NRK felt for bruk av skjult mikrofon
NRK Brennpunkt ble felt for brudd på god presseskikk i den såkalte mikrofon-saken med Fagforbundets Jan Davidsen og Senterpartiets Åslaug Haga.
Tirsdag 23. august viste NRK Brennpunkt programmet «LO ved kongens bord». Programmet handlet om fagbevegelsens angivelige innflytelse på en mulig kommende rødgrønn regjering. I programmet intervjuet NRK en rekke personer, deriblant Senterparti-lederen Åslaug Haga.
På et tidspunkt under produksjonen hadde Haga en privat samtale med lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen. Haga hadde da på seg en trådløs mikrofon fra NRK, men var ikke klar over at NRK fortsatt gjorde opptak. NRK valgte, til tross for sterke protester fra Davidsen og Haga, å sende utdrag av samtalen mellom de to.
Fagforbundets leder Jan Davidsen har klaget NRK inn for PFU på fire punkter. For det første klager han over at det urettmessig er benyttet skjult mikrofon. Dernest klages det over at Åslaug Haga og han selv først i ettertid ble gjort oppmerksom på opptakene og at de derfor heller ikke fikk anledning til å gi tilsvar i samsvar med god presseskikk. Videre klages det over at NRKs journalist benyttet det som betegnes som overrumplingsjournalistikk ved at Davidsen midt under et intervju blir forelagt utskrift av det hemmelige opptaket. Endelig klager Fagforbundet på at NRK har utlevert upublisert materiale fra opptaket til VG.
Pressens Faglige Utvalg er kommet til at NRK Brennpunkt har brutt god presseskikk. Kjennelsen er klokkeklar på alle de tre første punktene, mens PFU ikke tar stilling til spørsmålet om eventuell utlevering av upublisert materiale til VG siden påstand her står mot påstand.
Sak av offentlig interesse
Pressens Faglige Utvalg mener Brennpunkt-programmet om forholdet mellom fagbevegelsen og den mulige trepartiregjeringen var av stor offentlig interesse. Utvalget mener NRK var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de metoder LO brukte for å skaffe seg innflytelse i forhold til en mulig ny regjering.
Utvalget viser på generelt grunnlag til det presseetiske hovedprinsippet om å opptre åpent og med klare premisser i det journalistiske arbeidet, og at skjulte metoder bare skal brukes i unntakstilfeller. I det påklagede tilfellet mener utvalget det ikke kan være tvil om at det dreier seg om skjulte opptak, i den forstand at klageren åpenbart ikke var klar over at samtalen ble tatt opp. Slik sett kan det ikke ha noen betydning om NRK først i etterkant ble klar over at opptaket var gjort.
Når det gjelder klagerens anførsel om at NRK har utlevert upublisert materiale til VG i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.6, står påstand mot påstand. Utvalget kan derfor ikke ta stilling til dette klagepunktet.
Må baseres på tillit
Trådløse mikrofoner har gitt fjernsynsjournalistikken nye muligheter til å komme tett på ulike aktører i samfunnslivet. Dette åpner for å gi seeren innblikk i saker og situasjoner som det ellers er vanskelig å dokumentere. Premissene for slike opptak må være basert på et tillitsforhold mellom den som godtar å bli utstyrt med en trådløs mikrofon, og den som gjør opptakene. Når et slikt tillitsforhold er opprettet, må ikke tv-stasjonen, etter utvalgets mening, operere på en måte som gjør at man avlytter fortrolige samtaler fra rom hvor det er åpenbart at de involverte ikke kan ha grunn til å tro at opptak skjer.
Når man, slik som i det påklagede tilfellet, får tilgang til slikt avlyttet materiale, må man ha særdeles vektige grunner for å bryte premissene ved å publisere opptaket. En publisering vil slik sett være i strid med Vær Varsom-plakatens punkt. 3.3, hvor det heter at det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.
Skjult mikrofon kun i unntakstilfeller
Publiseringen av opptakene må også vurderes nøye opp mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.10, der det heter at skjult kamera/mikrofon bare skal brukes i unntakstilfeller, og der det forutsettes at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Utvalget mener temaet for programmet var av stor offentlig interesse, men registrerer at opplysningene som framkom i den fortrolige samtalen mellom klageren og Senterpartiets leder i hovedsak var kjent fra tidligere, og ikke tilførte tema vesentlig ny informasjon. NRK har derfor opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10 ved å ha gjennomført skjulte opptak, og publisert deler av dette opptaket.
Utvalget vil også legge vekt på de signaler NRK sender ut til medvirkende i tv-dokumentarer når redaksjonen velger å publisere opptak av samtaler som er fanget opp av NRKs mikrofoner i rom der kamerateamet ikke var til stede. Når redaksjonen velger å publisere slike opptak, er det viktig at de medvirkende blir gjort oppmerksom på det før sending. Utvalget registrerer at Brennpunkt-redaksjonen har gjort dette i en konfronterende form, der de skjulte opptakene blir presentert for intervjuobjektet mens kamera går. PFU mener at slike metoder unntaksvis kan aksepteres. Men forutsetningen er også i en slik sammenheng at det som er grunnlaget for konfrontasjonen, er opptak som er av en vesentlig samfunnsmessig betydning.
Far og sønn
Behandlingen av klagen mot NRK Brennpunkt i Pressens Faglige Utvalg illustrerer da også mange nære og tette bånd i norsk presse. NRK Brennpunkt-journalisten er Anders Børringbo, framtredende tillitsvalgt i NRKJ-systemet.
PFUs faste saksbehandler Kjell Børringbo er journalistens far og måtte såldes gi saken til en av sine kolleger og fratre saksbehandlingen på grunn av inhabilitet. PFUs kjennelse tyder i hvert fall på at det ikke hjelper stort å ha en far i PFU-sekretariatet. Men det er det neppe noen som har trodd heller.
