NRK-inngrep: – Et blindspor vi håper kan legges til side

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Dette er en argumentasjon allmennkringkastere møter i mange europeiske land, sier Olav Nyhus, juridisk direktør i NRK, til Journalisten.

Han snakker om oppfatningen om at NRK, og andre offentlig finansierte kringkastere, ødelegger for mulighetene til kommersielt drevne medier og oversvømmer markedet med åpne nyheter og andre tilbud.

Erna tror på begrensning

Høyre-leder Erna Solberg ble spurt om temaet da hun nylig stilte opp i Journalisten-podkasten «I veska til», og svarte at Høyre er opptatt av at NRK ikke skal konkurrere på andres arenaer.

Solberg tok til orde for at det er mye nettinnhold NRK kanskje ikke burde drive med.

– Der må være en klar og tydelig grense. Det må være mulig for alternativene, som ikke er skattefinansiert, å ha inntektskilder, sa statsministerkandidaten.

Rapport: Kan være helt motsatt

Solberg er ikke den eneste politikeren i Europa som har løftet tanken, og blant annet i Finland har allmennkringkasteren fått pålagt restriksjoner for hvordan nettnyheter skal utformes.

Argumentasjonen om at allmennkringkastere skaper en «crowding out»-effekt er bakgrunnen for at EBU, den europeiske kringkastingsunionen, satte analyseselskapet Oliver & Ohlbaum Associates på saken.

NRKs juridiske direktør ser med glede på funnene i rapporten som kom tidligere i sommer, og det er forståelig, når dette er hovedkonklusjonene:

• Studien finner ingen bevis for at offentlige allmennkringkasteres ressursbruk på nyheter fortrenger inntekter til de kommersielle. Tvert imot finner de tegn på sammenheng mellom høy ressursbruk hos de offentlige og økte inntekter for de kommersielle.
• Høy rekkevidde for nettnyheter fra offentlige kringkastere reduserer ikke rekkevidden til nyheter fra de kommersielle utgiverne. Også her ses tegn til positiv heller enn negativ effekt; «crowding in» i stedet for «crowding out».
• Tilbudet fra offentlige kringkastere har ikke negativ innvirkning på betalingsviljen for nyhetsstoff.

– Blindspor

– NRK erkjenner og har stor forståelse for at mediene står i svært krevende tider. Samtidig mener vi at et fokus på å begrense NRKs tilbud ikke er et godt svar på dette, men snarere kan være negativt for utviklingen. Og det synes vi denne rapporten underbygger, sier Nyhus.

Bakgrunnsmaterialet for analysen har vært både nasjonale og internasjonale studier av mediemarkedet, også Medietilsynets rapport om NRKs bidrag til mediemangfoldet fra 2021, forteller han.

– Journalistenes spørsmål kommer fra venstresiden

Bestillingen kom fra en organisasjon for nettopp de offentlige kringkasterne, men Nyhus peker på at analyseselskapet er velrennommert og også tar oppdrag for flere private mediebransjeaktører, samt at rapporten har blitt gjenstand for gjennomgang av to uavhengige og anerkjente akademikere innen medieøkonomi (Robert G. Picard og Vardges Levonyan).

Nå håper Nyhus at diskusjonen kan skifte kurs:

– NRK er helt enig i at det må arbeides aktivt for å styrke rammevilkårene for redaktørstyrte medier i Norge hvis vi skal opprettholde et mediemangfold, noe som er en forutsetning for et sunt demokrati, sier Nyhus, før han legger til:

– Men begrensninger for NRK mener vi er et blindspor som vi håper kan legges til side.

Ny norsk rapport underveis

Samtidig er Medietilsynet i gang med en ny gjennomgang av problemstillingen.

Inn mot de neste fireårige styringssignalene for mediepolitikken, som skal gjelde fra 2027, har kulturdepartementet bedt tilsynet lage en ny rapport om hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet og hvordan NRKs virksomhet påvirker konkurransesituasjonen i mediemarkedet.

Metoden og datagrunnlaget skal være den samme som i utredningen fra 2021, for å gjøre rapportene sammenlignbare. Analyseselskapet Oslo Economics er hyret inn til arbeidet.

Nyhus forteller at NRK forventer å få spørsmål, og er klare for å bidra.

– Venter dere i spenning før en sånn rapport?

– Vi kommer til å lese rapporten som kommer med interesse, men vi er ikke bekymret for den, avslutter direktøren.