Høiby, om en midlertidig forføyning som kunne stanse salg av boka «Hvite striper, sorte får», ble ikke tatt til følge, melder VG fredag.

I stedet må Borg Høiby betale 460.000 kroner i sakskostnader til Aschehoug AS, og 70.500 kroner til Den Norske Forleggerforening, skriver avisa.