Om å bli bedt om å gjøre noe vi allerede gjør

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert på ABC Nyheter.

Husker du den scenen fra «Hotell i særklasse», der Basil Fawlty har fått beskjed av kona Sybil om å henge opp et elghode på veggen? Han plundrer og plages der han strekker seg oppe på en stol. Og så ringer telefonen og han må ned igjen, og bort til resepsjonen for å ta den. Så er det kona som ringer for å minne ham på at han må henge opp elghodet.

Omtrent så frustrerende oppleves det i dag å motta et ras av likelydende eposter fra palestinavenner, med budskapet: «SETT FOLKEMORDET I GAZA PÅ FORSIDEN NÅ!»

Vi gjør jo det! Forferdelighetene på Gaza er på forsiden! De har vært på forsiden i en måned. Hele tiden.

Folk som bidrar i denne epost-kampanjen er oppriktig engasjerte mennesker. Det er et viktig engasjement. Det dør sivile, en stor andel av dem barn, i tusentall som følge av Israels krig etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober.

Ingen er upåvirket av dette. Heller ikke redaktørene som er mottakere av epostene. Få er så eksponert for inntrykk, bilder og tekst, fra Gaza som journalister. Krigen i Midtøsten har satt alt annet i skyggen, til og med krigen i Ukraina.

Så er det medias oppgave å verifisere. Vi skal være sannhetssøkende. Det er også vår oppgave å balansere og forklare. Mens bombene regner over Gaza. Og hele veien mottar vi klager og insisteringer fra palestinavenner, og israelvenner, med en åpenbar forventning om at vi skal dekke krigen som om vi var var på deres side. Men nyhetsjournalistikken tar ikke side.

Den observante leser har likevel fått med seg at flere medier har tatt stilling for våpenhvile, på lederplass eller i kommentarer fra redaktører. Det har også vi.

Men vi går ikke med på forestillingen om at vi underdekker den ene eller den andre siden. Vi kan alltid bli bedre, men det finnes ingen slik intensjon.

Som mennesker er journalister som de fleste andre. Terrorhandlingene i Israel preget oss, og preger oss. Barn som dør på Gaza går inn på oss.

På jobb handler det likevel om nyhetene. Skulle vi være aktivister, var vi ikke lenger journalister.

LES OGSÅ:

«Kan ikke sitte stille»: 317 mediefolk har signert opprop